Det var en urolig natt i heimen.  Kjøteren  falt ikke til ro.  Han pistret og småbjeffet og virret frem og tilbake.  Eldste sønn hadde gått tur med han rundt klokka 22.00,og Gamle Gubben Grå var ute med han før vi la oss rundt midnatt.  Allikevel var  Datteren ute på nattlig vandring med Kjøteren både klokka 02.00 og litt over 05.00. 

Klokka 07.00 var det opp og hopp og av gårde med guttene.  Kjøteren ville ikke bli med meg, så jeg handlet frokost og dro hjem.  Avis og frokost og tekoppen.

Dagen gikk med til litt husarbeid, utenat jeg kan skryte på meg de helt store prosjektene.  Litt kvalitetstid med Datteren ble det også tid til og en liten tur i Hundremeterskogen med Kjøteren.

Kjørte Datteren hjem utpå ettermiddagen, og tenkte å lure meg til en aldri så liten tur med kameraet.  Men før jeg fikk stillt inn det første bildet, ringte Yngste Sønn og trengte skyss hjem. Mamma-Taxi stiller alltid opp.

Lillesøster ringte og vi fikk oss en prat. .Hun var likeforkjøla som Datteren. Heldige meg som har så snille og flotte søstre. Jeg er utrolig glad i dere.

Etter middag har jeg sett litt på TV:  Må jo få med meg luksusfellen.

Har og forberedt innlegg til kommunestyret i morgen.  Litt mere forberedelser må nok til i morgen. En sak til jeg vil dykke litt grundigere ned i, men først må underbevisstheten få jobbe i natt.

Ble og et aldri så lite drama i heimen i kveld.  Eldste Sønn var ute med Kjøteren og luftet han i skogen, da Kjøteren plutselig stakk.  Bekmørkt var det og… En litt betutta ungdom kom hjem etter en times leting.  Han fikk med seg Gamle Gubben Grå på hundeleting.  Etter en halv time kom Kjøteren hjem, og da var det bare å ringe inn letemannskapene.  Nå håper jeg den Kjøteren sover godt i natt.

Også dag to av ferien forsvant.

Kjørte Yngste Sønn på skolen.
Gikk en tur med Kjøteren,  Fikk testet blodpumpa i noen skikkelige stigninger.  Vandret og litt på gamle tomter.  Det ble vel en femti minutters luftetur.
Innom Kiwi på vei hjem. Unnet meg Ostebriks til frokost og litt godt pålegg.
Hjem til dagens høydepunkt; Frokost og avisene.  Ingen ting er som en god og lang frokost med ferske aviser.
Så tok jeg en deilig lang dusj.
Datteren ringte.  Hun har fått “manneinfluensa” og når den rammer oss kvinner er vi ikke helt på topp.  Hentet henne hit så hun kunne krasje på sofaen her og virkelig føle hvor godt det er å bo for seg selv….
Lot Datteren krasje på den ene sofaen mens jeg selv okkuperte den andre.  Et par timers kvalitetstid med lukkete øyne.
Så en rask ny tur med Kjøteren.
Rakk så vidt gruppemøte i SOL:  Det er to i vår gruppe som har meldt forfall til kommunestyremøtet. Så da blir det kommunestyre på meg på torsdag!!!!  Litt overrasket over hvor raskt jeg la avskjedsfesten for en tillitsvalgt kollega på hylla.. Men hvis jeg er heldig rekker jeg begge deler. 
Hjem. Deilig Lammestek. Alle ungene hjemme.  Datteren ville bli til i morgen.  et ble rødvin i glasset og kortspill med ungene etter sen middag. 
Livet er godt..

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det er litt uvirkelig å starte 4 ukers ferie nå i slutten av september… 

4 uker uten jobben, tillitsvalgtsoppdrag, møter og ikke minst alle mine gode kollegaer.  Om sommeren er det greit. Da har jo alle ferie, organisasjonen går på sparebluss og du går ikke glipp av så mye.  Men 4 uker ferie nå. Midt i budsjettprosess, nytt sykehus og masse aktivitet….

4 uker hvor jeg har ferie, og ikke resten av verden. Ikke guttene og ikke Gamle Gubben Grå. 

Ikke har jeg noen konkrete planer heller.  Ingen lang og spennende reise, eller andre spennende aktiviteter.  Bare fire uker fri som jeg kan fylle med hva jeg vil.

Det føles i grunn ganske skjønt. 4 deilige uker hvor jeg kan ta meg tid til lang frokost med avisen hver dag.  4 lange uker hvor jeg kan ta med kameraet ut å fotografere morgendisen, tåka som ligger over åkrene eller solnedgangen.  4 lange uker med flotte skogsturer med Kjøteren.  4 uker med masse tid sammen med de som betyr aller mest for meg i hele verden. 4 lange uker som forhåpentligvis også kan fylles med oppussingsprosjekter og annet som gir glede.  4 lange uker hvor jeg kan ha kvalitetstid med venner.  Jo jeg kjenner skuldrene senke seg.  Det skal bli godt.

Så i dag var altså første feriedag. Og hva brukte jeg den til?
Opp klokka 07.00
Kjørte Yngste Sønn på skolen
Og så…
Dro jeg på jobb.
Hadde lovet sjefen å være med på kurs i arbeidsmiljø. “Fra stress til trivsel”: 
Noen mener at jeg er arbeidsnarkoman.  Det er jeg ikke men jeg er veldig glad i og stolt av arbeidsplassen min.
Etter kurset tok jeg en times økt på kontoret.  Svarte på de siste mailene   meldte avbud til alle møter de neste fire ukene. Satte på fraværsassistenten og så kunne ferien endelig begynne.

Ute på parkeringa ringte jeg Datteren.
Så handlet jeg mat
Hjem – og lot være å skjelle ut Gamle Gubben Grå selv om han ikke hadde startet med middagen.
Tok med meg kameraet og strøk på dør
Hjem til deilig Fårikål middag og hyggelig samtale med Sønnene og Gubben

I morgen er en ny blank feriedag som jeg kan bruke til hva jeg vil::: 
(:::Jeg må bare få lest kommunestyrepapirene og vårt på ett aldri så lite politisk møte…)

En deilig følelse.  Endelig penger på konto….

Har ryddet i kjøleskapet og kastet alle gamle middagsrester, Trenger ikke restemiddager denne helga.  Ryddet og i grønnsaksskuffen, og kastet inntørkede ingefærrøtter, halvflate tomater og løk som begynte å få store, brune flekker.  Et par gulrøtter som hadde mistet spensten ble også forvist til kompostbingen.

Så fylte jeg opp bensintanken på bilen. Jeg skal si den ble glad!  Nå slapp den og hoste seg av gårde på en blanding av bensin og kondens. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Så gikk turen til Kivi. (Selv om det er lønningsdag, er det jo greit å handle maten et sted du ikke får den til blodpris…)  Det ble kjøpt inn brus og snacks til helga. Gode råvarer til middag som skal lages fra bunnen av, yndlingsteen som gikk tom en gang i forrige uke og luksuskosen en pakke kaffekapsler med Kaffe Latte Machiato med Caramell.. Et interiørblad spanderte jeg og på meg før jeg dro hjem.

Hjemme ble det kosestund med interiørblad og kaffe latte Machiato med karamell…  Og en liten boks kjøpe-mat til Kjøteren. 

Herdagsluksus

Denne måneden har det vært en del store utgifter, baksmell på skatten tinglysningsgebyr på hytta og skolestart.  Det har derfor som så mange ganger før vært litt tomt i lommeboka de siste dagene.  Vi har absolutt ikke sultet,  men det har kanskje ikke vært de mest spennende middagene som har blitt tryllet frem fra fryser og kolonialskuff.  

I morgen er det lønning så i dag er en slik typisk restemiddag-dag. Men hverken posesupper kalde poteter, grønnsaksrester, eller to bokser med hermetisk lapskaus fristet. I stedet tok jeg turen ut i skogen. Vi er så heldige og ha en liten nær-skog bare 300 meter fra hagegjerdet.  Etter å ha trasket litt rundt der en times

tid var is-boksen nesten full av rimsopp. Må jo bruke lærdommen jeg fikk på soppkontrollen på søndag. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Fra kjøleskapets nederste skuff hentet jeg frem en sjalottløk

Fra hvitløkskrukka på hytta et fedd av en litt inntørket hvitløk

Så freste jeg løk og hvitløk i en gryte, og helte i den oppkuttede rimsoppen når løken var blitt blank og gyllen. Tok så i ris og kraft laget av vann og to terninger med kylling buljong. og lot det koke inn til det ble risotto konsistens. 

I kjøleskapet var det og en rest parmesanost, litt tørr og hard, men grei å rive på rivjernet.  Den revete parmesanen ble så rørt inn i risottoen sammen med en skje Brelett.

Ute i kjøkkenhagen er det fremdeles store mengder persille, så jeg hentet litt av den og rørte inn i risottoen. Smakte alt til med salt og pepper.  Og  middagen var klar.

Både Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn var overrasket over hvor god reste-middag jeg hadde tryllet frem. Yngste Sønn, som ikke spiser sopp, måtte nøye seg med lapskausboksen.

Våknet da Gamle Gubben  Grå sto opp litt over klokka 5.00.  Hørte regnet som plasket ned utenfor vinduet, og krøllet meg godt sammen under dyna.  Men da han dro en drøy time senere krabbet jeg opp. Fikk vekket guttene, og mens Eldste Sønn rakk bussen som vanlig, og jeg ventet på at Yngste Sønn skulle klare å kreke seg opp av senga rakk jeg å tenne  opp i peisen, godt når det er ruskevær ute.  Jeg rakk også å male gulvlistene på gjestetoalettet jeg driver og pusser opp, og rive vekk siste rest av tapet som hadde gjemt seg bak gulvlistene. De kom til syne i går da Gubben Grå  demonterte listene.

Endelig var Yngste Sønn klar, og merkelig nok rakk vi skolen i dag og.  Kjøteren var fortsatt våt etter morgenturen med Gubben Grå, og gjemte seg under skrivebordet da jeg gikk mot døra.  Handlet litt mat til frokost før jeg dro hjem igjen.

Hjemme var det klart for min egen lille kosestund. Dagens høydepunkt. Aviser, frokost og en stor kopp te. 

Da frokosten var unnagjort, syns Kjøteren at været hadde bedret seg såpass at han var klar for tur. Det ble en halvtimes tur i skogen. 
Hjemme igjen kastet jeg meg over lim og tapetruller.  Jeg bestilte denne tapeten da jeg fikk feriepengene i juni, hentet den et par uker senere og det har klødd i fingrene siden da etter å komme i gang.  (Men det måtte males, strippes for tapet, bryte opp gulv fjerne do og vask….alt har tatt sin tid.  Men i dag hadde jeg noen fritimer, huset for meg selv og masse pågangsmot.

Nå er to tapetlengder på veggen, jeg har frisket opp vokabularet med et par tre kratgloser jeg ikke har brukt på en god stund, er gjennomsvett og  sikker på at jeg aldri aldri mer skal tapetsere et rom hvis jeg noen gang blir ferdig med dette idiotiske prosjektet….  Men fint blir det, veldig fint. Og med litt hjelp fra Gamle Gubben Grå og gjerne petimeteren av en Yngste Sønn, kan det bli helt fabelaktig.

Nå er det på tide med en rask dusj – og så kveldsvakt med verdens beste kollega.

I dag fikk jeg lurt med meg Gamle Gubben Grå til skogs. Det ble arrangert soppens dag med soppkontroll på Aklangen. Et utrolig flott tilbud til meg som trenger mer kunnskap om sopp og ikke minst – trenger å bli sikrere på de soppslagene jeg egentlig kan. Kunsten  å stole på seg selv…Ideen var at mens jeg gikk med nesa mot bakken og lette etter sopp, skulle Gubben ta seg av Kjøteren.  Det er ikke lenger båndtvang, og Kjøteren trenger å få løpt litt, men altså under oppsyn.

Vi hadde ikke  gått langt før jeg fant den første soppen.  Men selv om jeg ikke kan så mye om sopp, vet jeg at denne ikke skal med i kurven.  Vi gikk en liten runde.  Jeg fant noen sopp jeg var i tvil om var falske kantareller eller ekte (eller noe helt annet…) Fant og noen risker  som ikke var så oransje som de burde men kunne de være spiselige for det?  Vel begge deler fikk bli med i kurven.  Fant mye annen sopp som jeg var svært usikker på, men selv om det er soppkontroll plukker jeg ikke alt jeg ser.  Plukker kun det jeg tror jeg vet hva er, og som jeg tror det er en viss mulighet for at er spiselig.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Kjøteren løp glad og fornøyd rundt. Jeg vet det høres dumt ut, men du kan tydelig se at Kjøteren smiler når han får løpe uten bånd.  Han er stort sett lydig og snill.Kommer raskt på innkalling, og selv om han er glad når han møter andre mennesker og hunder, er han alltid litt reservert. Hopper ikke opp, og avventer litt at den andre hunden skal ta initiativet til å hilse. MEN, det er alltid et men. Det hender vi ser han forsvinne fornøyd av gårde – og  noen sekunder senere hører vi han gjør infernalsk. Kjøteren har fått los!   Hvis du ser nøye på bildet av Kjøteren ser du at det ikke er noen typisk jakthund vi har. Det er en Australsk Shepard, en gjeterhund.  Og vi har hatt denne Kjøteren en god del år nå, og vet hva han har funnet… VANN!  Ikke stille skogs tjern som på bildet, men flott deilig, rennende vann i en vilter bekk.

På soppkontrollen var riskene mine ganske riktig risker, men ikke matrisker, og ikke spiselige. Men kantarellene mine var kantareller!!! For første gang har jeg kommet hjem fra sopptur med mine egne selvplukkete kantareller.   På soppkontrollen lærte jeg og en ny sopp. Rimsopp.  Og den har jeg sett masse av i skogen.  Tok meg en liten runde fra soppkontrollen og bortover stia, og etter fem minutter vendte jeg tilbake med en stor mengde rimsopp. Lærenem som jeg er ble de kontrollert og godkjent av soppkontrolløren, og veldig fornøyd satte vi nesa hjemover.

+

“Du er alltid så sur::” ordene til Yngste sønn kverner rundt i hodet mitt der jeg ligger  og prøver å sove i går kveld.  Alltid så sur… Innerst inne vet jeg at han har rett. Jeg har vært mye sur og irritert i det siste – og det har gått ut over de her hjemme.   Jeg lever på mange måter akkurat det livet jeg ønsker, en jobb jeg er utrolig glad i , og som jeg synes er både spennende og engasjerende. Et gryende politisk engasjement som jeg og har stor glede av og finner passe utfordrende og veldig engasjerende. På mange måter har jeg kommet dit jeg ønsker å være, men jeg har ikke kommet dit gratis. Og alt engasjementet gjør seg ikke selv. Jeg jobber hardt og mye og selv om det er lystbetont og morsomt så blir jeg til tider sliten, veldig sliten. Da blir jeg sur og grinete og det går ofte ut over mine nærmeste.

Jeg snur meg rundt i senga. De røde tallene på klokkeradioen lyser rødt i mot meg  02.15.  “…alltid sur….”   I morgen skal jeg ikke være sur. I morgen skal jeg være den elskelige, blide, morsomme mammaen og hustruen jeg innerst inne ønsker å være.

Ny dag og nye muligheter.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Våkner litt over klokka 7.  Alt for tidlig å stå opp.  Snur meg rundt, kryper godt sammen og lukker øynene, snart er jeg i drømmeland igjen.. Bang. Der får jeg en rett høyere fra Gamle Gubben Grå som ligger ved min side. Det var da som… Kjenner blodtrykket stige, er det ikke mulig å la en stakkar få sove litt en stakkars frilørdag?  Jeg snur meg mot Gubben og skal til å slå tilbake, og når han våkner gi han inn. Det må da være mulig å ta litt hensyn!!!!  Men jeg slår ikke. Ordene fra i går kveld kommer kvernende tilbake “Alltid så sur…” Jeg ser ned på min bedre halvdel, mannen jeg har delt halve livet med.  Han ligger på ryggen og sover. Snorker litt ujamnt og rykker litt i hender og føtter i ny og ne. Langt borte i drømmeland et sted.  Jeg legger meg rolig ned igjen. Forsøker å finne roen og søvnen en time til eller to, … Men nei nå har Gamle Gubben Grå virkelig fått tak på snorkinga og de ufrivillige rykningene.  Jeg gir opp og står opp. Er jo egentlig morgenmenneske – og nå har jeg huset for meg selv.

