I dag da vi var i byen kjøpte jeg meg en bukett med tulipaner og gåsunger. En skikkelig vår-bukett. Om det fremdeles ligger nok av snø ute så kan jeg skape vårstemning inne. En fargerik tulipanbukett bidrar til det.
Kjøpte og noen perleblomst-løk. De har vi plassert i en klar glassvase. Her kan de stå og langsomt sprette ut og lage vårstemning. Ikke noe er vel mer vår enn å se blomster som spretter frem.
Kjøpte og en ny, stor potteskjuler til Monstera planten min. Den trengte litt bedre plass, og måtte og flytte ned fra plassen sin på skjenken. I karnappvinduet får den rikelig med sol, og har god plass til å utfolde seg.
Med litt nye vårplanter i stua og Monsteraen frem i lyset ble det straks litt mer vårstemning. Man skal ikke se bort fra at det kan ha gunstig virkning på humøret til kjerringa og.
Bildet ble tatt for et par dager siden da det fremdeles var rim på trærne. Jeg bruker det bare for å illustrere at jeg har kommet meg ut i dag. Dusja har jeg og, så nå er det nesten bare velstand!
Tok og en tur til byen og fikk handlet masse. Både blomster, og påfyll av smertestillende. Bedre å knaske litt piller enn å ikke klare bevege seg på grunn av smerter sa en jeg kjenner som er lege til meg. Han vet jeg hater å ta smertestillende.
Så i dag er jeg rimelig fornøyd med meg selv og alt jeg har fått utrettet. Ja, jeg kjenner ryggen nå, men nå skal jeg bare ha litt lunsj så kan jeg snart ta en liten strekk mens jeg venter på middagen.
I går hadde jeg mer enn nok med meg selv og ryggen min og holdt meg langt unna tastatur og blogg etter morgeninnlegget. Vil jo ikke fremstå som en som klager, og i går var det stakkars, stakkars meg. Nei la meg kaste meg over toppbloggerne før jeg synker ned i selvmedlidenhet. Jeg synes nemlig skikkelig synd på meg selv nå. Det er ikke bra. Jeg tror man kan “tenke seg syk”, altså at ryggen blir vondere jo mer jeg fokuserer på at den er vond. Tanken min er da at jeg og kan “tenke meg frisk” ved å fokusere på alt mulig annet enn ryggsmerter. Jeg har smurt på Voltarol og tatt et par piller. Det får holde.
Toppbloggerne ja. Det er mye vær i nord og vest. Det har blåst bra her og i natt. Ja til å være på østlandet. Mildværet kom i går, snøen smeltet så vi hørte det klukke og renne med smeltevann. I går kveld da Yngste Sønn kom fra jobb regnet det. Mulig det er glatt ute i dag? Nattefrost på smeltevann og regn kan fort bli glatt.
Væromslag! Der har vi det! Det er sikkert derfor ryggen er så vond. Blir nok bra hvis vi får det høytrykket jeg har hørt de melder om. I løpet av dagen er jeg nok sprek som en gyngehest igjen.
Jeg klarer å blogge. Knotte ned noen ord, og holder ikke bare bloggen kunstig i live. Der det er liv er det håp har jeg hørt. Dette går nok den rette veien.
I dag er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Blomkålsuppe. Det er kanskje ikke min yndlingssuppe, men jeg liker å bli servert. Og når middagen er overlatt til Gubben vet jeg det blir bra.
Tar med et matbilde jeg. Ikke akkurat blomkålsuppe, men mer for å illustrere at det fremdeles er nok av ukesmenyer på bloggtoppen.
Mens jeg i går syntes bloggtopplista hadde en mengde bra innlegg er jeg ikke like positiv i dag. Nei, det har ikke noe med ryggen min å gjøre. Jeg hadde enda mer vondt i ryggen i går. Jeg mener at når folk skriver om MGP finalen i forrige uke, ja så er det liksom gammelt nytt. Det innlegget burde ha kommet for mange dager siden. For eksempel på søndag. Da hadde du vært dagsaktuell. Nå er MGP for lengst over.
Hva hadde bloggtopplista vært uten strikketøy og mat? Og slal man vise frem genseren en har strikket må en jo illustrere det med 10 bilder av seg selv I den genseren samt 6 bilder av genseren uten modell inni. Merker meg og at det ikke er noen bilder med strikketøy under arbeid….
Og så var det nok en ukemeny. Sukk.
