Strikkekjerring ligger på plassen over min på topplista i dag. Et innlegg som sveiper innom en del tema, litt sånn raskt og effektivt. Jeg tenker at innlegget speiler Strikkekjerring og hverdagen hennes på en god måte. Hverdager som har et visst tempo og hvor arbeidsoppgavene og innholdet spenner bredt.
Dette innlegget kommer og til å være innom flere temaer, følge Strikkekjerring og hennes tanker.

La oss begynne med Astris Lindgren. Alle kjenner vel Astrid Lindgren og hennes barnelitteratur. For meg var Pippi og Emil som gikk på Barne-TV på 70 tallet nok det som sitter best. Ja, og så Vi på Saltkråkan. Jeg virkelig elsket Tjorven.
Som bøker husker jeg spesielt godt Barna i Bakkebygrenda, Barna i Bråkmakergate og Brødrene Løvhjerte. 
 Når ungene mine vokste til kom Ronja Røvedatter inn i verden min med en fantastisk film.
Astrid Lindgren er nok en forfatter som har satt sine spor hos svært mange, nesten uten at vi er det bevisst.
Strikkekjerring deler strikkeoppskrifter inspirert av hennes verden. Ja, det er nesten så selv jeg får lyst til å strikke den grønne hetta, selv om jeg ikke har noen rødhåret sjarmør å gi den til.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er snart helg for de fleste, men hos meg er det nok en del jobb som står på programmet.
Det har vært en hektisk uka og i går gikk det 14 timer fra jeg gikk ut hjemmefra til jeg var hjemme igjen.

Strikkekjerring sin beskrivelse av hverdagen ligner hverdagen min slik det var da jeg levde det hektiske engasjerende livet jeg elsker.
Vet dere, jeg savner det sjeldnere og sjeldnere. Jeg ser at det livet jeg lever nå med et langt roligere tempo gjør meg godt. Det var gøy så lenge det varte, men nå er jeg glad for roligere dager.
Og nei, jeg angrer ikke på livet jeg levde. Det har gitt meg utrolig mange flotte, interessante og engasjerende opplevelser jeg aldri ville være foruten. Det er mer slik at jeg tenker at det var gøy, nå er tiden for å labbe videre i rolig tempo og finne på mer gøy. Alt har sin tid.

Hos meg er det forresten også en god del ting som står på lista over ting jeg må gjøre før jeg får lov til å reise av gårde for å drikke kaffe-latte. Det kommer ikke av at uka har vært spesielt hektisk, men at jeg har vært relativt lat. Når Gamle Gubben Grå har gjort mer husarbeid enn meg den siste uka er det tid for denne kjerringa å skjerpe seg.

Greit å få noe unna i dag, for til uka er det jeg som er opptatt med mye møtevirksomhet. Det er årsmøte både i Rødt Ringerike og Rødt Buskerud, samt kommunestyremøte. På søndag skal vi være litt sosiale sammen med Svoger. Det er og under to uker til Rødt sitt Landsmøte, så jeg har noen landsmøtepapirer jeg må pløye gjennom.

Strikkekjerring og mannen har deltatt på kirkekonsert med tema Håp, skriver hun.
Samtidig nevner hun foreningen Leve, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.  Det vekker noen tanker.
Jeg har heldigvis aldri opplevd at noen av mine nærmeste har valgt å ta livet sitt. Men gjennom et langt liv har jeg jo kjent til en del mennesker som har valgt den løsningen. Like tungt og ufattelig hver gang.

Jeg tror det er viktig å se hverandre. Se mennesker bak den fasaden, det skjoldet, mange av oss går og bærer på. Vi lever i en tid hvor alt og alle skal være så perfekt. Og ikke bare perfekt, men i grunn enda bedre enn perfekt.
De unge skal gjøre karriere, prestere sosialt, leve spennende liv, reise….
Og er vi noe bedre vi som er kommet litt lenger i livet? Er vi ikke ofte enda mer opptatt av fasade? Både vår egen fasade og ungene våre sine fasader. Vi skal både lykkes som foreldre, samfunnsborgere, arbeidstakere, partnere….
Det er mange som føler at man ikke strekker til, at an ikke klarer å leve opp til alle forventninger og krav. Krav det kanskje bare er vi selv som stiller.

Jeg tror det er viktig, veldig viktig, at ikke det bare er de perfekte livene som får dominere sosiale medier. At vi tør å vise at livet ikke alltid går på skinner. At det er lodotter under sofaen og kaker som blir svartbrente. Og at det ikke gjør noe.

Men nå skal jeg ikke sitte her og knotte på tastaturet mer. Jeg har en lang arbeidsliste jeg må komme gjennom hvis det skal bli noe kaffe-latte på meg i ettermiddag. Strikking står garantert ikke på den lista.

Selvsagt måtte det havne en av disse evinnelige ukemeny-bloggene på plassen over min blogg på blogglista i dag slik at jeg må starte dagen med å skrive om mat.