Deilig stille morgenstund skrur på radioen, varmer meg en kopp te og nyter morgenstille hus. Bare meg oppe … ja, og så Kjøteren da. Våralltid våkne Kjøter som er blitt både gammel og til tider nervøs. Han begynner brått å bjeffe infernalsk. Det er noe ute i hagen, eller ute på boligfeltet, eller han innbiller seg at det er noe der, Naboens katt, en hundellufter, en bil på gata utenfor eller en flue som flyr forbi og et løv som faller til bakken.  Han roer seg når jeg roper på han og vi får en liten kosestund, men med en gang jeg konsentrerer meg om tekoppen igjen, blir han såret og begynne rå bjeffe igjen, nNy kosestund, kløing på magen, stryking småsnakking med mild stemme   Rolig logrende hud, men så frt han ikke har min fulle oppmerksomhet….  Tre ganger gjentar dette seg. Fire…blodtrykket begynner å stige…”Sat…. drittbikkje.” Min reddende engel, eller rettere sagt, Kjøterens reddende engel, Eldste sønn står opp og forsvinner ut med Kjøteren.

Puls og blodtrykk synker raskt tilbake til normalt nivå.  Raskt får jeg unna litt husarbeid. Eldste Sønn og Kjøteren kommer inn igjen Sønn har hentet dagens aviser. Ny tekopp, et par brødskiver.  Dagens høydepunkt.  Halvveis i siste avisen kaster jeg et blikk på klokka. Straks halv 11. Dagen er enda ung..  Halv 11!!! jeg lovte jo å være hos Datteren halv 11 for å kjøre henne på jobb.  Hvor er bilnøklene? Lommeboka? Telefonen?  Så i rasende fart til Datteren mens blodtrykket atter stiger….

Etter å ha kjørt Datteren på jobb stikker jeg innom et loppemarked. Em yndet hobby både for meg og Gamle Gubben Grå.  tar en runde, ikke de helt store loppefunnene. Men litt blir det jo. Tar en telefon til Gubben og lurer på hvor han er, og han er ikke vond å be om en tur på loppemarked. Koselig formiddag.  Pulsen og blodtrykket når normalnivå, muligens helt nede i hvilepuls så bra har jeg det.  (Selv om jeg kjenner blodtrykket stige litt når Gubben sier han har kjøpt en kartong med gamle ølglass, men synker igjen når han ikke har tenkt å kjøpe den nesten-antikke kassa med nesten-antikke ølflasker…)

Hjemme igjen er jeg roligheten selv og koser meg med mine egne småsysler. Nesten så jeg små-nynner mens jeg holder på. 

Klokka 17 spør jeg Yngste sønn om han snart kan begynne med middagen.  Han svarer raskt at det skal han.  Flinke gutten. Det samme svarer han da jeg spør på nytt klokka 18,…. og klokka 19…….  Først når jeg har eksplodert klokka 20 kommer han opp for å lage middag.

“Det hadde vært morsommere å hjelpe til hvis du ikke var så sur støtt” sier han når middagen blir servert i god tid før klokka 22.00……

En travel arbeidsdag er over.

Bena verker, kroppen er sliten – og jeg håper jeg har fått gitt alle pasientene den omsorgen de trenger

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Fridag  eller ikke, opp i otta må man. Guttene skal jo på skole og jobb.

Eldste Sønn rakk som vanlig bussen, og Yngste Sønn måtte kjøres. Tok med meg speilreflekskameraet da jeg kjørte han og tok meg en liten foto-tur samtidig. Det var en klar fin høstdag. Ja, høstdag. Det er september, så da er det høst – enten man liker det eller ikke.

På Ask kapell sin kirkegård fant jeg denne bautaen til minne om en tidligere lærer ved Stranden skole.

På en dag som i dag, da lærerstreiken er over, er det jo greit å minne om hvilken status lærerne en gang hadde i samfunnet. Siden Stranden skole  nå også dessverre er historie er denne bautaen en bauta over vår nære fortid på mer enn en måte.

Hjem for frokost, avislesing og litt husarbeid før jeg bega meg ut i skogen igjen. Denne gangen på leting etter sopp. Til tross for at det er et alle tiders sopp år, ble det liten fangst, og jeg rusla hjem etter en drøy halv time. 

På kvelden var det møte i SOL for å se om det var liv laga å få stilt liste til neste kommunestyrevalg.  Det var det, mener vi, men gode kandidater ønsker ikke lengre å ha en så aktiv rolle.  Sørgelig.  Kjenner at lufta gikk litt ut av meg ved den beskjeden.

MEN når det er sagt har jeg stor tro på prosjektet SOL fremdeles. Fortsatt er det mange dyktige folk med, og med litt mobilisering og kanskje noen nye navn + et godt program med tydeliggjøring av våre viktige saker har vi fremdeles en god sjanse til å gjøre et godt valg.