Tror kanskje jeg hadde hatt gått av å oppleve noe annet enn Drømmehuset og Hønefoss snart. Pakket kofferten, tatt med meg Gamle Gubben Grå og dratt av sted. I det minste en dagstur. Vi hadde noen slike turer i fjor. Til Bøkeskogen og til Halden. Lette etter våren. Det skal ikke så mye til…. Leker litt med tanken. Men kanskje vente til jeg ser at ryggen er bedre. I går hadde den ikke holdt til stort mer enn å sitte i bilen og knapt det. Kanskje ikke sette meg større mål enn å få tatt en dusj, og handle mat. Vi får se.
Ser på turbilde og leser turbeskrivelse inne hos Vibbedille. Jegtror ikke akkurat den turen hadde vært noe for meg nå. Den skråningen tror jeg ikke hadde vært noe hverken for knærne, ankelen og ryggen min. Men det kunne friste med en gåtur et annet sted enn her på feltet. Lurer virkelig på hvor glatt det er rundt om kring. Og hvor god ryggen egentlig er. Virker fin nå, men er jo relativt “dopa”. Ei god venninne sa en gang at det var greit å ha en dag å komme seg på innimellom når ryggen er vrang. Jeg pleide å være borte fra jobb de dagene jeg knapt klarte å gå. Så fort jeg gikk sånn noenlunde var jeg på plass på jobb igjen. Så kanskje jeg ikke skulle legge ut på den store ekspedisjonen akkurat i dag?
Godt å lese at Doc og Dask har det litt på samme måte. Hun føler og at det gror mose på henne. I grunn dekkende beskrivelse for hvordan jeg føler det og. Felles skjebne gir trøst.
Nei nå må jeg slutte å synes synd på meg selv. Det finnes folk som har det langt verre enn meg!
Og helt på toppen av bloggtoppen troner et innlegg om fiskesuppe…. For ei suppe, spør du meg.
Jeg virkelig våknet her jeg satt med tekopp og tastatur når jeg klikker meg ìnn på innlegget til Mors middag Har hun vvirkelig brukt gresshopper til mat slik jeg foreslo i innlegget Kjerringa er stum av beundring? Hun rydder jo matskapene der nede i syden før hun setter snuten hjemover. Er vel ikke overraskende om hun skulle støte på en gresshoppe eller tre. Overskriften tyder på at hun har blitt både modig og trendy. Insekter kommer jo for fullt.
Jonas var modig i fjor høst og utnevnte ei ung kvinne som justisminister. Dag 1 i stillingen møtte hun i Kongsberg etter at en mann hadde gått rundt og drept flere med pil og bue. Hun klarte illdåpen med glans! Jeg klarer ikke heller å huske at hun har tråkket alvorlig galt i noen andre saker i sitt fagfelt. Ja annet at hun er ung og kvinne og ikke oppfører seg som en middelaldrende mann. Som andre på sin alder er hun blant annet på Tictoc. Og det er vel der feilen ligger. Verken Jens Christian Hauge, Inger Louise Valle, Mona Røkke, Anne Holt, eller de fem justisministerne fra Frp som fulgte hverandre i rask rekkefølge var på Tictoc. De fem fra Frp var det mye rart med, men de var i det minste ikke på Tictoc. De nøyde seg med å utvise asylbarn, komme med rasistiske uttalelser, lyve og få en mengde mistillitsforslag mot seg. Men, de var ikke på Tictoc. De hadde ikke lastet ned kinesiske apper på tjenestetelefon og gitt kineserne fri tilgang til rikets sikkerhet i den grad den er lagret på telefonen. Ja hun har gjort noe dumt. Burde vært ærlige og lagt seg flatere. Men i listen over justisministere som har gjort dumme ting er i grunn relativt lang. Hun er i godt selskap. Enig med Strikkekjerring På tide media finner noe nytt å skrive om.
Ikke noe nytt fra hun som bare holder bloggen kunstig I live.
Er litt usikker på om det var så smart av meg å rose Allan så opp i skyene som jeg har gjort I et par innlegg. Jeg tror det har gått til hodet på han. Han sammenligner seg med ingen ringere enn Hemingway!!! Synes hans blogging er så viktig at han ikke burde blitt forstyrret av bloggerfruen med ønske om at han for eksempel skal vaske kattedoen. Vel Allan, Hemingway hadde i løpet av sitt liv fire koner. Det kan tyde på at Hemingway-hustruene ikke var så fornøyd med skribentens deltakelse i samlivet. Så muligens det kan lønne seg å vaske den kattedoen i det minste til du får en nobelpris eller to.
Synes det ér mange bra innlegg på toppbloggerne I dag og klikker meg gjennom to innlegg med ukemenyer uten å miste humøret.
I dag er det skikkelig fint vær het. Varmegrader og sol. Burde komme meg ut Vi får se. Jeg har hatt utrolig vondt i ryggen i natt og er godt dopa ned på smertestillende. Sikkert glatt ute nå som snøen smelter. Jeg får vurdere litt mer utover dagen. Det var ei tøff natt, og jeg er sliten I dag.
Rydde burde jeg og gjort. Hadde planer om å ta klesrommet nede i kjelleren eller biblioteket denne uka. Så langt har den planen gått dårlig. Gamle Gubben Grå ryddet riktignok den store skohylla i klesrommet. Jegvfant ut at jeg hadde flere vintersko enn jeg husket. Bra! Burde kanskje funnet ut det tidligere i vinter. De jeg kjøpte til jul viste seg å fungere best som slkøyter, slik at jeg har brukt joggesko når jeg ikke har kunne bruke piggstøvlene.
Så klikker jeg meg gjennom de siste innleggene mot toppen. Bursdagshilsen som rører og selvsagt et matinnlegg på topp. Håper alle fikk med seg mitt matinnlegg i går. Jeg skal etter planen lage middag også i dag. Ksnskje husker jeg ig i dag å ta bilde.
Mat er jo det som gir klikk, og i dag husket jeg å ta bilde av middagen før den var spist opp. Den observante leser vil se at jeg har startet å spise, men heldigvis konkluderte jeg på at jeg var blogger i tide.
Retten heter Spicy scampi med kålsalat og avokadokkrem. og det må jeg si med en gang, den avokadokremen var fantastisk god! Oppskriften fant jeg i VG Helg for 28. Januar i år.
Jeg begynte med å marinere scampi i en marinade bestående av 1ss paprikapulver, 1ts løkpulver, 1 ts hvitløkpulver, 1 ss sriracha og 4 ss olivenolje. Det sto råe scampi, men siden Gamle Gubben Grå hadde kjøpt kokte brukte jeg det. Mulig det ble litt mere med løkpulver. Det gikk litt surr med ss og ts akkurat der. Rekene lå i marinaden en times tid.
Rødkålsalaten er laget av 1/2 rødkål, saften av en lime, 1 ss honning og 1/2 ts sesamolje.
Avokadokremen og det var den som gjorde hele måltidet for meg, er laget av e potte koriander med stilk, 1,5 dl gresk yoghurt, 0,5 dl olivenolje, 2 modne avikadoer, saften av 1 lime, 2 ts hvitvinseddik, 1/2 ts salt og 50 g spinat som kjøres sammen med en stavmikser til en jevn og irrgrønn krem.
Reker kål og det vi døpte den grønne guffa ble servert på tortillalefser. Det skulle vært limebåter ved siden av, men de glemte vi.
Godt! Spesielt den avokadokremen. Eller sammensetningen. Kålsalaten gjorde kanskje litt lite av seg, men bidro til metthetsfølelse og at magen fikk litt å arbeide med. Relativt raskt å lage og gjør seg på bilder.
Hm, Stina har visst ennå ikke kommet seg etter 30 års dagen. Intet nytt derfra.
Skroller meg og raskt gjennom oppskrift på hjemmelagde hamburgere. Jeg er mett etter middagen i går ennå. Tortillalefser med crispy poteter, reinsdyrskav og soppstuing. Mulig jeg deler oppskrift senere, men bilde ble det ikke. Fotografering blir fort glemt når klokka er nærmere 22 før maten er ferdig.
I går var det møte i Hovedutvalget og Rødt arrangerte et åpent møte om strømpriskrisa. En engasjerende ettermiddag og kveld, og dermed sen middag. Mitt nye liv er rolig forhold til slik jeg levde før, jeg har mye fritid. Samtidig kjenner jeg at det gjør godt. Jeg rekker å hente meg igjen mellom slaga. Er sliten I dag. Godt å slippe å stresse ut døra før det lysner av dag.
Fortsatt ikke noe nytt fra hun som bare holder bloggen I gang. Likevel ligger hun på en tiende plass, forstå det den som kan.
Folk reiser til sol og sommer. Det høres unektelig litt fristende ut. I går gikk jeg fra rådhuset til sentrum uten piggsko. Det gikk greit, men med nok av issvuller føltes det som risiko-sport. Jeg vet jeg er blitt rimelig pysete når det gjelder vinterføre, men jeg orker ikke mer titan nå.
I innlegget Kjerringa er stum av beundring.kåret jeg Allan til fremtidig bloggkonge. Mulig det har gått litt til hodet på den prominente toppbloggeren, for selv om han gir meg hederlig omtale så det holder i dette innlegget, så er det vel litt for mye forlangt at vi leserne og undersåtter skal vippse han appanasje? Han burde vel heller forsøke seg på å kreve inn skatter slik som småkongene gjorde i gamle dager. Som politiker vet jeg at det å snakke om økte skatter eller økte godtgjørelser til oss selv fort gjør at populariteten synker.
Klikker meg så gjennom den ene ukemenyen etter den andre mens jeg gjesper litt. Vi skal ha noen spicy scampi og rødkålsalat til middag. Det er jeg som er kokk også i dag, så får vi se hvordan det går med fotografering. Om jeg husker det i dag.
Gud hvor jeg gjesper! Mulig jeg kunne trengt en slik energidrikk. Det er noe jeg aldri drikker. Tror heller jeg tar en strekk på sofaen etterpå. Som sagt, lite planer for dagen og kroppen er sliten. Har sovet lite i natt. Kroppen værker i diverse ledd og slitte deler.
Først på fjerde plass på bloggtopplista fant jeg et innlegg som jeg fant interessant. (Jeg begynner på det innlegget som ligger over meg på lista og jobber meg oppover). Det var innlegget til Doc og Dask Jeg visste ikke at det fantes armbånd mot kvalme. Interessant.
Og innlegget til Doc og Dask var vel og det jeg fant mest interessant på bloggtopplista I dag. Ja bortsett fra all den rosende omtalen inne hos Allan. For på toppen er det en bursdagshilsen og karbonade med løk.
Så treffes de to igjen når de er i 50-åra. “I går hadde jeg en utrolig deilig middag med en praktfull amaronevin..” Slik innledes samtalen denne gangen.
De to møtes igjen tretti år senere. De er nå i 80-åra. Nå innledes samtalen slik:”I dag morges hadde jeg en utrolig deilig avføring…..”.
I går var jeg på kafé sammen med en bekjent. Ja hun er noen år eldre enn meg. Plutselig satt hun og snakket om avføring mens jeg satt der og koste meg med kaffe-latten min. Jeg tenkte: “Hjelp, nå er jeg virkelig blitt gammel! Her sitter jeg og koser meg med en kaffekopp og hyggelig prat om avføring.”
Jeg tror det haster med å få orden på eldreomsorgen her i kommunen. En kan jo risikere å bli bruker før en vet ordet av det. Lurer forresten på om mine medpolitikere i Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd og i kommunestyret forstår at når vi snakker om morgendagens eldreomsorg så er det vår egen fremtid vi planlegger. Det er mange av politikerne som er langt eldre enn meg.
Hei Brit! Håper alt er bra med deg og at jeg kontakter deg via messenger 🙂 Jeg er tilbake i Norge og skal introdusere Fujifilm mammografi og røntgen til Norge. Mitt spørsmål i dag er; skal du til ECR? Eller vet du om noen du jobber med skal dit? Jeg skal etterhvert hilse på flere potensielle kunder i Norge, men tenker at du er en bra begynnelse 😀 Klem A
Denne meldingen mottok jeg i går. Avsender er ei som gikk i kullet mitt på Radiografhøgskolen for over 30 år siden. Hadde jeg fått denne meldingen da jeg levde mitt gamle liv, det livet jeg elsket, hadde jeg sikkert visst om noen som skulle på ECR, en internasjonal kongress, og kanskje til og med noen som arbeidet med mammografi. Jeg hadde svart raskt og effektivt på meldingen og i grunn ikke tenkt så mye mer på den i en travel hverdag. Nå har den gnaget i bakhodet i hele dag.
A er to år yngre enn meg, men dog en dame på godt over 50. Hun har fått en ny spennende stilling. Jeg, jeg er liksom på vei ut av arbeidslivet. Gammel og utslitt.
