Carpe diem…

Tåka blir tettere utenfor vinduene.  Grå og tung omkranser den Drømmehuset vårt.  Det er nesten så jeg kjenner den krype inn under huden.  Men jeg nekter å ta tungsinnet og alt det gråe ta overhånd. Du har krøpet frem fra pelspleddet  La oss finne på noe gøy, sammen.
Vi trenger det. Å gjøre noe sammen. Du og jeg.

Så vi tar med oss hundene og drar på stranda. En grå novemberdag mens tåka ligger tett drar vi to på stranda. Vi liker oss der – i november. Vi har stranden for oss selv, og glade hunder kan løpe fritt. Jeg plukker kvister med røde bær. De skal lyse opp på trammen. Spre farge i en grå november. Jeg liker farger. Rød er en glad farge, en sterk farge.

På veien hjem spanderer du kaffe. På Cirkle K. Vi har med kopp. Deilig kaffe-latte varmer ei frossen kjerring.

Hjemme steiker vi speilegg. Lager lunsj sammen. Du og jeg. Holder rundt hverandre. Ser smilet i øynene dine.  Det gode smilet.  Det smilet som smeltet hjertet mitt en gang – for lenge siden.

4 kommentarer
    1. Kjerringer og grå gubber passer godt sammen. Når de får tenkt seg om. Som oftest er det de grå gubbene som må tenke seg om. Eller kanskje ikke?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg