Svigers er turbo-pensjonister. Alltid på farten, og man kan bli sliten av mindre enn å følge deres kalender.

Jul og nyttår feiret de her i Norge. De var her hos oss på julaften, og vi var sikkert inne hos dem i romjula.   Så dro de til boligen i Spania i februar, var der til slutten av april.  Første helga i mai var vi alle sammen på Kiel cruise for å feire Svigerfars 80 års dag.  Vi prøvde da å avtale en tur opp til oss, men de måtte ordne noen legetimer og litt forskjellig, åpne sommerhuset ved sjøen, få båter på vannet med Svoger, og så skulle de jo til California til Svigerinne i hele juni.  Men i juli……

Juli kom. Gamle Gubben grå og jeg var ferdig med ferien. På min arbeidsplass går det på rundgang hvem som har tidlig, sen og midtferie, og i år har jeg tidligferie.  Siden både jeg og Gamle Gubben Grå arbeider turnus er det ekstra  mye helgejobbing på oss om sommeren, så og i juli. Ungdommene vårejobber og, så Juli har vært en travel måned.  Vi har overhode ikke hatt tid til å reise på sommerhuset, hvor gjerne vi enn ville.  Svigermor har ingen forståelse for dette, og er sur og muggen over at hun ikke får se oss.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sønnene har begge fødselsdag i juli.  Vi pleier å feire med stort familieselskap. Besteforeldre, tanter, onkler og søskkenbarn på begge sider blir bedt.  Men siden guttene nå er 17 og 19 er ikke dette familieselskapet høyeste prioritet lenger.  I tillegg tenkte vi å vente til mine søstre og deres familier kom hjem fra ferie med å ha denne festen. Svigermor har liten eller ingen forståelse for dette heller, og sier at vi bevisst holder dem utenfor.  Noe som selvsagt er tull, men med mye turnusjobbing på mei og Gubben, Datteren som arbeider i bar og halve slekta på sommerferie har det vært vanskelig å finne en dag som passer alle.

Nå er dagen bestemt.  Svigermor var den første som ble bedt. Men det var heller ikke ok. Feil dag. Hun hadde planlagt annerledes.  Og nå skulle de jo til Spania igjen om fem uker. Dårlig gjort av oss og aldri ville være sammen med dem.  Gamle Gubben grå prøvde å forklare at det var de som var i Spania store deler av året, ikke vi. Det var de som var en hel måned i California – ikke vi.  Svaret kom raskt. “De hadde vært hjemme i juli, og da hadde vi versegod å planlegge slik at vi hadde tid til å være sammen med dem da!!” 

Kjære Svigermor. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen; Vi har våre egne liv som også går i turbofart. Vi sitter ikke i skapet og venter på at dere har tid til å leke med oss.  MEN Vi vil gjerne være sammen med dere når alle har tid og mulighet. Ødelegg ikke de samværene med å sutre å være missfornøyd.

Yngste Tenåringssønn har late feriedager for tiden.  De blir stort sett tilbragt foran dataskjermen. Eller for å være mer presis, lange late sommernetter blir tilbragt foran PC skjermen. Dagene blir brukt til å ta igjen den tapte søvnen.  Og siden jeg er Verdens Verste Mamma føler jeg ganske ofte for å prøve å aktivisere han med lystbetonte aktiviteter som får han vekk fra denne skjermen. Siden hans interesser stort sett er ekstremsport som Downhillsykling og kajakkpadling (som ikke er det ei kjerring med et tresifret tall kilo, dårlig rygg og ødelagt kne liksom er så god til)  og musikk. (Jeg er totalt tonedøv, og fikk skriftlig melding allerede i tredje klasse på barneskolen om at det var en fordel for alle parter om jeg holdt munn i sangtimene på skolen)  Men jeg prøver hele tiden desperat å aktivisere Yngste Sønn med aktiviteter jeg antar han synes kan ha en viss snev av interesse.

I forrige uke leste jeg i lokalavisen at et lokalt band skulle ha gratis konsert i det store showteltet som er satt opp sentralt i byen.  Først tenkte jeg at jeg skulle ta med meg Gamle Gubben Grå på denne konserten, så kunne vi leke litt kulturelite.  Men da jeg snakket med Datteren i går fikk jeg en annen ide.  Dette var hennes band. Hun er jevngammel med alle bandmedlemmene og kjenner de godt. Selvsagt skulle hun dit. Muligens jeg og Gamle Gubben Grå ville bli de rene fossilene i denne forsamlingen. Men Yngste Sønn, kanskje han kunne ha interesse? Jeg spurte et par ganger før jeg i det hele tatt fikk reaksjon.  Gjentatte spørsmål ble besvart med et monotont “samme for meg”.  Så spurte jeg Datteren om hun kunne tenke seg å ha med lillebror. Det var helt greit for henne.

Så er tiden inne for avreise. Verdens sureste tenåring  setter seg inn i bilen til Verdens Verste Mamma og blir kjørt ned til Datterens leilighet for så å bli kjørt videre til konserten. Hun er jente. Hun er i tyveårene. Hun er selvsagt ikke klar. Verdens sureste tenåring har det ille. Svært ille. Verdens Verste Mamma får høre hvor dum og idiotisk hun er. 

Så kommer endelig  Datteren. Blid som en sol,. Spør Lillebror om han kjenner til musikken. Det gjør han ikke. Hun spiller musikken for han, synger med og er bare ei ordentlig solstråle. (Jeg kan huske at hun og en gang var Verdens sureste tenåring.    Men slikt går ofte over..) Vi kommer frem til konsertstedet, hun vinker til venner, drar med seg Lillebror og de går mot teltet der man alt kan høre musikken tone ut.

Verdens Verste Mamma kjører hjemover. Ond som hun er har hun tvunget sin 17 år gamle sønn på konsert med en gjeng ungdommer rundt 20 år.  Håper de får en fin kveld

Plenklipperen til en av naboene vekte meg der jeg sov ute på pallesofaen på terrassen.  Svett og varm går jeg inn, ble litt hett der ute i sola.. Ser på veggklokka da jeg passerer den.  Litt over 18.00  Da er det en drøy time siden jeg gikk ut på terrassen, og da har jeg sovet maks 20 minutter.  På vei mot soverommet tar jeg med meg mobilen fra bordet i gangen. Den blinker grønt.  Noen har ringt eller sendt melding. På soverommet vrenger jeg av meg klærne og legger meg på sengen. Trekket fra det åpne vinduet kjøler meg litt ned. Jeg må snart få sovet litt.  Jeg har arbeidet nattevakt og  det er 35 timer siden jeg sov ordentlig. Noen små høneblunder som den på terrassen nå har det blitt, men jeg er langt fra uthvilt.  Snart venter en ny nattevakt. 

Jeg sjekker telefonen.

DE HAR RINGT FRA JOBBEN KLOKKA 16.48

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Min første innskytelse er å ringe tilbake. Det må være krise for å ringe inn nattevakta  allerede klokka 17.  Vakta mi begynner ikke før klokka 22.30.  Jeg lukker øynene og sukker. Jeg er så utrolig sliten.  Jeg orker ikke dra på jobb allerede nå, over fire timer før vakta egentlig skal begynne.  Det er over en time siden de ringte. De har sikkert fått tak i noen andre nå..

Men samvittigheten holder meg våken. Tenk om de ikke har fått tak i noen. Vi er ikke så mange  å få tak i nå midt i ferieperioden. En gruppe radiografer avslutter ferien sin denne helga. En annen gruppe starter ferien sin denne helga. Av oss 6 som er tilbake er en sykmeldt, en på jobb og så jeg på natt og hun som arbeidet dagvakt.  Hvor lett er det  å få tak i en av de to andre den første lørdagsettermiddagen i august?  Nei, jeg får ringe, bare for å forsikre meg om at de har fått tak i noen andre.  I fra kjøkkenet hører jeg Eldste Sønn som driver å lager middag. Plutselig kjenner jeg hvor sulten jeg er.  Ringer jeg nå, og de ikke har fått tak i noen andre,  kan de beordre meg på jobb….

Jeg griper telefonen. Sjekker lokalavisens nettutgave og politiets twitter konto.  Virker ikke som om det har skjedd noen store katastrofer eller ulykker..  Men det er bare en radiograf på jobb. Det skal ikke mye til før det virker uoverkommelig.  Nok med en litt stor undersøkelse som tar lang tid.   Det er ikke noe moro å være alene på jobb når kaoset rår.   Det begynner å lukte godt av lasagne i fra kjøkkenet. Jeg vil ikke dra på jobb med tørre brødskiver. Jeg vil spise lasagne på terrassen med guttene og Gamle Gubben Grå.  Få litt av den normale lørdagsstemningen.  Det er fjorten dager siden sist jeg arbeidet helg. Fjorten dager til neste gang jeg arbeider helg. Slik har vi det vi turnusradiografene. Skal alle få ferie i løpet av 9 hektiske uker må vi arbeide annenhver helg i de ukene vi ikke har ferie. Vikarer med vaktkompetanse er ikke å oppdrive.

Jeg famler i nattbordskuffen etter de smertestillende tablettene. Skal jeg dra på jobb nå og jobbe til i morgen tidlig må jeg ikke glemme de. Jeg har et vondt kne siden skaden i fjor og et prolaps jeg forsøker å holde i sjakk.  Det er tøft nok med de to nattevaktene jeg har igjen denne helga om jeg ikke skal arbeide overtid i tillegg.  Det vet jeg faktisk ikke om jeg orker akkurat nå. 

Jeg ringer IKKE jobben.  For en gangs skyld bestemmer jeg meg for å  ta mer hensyn til meg selv og min slitne kropp enn til et underbemannet helsevesen.  Er det kaos på jobb er det ikke mitt ansvar. Da er det nok fremdeles kaos når jeg kommer om fire timer, og så får jeg ta meg av det da.

Det blir lasagne på terrassen, men dårlig samvittigheten gnager.  Det ble ikke mer søvn heller, og jeg føler meg som verdens verste kollega da jeg ankommer jobben fire timer senere.  Tenk, jeg prioriterte egen helse foran arbeidsgivers behov.

Hver dag detter det inn statusoppdateringer på Facebook fra lykkelige venner og bekjente som gnir de vellykkede livene sine inni sårene til de som allerede føler at de har et miserabelt liv. 

-“En munter gjeng på kveldens geocaching”,

“Godt selskap, fantastisk utsikt, sol, sommer og ferie” 

“Nyter livet i Milano.”

“Klare for personalfest.” 

Der man sitter med den tørre kneipbrødskiva med svett gulost og en lunken kopp kaffe kan en bli deprimert av mindre.  Geocaching vet en ikke hva er, men utfra smilene på bildet ser det vanvittig morsomt ut. Selv er en lei sitt eget selskap, den nitriste utsikten til naboens hekk og regnevær på tredje ferieuka.  Milano, ja det hadde vært noe, dit kommer en nok aldri.   Ingen som gidder å arrangere noen personalfest der jeg arbeider. Stakkars, stakkars meg. 

Som mangeårig klagemur for flere som sliter med å se det positive i livet vet jeg at mange sitter slik å tenker mens de føler seg mer og mer mislykket for hver positive statusoppdatering de leser.  Jeg ser ikke alltid like lyst på alt selv heller. Som tillitsvalgt og opposisjonspolitiker er det liksom min livsgjerning å være negativ.  Men jeg har merket meg i det siste at jeg blir så utrolig utmattet av alle som leter etter det negative i livene sine i stedet for å ta tak i det positive.  Det kan godt tenkes at pessimisten får rett til slutt, men optimisten har det så mye bedre i mellomtiden!

La oss forsøke å leve slik at selv begravelsesagenten syns det er sørgelig at vi dør.

– Mark Twain ?

For det er jo sant at vi er vår egen lykkes smed.  Vi kan ikke bare sitte å forvente at noen andre skal gjøre livet vårt fantastisk for oss.  Hvis du har lyst på fest, så arranger fest om ikke annet få med deg noen på en piknik i parken. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre hverdagen festligere..  Så hadde du kanskje ikke råd til Milano i år heller, men kanskje livet er litt triveligere ute i sola på verandaen enn forran dataskjermen bak nedtrukne rullgardiner. 

Det finns så mye hverdagslykke vi alle kan kose oss med.  En god kopp te og en trivelig bok på terrassen.  Fylle huset med flotte buketter med markblomster.  Dra til fjorden og vandre med tærne i vann. Museer, gallerier og en god kopp kaffe.

Er på tredje uka med hjemmeferie nå og har storkost meg – Jeg har lest tre bøker, hatt lange samtaler på trammen med Gamle Gubben Grå, nytt synet av min vakre hage og drukket rødvin av krystallglass på en tirsdag.

GOD SOMMER FOLKENS: .

Gretne Gamle Gubber finnes i hopetall på kommentarfeltene på nettavisene. De er i mot innvandring, nye bygninger,  nye veier, nye planer generelt og alle politikere spesielt., Med sine sure kommentarer og sin trang til å tro at deres syn er det eneste rette forpester de debatten med personhets og trakassering. 

Vi har en Gretten Gammel Gubbe på boligfeltet her. En som spyler hellene sine med høytrykksspyler minst to ganger i uka, jager hvert litte løvblad ut av eiendommen med løv blåser før de får tid til å lande i hagen hans og ser mistroisk på lekende barn på sparkesykkel, luftende hunder eller kvinner med rødvinsglass som ler litt for høyt på sin egen terrasse..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det finnes Gretne Gamle Gubber (av begge kjønn) på en hver arbeidsplass. Mennesker som koser med misnøyen og liker seg best når de kan si noe negativt om noen. Da aller helst noen i en annen yrkesgruppe, en annen avdeling ett annet nivå i hierarkiet.  De vet så godt hvordan alt burde løses, hvordan alt  kunne fungert så mye bedre hvis bare…….. og de holder alltid kjeft på avdelingsmøtet

De fleste av oss har også minst en Gretten Gammel Gubbe i nær familie. En far, eller svigerfar som alltid vet best..  Som vet hvordan vi alle burde vært, oppført oss, tenkt og ment. og hva vi alle til enhver tid burde ha gjort..

Det mest irriterende er at når vi kjenner riktig godt etter, så sitter det en liten Gammel Gretten Gubbe i oss alle.

. 

I dag  har jeg, Gamle Gubben Grå og yngste sønn promenert rundt på Tjuvholmen .  Vi hadde et ærend på de kanter, og da møtte vi jo ta en vandring i den flotte nye bydelen.

Jeg er interessert i installasjonskunst, og måtte selvsagt innom Astrup Fearnley museet..  Det var en flott utstilling av Elmgreen & Dragset som het Biography..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Spesielt likte jeg installasjonen “Miracle”.

Stålgjerdet er et stengsel som er ment  å stenge deg ute.  Porten har et western-symbolikk som gir et hint om en utdødd / forlatt by i det gamle West. (Så mange gamle Cowboyfilmer har jeg sett, at dette kan jeg…)  Søppleberget er kanskje et tegn på vår materialistiske bruk og kast samfunn. Det ensomme “Barnet” på verandaen er jo egentlig fanget bak et gitter – et gitter av falsk trygghet.  Midt i instalasjonen troner et eksklusivt svømmebasseng og to tomme solstoler i god kvalitet. 

Kommer man nærmere svømmebassenget og tar en titt opp i, ser man at det flyter en død mann i bassenget. En død mann, pen i tøyet og med dress-skoene pent plassert å¨bassengkanten.  Man får umiddelbart assosiasjonen til selvmord. Hvorfor skulle han ellers tatt av skoene, og badet med klærne på?

Hele installasjonen er i grunn trist.  Men for meg sier den noe om samfunnet vi lever i.

Opp et par minutter etter planen – som vanlig. Fikk liv i to Tenåringssønner, og fikk en av gårde på buss til jobb mens han med privatsjåfør satt på med meg til skolen. 

Lå fremdeles litt bak skjemaet da jeg satte kursen innover mot Bærum.  Ferie eller ikke ferie. Dette møtet må gjennomføres før sommeren, og siden det var sykdom forrige uke, så må jeg ofre noen timer av ferien.  Alt gikk som forventet. En sak jeg har brukt mange timer og mye energi på de to siste årene kan nå arkiveres.  Det er vell verdt å ofre litt ferie på slike dager.

Siden jeg alt var i Bærum, ble det en tur på Sandvika Storsenter.  Har lenge hatt planer om å dresse opp Gamle Gubben Grå litt.  Hans “uteligger-stil” står ikke i tråd med mitt image.  I tillegg er han en flott kar, selv om han ikke ser det selv. Klær skaper folk, og det å kle seg i klær som gjør at en føler seg vell og fin, gir selvtillit.  Litt rekognosering måtte til før jeg kunne sette sammen det perfekte antrekket.   Det ble en flott jeans fra Wrangler. Høyt liv, Gubben liker ikke å sagge. Rette ben og litt slim modell. Han liker ikke for vide bukser. Så ble det en lyseblå bomullsskjorte i litt sånn tykk bomull som er så deilig å ha på seg, og som ikke skrukker så lett. Blått har alltid vært yndlingsfargen hans, så dette føler jeg er forholdsvis safe.  Så kronet jeg det hele med en  marinefarget blazer fra Jean Paul.  Den var dyr, men siden jeg hadde kjøpt både buksa og skjorta på salg, tok jeg meg råd til det. Gubben er avhengige av innerlommer, mange innerlommer, og av de jakkene jeg så på hadde Jean Paul den med flest innerlommer. I tillegg syns jeg det var den fineste blazeren jeg så – sånn tatt i betraktning at det var en mann rundt 50 som skulle ha den.  Vell hjemme, og etter at Gubben og hadde kommet hjem måtte han selvsagt prøve klærne.  Han ble så fin!!!! Nå kan han dra på revy med jobben sin i helga. Så at han ble fornøyd selv og. Det er så gøy å glede noen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Via SMS utveksling fikk jeg planlagt St. Hans feiringen til mandag med ei venninne.

Rakk så vidt hjem før jeg måtte hente Yngste Sønn på skolen.  Litt mye bagasje siste ordinære skoledag før ferien.

Så var det å handle mat, og lage middag. 

Hadde tenkt meg en snartur på hytta for å male gulvene i entreen, men det øsregner, jeg er i grunn sliten. Får se om jeg får gjort det i morgen. Ferien er fortsatt lang.

Til tross for en jobbrelatert telefonsamtale rundt klokka 8 i dag begynner skuldrene å senke seg og jeg glir langsomt inn i feriemodus.  Det var lang frokost med avisen. Tur i skauen med Kjøteren. og god tid til å leke husmor.

Etter en drøy times lur på pallesofaen på terrassen var jeg helt slakt.  (Det var ikke sol på sofaen da jeg sovnet, men det var helt klart steikende sol på sofaen da jeg våknet…  Tok tid å sparke meg i gang igjen.  Men til slutt klarte jeg å lage middag. Deilig stekt laks med salat og sennepsdressing i tortilla lomper.  Tenåringsguttene var ikke like begeistret som meg. 

Kjørte meg en tur etter middag Vinduene på bilen åpne og Åge Aleksandersen med Leva Livet på full guffe. Jeg ble tretti år yngre med en gang, og følte meg slik jeg følte meg når jeg la Åsa bak meg og dro ut i verden på spennende eventyr. (Som å kjøre rundt fjorden for å se etter kjekke holeværinger eller dra til Brandbu for å kjøpe Cheeseburger sammen med verdens beste venninner. ) Det var tider det!!!  Men det ble hverken holebygda rundt eller Brandbutur på meg i dag. Bare en tur ned til Coop for å kjøpe Cola og is. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kvelden ble tilbragt i de gamle kurvstolene på trammen sammen med Gamle Gubben Grå,  Vi pratet om alt og ingenting mens vi koste oss med is.  Ja så bra gikk praten at vi måtte ned i vinkjelleren og hente oss en flaske Tomasi rødvin. Den hadde vi egentlig spart til en spesiell anledning.  Men hva er vel mer spesielt enn at vi klarer å sitte en hel kveld rolig på terrassen å snakke hyggelig sammen uten å krangle?  Tomasi vinen ble kjøpt på Gardemoen da vi kom hjem fra Cannes tidligere i år, og var hverken spesielt dyr eller spesielt fin. Men da vi hadde vår drømmeferie i Pitigliano, en liten fjellandsby i Italia i 2012 kjøpte vi Tomasivin hos vinhandleren i hulen.  Gode minner, og derfor er Tomasi vin symbol på en fantastisk ferie for oss.

HURRA!!!! Ryggen var bedre i dag. Bedre, men ikke bra.

Dagens høydepunkt var en tur til byen og lunsj med min eldste venninne.  Hun er ikke så kjempe gammel. Bare 23 dager eldre enn meg, men hun er den venninna jeg har hatt lengst.  Helt siden første klasse på barneskolen har vi vært venner.  Det er lenge siden vi har hatt en skravlestund alt for lenge. Jeg er nesten sliten i kjevene av all snakkinga…..  Men du hvor koselig det var.

Det er noe eget med slike venner som har fulgt deg hele livet.  Vi mennesker forandrer oss, utvikler oss, i løpet av livet. Men disse som har vært rundt deg bestandig, kjenner deg og din historie.  Samme hvilken posisjon du mener å ha oppnådd i samfunnet, samme hvor vellykket du føler deg, så husker de hvor .usikker du var i barndommen og hvor du da var i hierarkiet.  De kjenner familien din, slekta di og bakgrunnen din, og du deres. Det er mye du ikke trenger å forklare. De skjønner det allikevel.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Livet er ikke alltid en dans på roser, og vi har begge hatt hver vår porsjon med motgang.  Men levd liv gir grunnlag for reflekterte samtaler

På vei hjem kjøpte jeg nyeste CDn til Åge Aleksandersen.  Min helt siden første konsert en gang tidlig på 80 tallet.  En god dag som gir energi. 

Dette er ferie..

Har nytt hvert eneste minutt av enda en deilig og solfylt fridag.  Siden det var Himmelspretten i dag, tenkte jeg at jeg fikk nøye meg med å gjøre kun lystbetont husarbeid,  så da var jeg ferdig med det meste før messa var over på radioen.  Hva skulle jeg nå bruke resten av dagen til?  Kjente jeg var sosial og skravlesyk, og sendte en SMS til søstrene mine om de hadde lyst til å komme en tur – i all enkelhet.  Det hadde de dessverre ikke mulighet til, opptatte kvinner som de er.  Men de virket som de ble glade for invitasjonen. Vi får forsøke å få det til en av de nærmeste ukene.

Så hva skulle jeg da finne på? Kunne jo ringe ei venninne eller to, men da bør jeg ha litt mer og servere. Er litt annerledes med søstrene.

Ble til at jeg tok med meg Gamle Gubben grå og Kjøteren og gikk Frøy løypa på Helgelandsmoen. 3 km i lett terreng var passe anstrengende i varmen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etterpå la jeg meg på palle-sofaen på terrassen, og der sloknet jeg. En drøy times lur ute i steikende sol var kanskje ikke det lureste. Kjenner meg ganske så kokt i toppen, og har fått en kledelig rødfarge uten å være det minste flau.  Etter deilig middag servert av Eldste Sønn, dro jeg med meg Gamle Gubben Grå og Kjøteren igjen.  .Denne gangen gikk turen til Røssholmstranda for å bade Kjøteren. Det var flott der i kveldssola, men litt mye folk for en aktiv og til tider litt støyende hund, så det ble med en halvtimes bading før vi dro hjem.

Så ble det å sitte i kurvstolene på trammen og småsnakke til sola gikk ned. Et lite glass vin unte jeg meg og. Skal ike på jobb før sent i morgen.