Jeg svarte at jeg ikke arbeidet som radiograf lengre og ikke hadde kontakt med radiografmiljøet. En trenger liksom ikke brette ut livet sitt i all sin elendighet til mennesker en knapt har sett på tretti år.
Neste melding lot ikke vente på seg.
Ah intressant. Er du heltidspolitiker 😉
Heltidspolitiker, tenker jeg og gir fra mg et lite sukk. Hadde det enda vært så vel. Og sånn i teorien kunne jeg jo vært det. Hadde Rødt gjort et brakvalg i Buskerud i forrige stortingsvalg og fått inn to representanter hadde jeg kunne smykket meg med tittelen Stortingspolitiker. Hadde jeg gått fra det livet jeg elsket og til en stilling som Stortingsrepresentant hadde jeg nok ikke følt på den samme nederlagsfølelsen. Men Rødt fikk ikke inn en eneste representant fra Buskerud. Det var nære på, og da hadde jeg i det minste vært første vara til Stortinget. Men neida. Ikke noe spennende politikerrolle på meg.
Så forklarte jeg at jeg måtte gi meg på grunn av helsa. Hver gang jeg sier eller skriver det føler jeg på nederlagsfølelsen. Jeg ville så gjerne ha fortsatt.
Svaret lar ikke vente på seg nå heller
Usj…skjönner at det ikke er så gøy, men sånn som arbeidslivet er nå så blir jo dere som står i frontlinjen utslitt.
A har arbeidet med salg og lignende de siste 12 årene. Sikkert hatt en slitsom jobb med mye reising. Men det er likevel annerledes enn å arbeide i et helsevesen hvor ressursene er holdt på et minimum og det kommet stadig nye krav om å arbeide smartere, løpe fortere. Godt å se at det er en forståelse for det.
Hun har rett, tenker jeg. Det er ikke rart jeg ble utslitt, og når jeg kjenner etter er det ikke det kjøret det var de siste årene jeg lengter tilbake til.
I media har vi i det siste lest mange advarsler om at helsevesenet er i ferd med å knele. Både spesialisthelsetjenesten på sykehusene og kommunehelsetjenesten ute i omsorgsboliger, sykehjem og hjemmetjenesten. Det kommer ikke som en overraskelse. Det er grenser for hvor mye smartere vi kan jobbe hvor mye raskere vi kan løpe. Det har ikke manglet på advarsler fra oss som har representert de ansatte i styrer, arbeidsgrupper drøftinger og forhandlinger. Vi har sagt tydelig fra, men til døve ører.
Når helsevesenet nå er i ferd med å knele er det en varslet katastrofe. De som har forsøkt å varsle har ikke ropt høyt nok til at det har nådd gjennom glavalag med ledelse eller gjennom veggene til styrelokalene. Politikere og andre som bestemmer har ikke evnet å høre, eller de har ikke villet. De har bare fortsatt med mantraet løp fortere, jobb smartere.
Til vi har kommet dit vi er i dag. På kanten av stupet. Selv Helseministeren har gitt opp. “Planlegg alderdommen deres sjøl” er hennes svar på utfordringene hun har fått ansvaret for å løse.
Har merkelig nok klart å karre meg opp på en 14. plass i dag. Det er nok Rekeburgeren som gjorde susen.
I går var det samefolkets dag. Det bar veldig mange medier og også blogg preg av. Der innlegget i så henseende som engasjerte meg mest var innlegget om Duodji Her lærte jeg mye.
Jeg skrev ikke noe innlegg om samefolkets dag. Jeg følte at jeg ikke hadde så mye å bidra med. Jeg skulle ønske jeg kunne mer om samisk kultur og samenes historie.
Jeg blir litt spent når jeg ser Mors middag deler bilder av gresshopper. Vil hun putte de i gryta? Det å spise insekter er jo det nye, og noe vi kommer til å gjøre mer av i fremtiden. Larvesuppe er helt greit i følge Yngste Sønn som har spist det i Korea. Jeg er åpen for det meste, men har så langt ikke latt meg friste av insekter som mat. Heldigvis tror jeg Mors middag også nøyde seg med fotografering. Det kom ingen oppskrift på stuet gresshopper, men helt sikker kan vi vel ikke være.
Stina har ikke kommet seg etter 30 års feiringen sin ennå. Ikke noe nytt der. Hun kommer forhåpentligvis snart sterkere tilbake.
Ei annen som ikke har fornyet seg men likevel ligger på en 10. plass er hun som bare holder bloggen I gang.
På 9. plass har vi Allan. I går var jeg begeistret for hans tolkning av et reklameinnlegg. Det kan dere lese om her. I dag må jeg på ny bøye meg i støvet i respekt. Det er nesten så jeg holder pusten mens jeg leser. For et innlegg! Ja, jeg er nærmest stum av beundring. Det skal litt til. Jeg mener denne kjerringa er jo i utgangspunktet ikke særlig begeistret for matinnlegg.
Men det er nettopp et matinnlegg Allan leverer og som gjør denne kjerringa stum av beundring. Hans oppskrift Reinbab må i det minste ha hentet inspirasjon fra Kokkejævels berømte Kauto-bab. Friskt og freidig krydrer Allan med Kokkejævels eget krydder, og oppfordrer den berømte kokken om å vipse han for reklamen han gir han.
Det er sikkert lurt å vippse litt så jeg ikke blir fristet til å kjøre i gang med noe ganing av den flotte butikken til Kokkejævelen i Alta hvis det ikke blir vippset. Jeg har litt samiske gener, dog litt langt tilbake i tid
Skriver Allan og halvveis “truer” Kokkejævel. Mesterlig! Ikke minst med tanke på Kokkejævels mas om at leserne måtte vippse til han for bruk av oppskriftene hans. Siden jeg vet hvor lett det er å tråkke denne kokken på tærne er dette et innlegg helt i min smak. O store blogger som en gang har vært nummer 2 på bloggtopplista, dette innlegget er genialt! Jeg kroner deg til den kommende bloggkongen.
Monica har også et viktig innlegg. Et innlegg om at nå som mange sliter med stram økonomi så flommer innboksen nesten over av “gode” lånetilbud og kredittkort til skyhøy rente. Det er så lett for at en som ikke vet hvordan en skal få råd til både mat på bordet, bensin på bilen og betale strømregningen å la seg friste. Men har man ikke penger til at det vanlige går rundt, har en som regel ikke råd til å betjene slike lån hellet og man får snartvenda større økonomiske utfordringer. Drt vet de som sender disse mailene utmerket godt. Slike forsøk på å sko seg på andres ulykke er ikke annet ennumoralskt og forkastelig.
Jeg kommer meg selvsagt ikke gjennom bloggtopplista uten å støte på en ukesmeny. Sukk.
Hopper raskt videre, vel dobesøk og bivirkninger frister heller ikke å gå i dybden på. I går var jeg på kafé med en bekjent i 70-åra. Jeg fikk utførlig beskrivelse av diaré-problematikk samt en gjennomgang av medisinlista. Det holder for en stund for meg.
Nei da er det bedre å trekke frisk luft langs strendene på Jæren sammen med Vibbedille.
Nok en ukesmeny på 3. plass, sukk. Jeg klikker meg raskt videre. Da er det bedre å lese en hyllest til en mamma som har bursdag.
På toppen av bloggtopplista troner som vanlig Tom som fristet med finnbiffgryte, ikke overraskende på samefolkets dag. Vi skal og ha reinsdyrskav til middag i kveld en gang. Reinsdyrtaco med crispy poteter. Jeg skal forsøke å huske å ta bilde.
Jeg kommer nok aldri til å bli noen matblogger. For i dag skjedde det som så ofte skjer når jeg har planer om å vise frem maten jeg lager, all maten er spist opp før jeg kommer på å ta bilde.
Vel jeg kan jo ta å gi dere oppskriften uten bilde. Du tar et burgerbrød, legger på litt kinakål så en skive ananas som du steiker i stekepanna. Oppå der legger du en stor haug med rensede reker. Topper det med litt kapers og masse aioli.Så toppen av hamburgerbrødet på toppen. Godt! Oppskriften fant jeg i Magasinet til Dagbladet 6. august 2022. Det er Christopher Sjuve sin oppskrift. Gan lagde majonesen selv. Det gjorde ikke jeg.
Sjuve lanserer dette som en sensommer rett. Og ja, den passer sikkert godt en august-ettermiddag på terrassen. Den gjør seg og godt i februar, som et løfte om våren og sommeren som snart kommer.
Eller når jeg ser på snømengdene ute på terrassen ser det ut som om det er en god stund til jeg vil nyte middagen der. Men likevel, det gjør godt med en middag som minner om sommer.