I 2024 ble jeg rådet til å tenke utenfor boksen på disse ukemeny-innleggene, noe som resulterte i rundt 20 innlegg rundt teamet blomkålsuppe og alle de tenkelige og utenkelige refleksjonene jeg klarte å lire av meg rundt det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I 2025 har jeg tenkt å vise middager her i Drømmehuset. Passe på å fotografere litt matlaging og måltider når man har noe spennende på menyen slik at man har materiale til å lage innlegg av når slike ukemeny-blogger dukker opp over meg på lista.

Det hender ikke alt går etter planen her i Drømmehuset.

De siste gangene jeg har hatt ansvaret for å lage middag har jeg glemt å fotografere prosessen. Ja, ofte har jeg ikke kommet på forsettet mitt før middagen er fortært. Her om dagen, for eksempel, var jeg nødt til å ta bilde av restene i kjøleskapet.

I dag var det ingen rester å fotografere. I dag måtte jeg gå i søppeldunken å hente frem emballasjen til gårsdagens middag for å få et bilde av middagen.
Antakelig ikke et måltid som er en matblogger verdig. Men i går kveld da vi kom hjem etter å ha tilbragt deler av dagen ute hos Høvdingen ble det relativt enkel middagslaging.
Ferdig lasagne er absolutt ikke godt, men det metter.

God morgen kjære lesere!❤️

Det er fremdeles vinter, men flotte dager gir oss snev av vårsol. Jeg kjente at sola varmet litt når vi gikk tur i går. Småfuglene synger fornøyd. Sevjen og hormonene begynner så smått å stige, og Monica skriver om kjærestetid på bloggen sin.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er i slutten av 50 åra, Gamle Gubben Grå er over 60.
Vi har vært kjærester i over 35 år.
Vi har vært kjærester lengre enn Monica og Sebastian har levd.
Vil kjærestetid kanskje være litt annerledes for oss enn for Monica og Sebastian?

Hva er egentlig kjærestetid for oss som er over den første ungdom?
Kan man forresten kalle seg kjærester og snakke om kjærestetid når man har vært gift i over tretti år?

I skrivende stund sitter jeg her med tekopp og tastatur. Gamle Gubben Grå sitter og glipper med øynene over dagens andre kaffekopp. Teller det som kjærestetid?

Jeg har vært oppe halvannen time. Gamle Gubben Grå sto opp en time etter meg.  Vi deler både seng og soverom slik vi har gjort i over tretti år. Tiden vi tilbringer der inne brukes i all hovedsak til avslapning, det er lite med fysisk aktivitet, for å si det slik. Teller snorking i kor som kjærestetid? 

Kjærestetid er for oss lørdagenes kos med kaffe-latte, og søndagenes tur med hundene. Kjærestetid er når vi morer oss med å lage Rocka Pølsegryte. Kjærestetid  var når vi på fredag koste oss med å se Agenten på TV, og diskuterte episodene vi hadde sett etter at vi krøp til køys. Kjærestetid er når vi diskuterer en bok vi begge har lest, eller når vi koser oss med våre høyst private politiske analyser eller utfordrer hverandre i en hjemlig quits.

Kjærestetid er når Gamle Gubben Grå kjører og henter meg på politiske møter på rådhuset så jeg slipper å gå på glatte parkeringsplasser og gangstier. Kjærestetid er når jeg følger Gamle Gubben Grå rundt på undersøkelser og legebesøk, og drikker kaffe-latte og har debrifing etterpå.

Kjærestetid er når vi nå som livet er litt roligere igjen har tid til å gjøre ting sammen. Har tid til å være nettopp kjærester.
Kjærestetid er det som oppstår når man er ferdig med det travle livet med en hverdagslogistikk full av kveldsvakter, helgejobbing, skaffing av barnevakt, digre poser med skittentøy og våte parkdresser fra barnehagen, middagslaging, kjøring på trening, korps og speideren, foreldremøter, lekselesing… og man atter har tid til hverandre igjen.

Kjærestetid er når man etter over 30 års hektisk samliv med mange utfordringer og tøffe tak kan senke skuldrene, atter ha tid til hverandre. Ha tid til å være oss to – og så finne ut at vi, kanskje litt overraskende og mot alle odds, fremdeles er nettopp det; Kjærester.

Jeg visste det! Jeg burde ha tatt bilde av middagen jeg lagde i går. I stedet står jeg her klokken 6.45 en tidlig lørdag morgen mens nattemørket ennå ligger svart rundt Drømmehuset og fotograferer gårsdagens middagsrester. Hva gjør en ikke for å tilfredsstille Allan?

Enkelte er mer fotogene ved bordet en fredags kveld enn de er dagen derpå. Slik er det ofte med middagsrester og. Det var derfor jeg burde ha fotografert middagen min i går. Jeg visste jo at det var Allan som lå over bloggen min, og siden han snart kan overta for Kokkejævel og Tom, så burde jeg jo være forberedt på at det fort kom et innlegg som handlet om mat.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvis noen lurer på hva det er jeg har fototografert, så er det Kyllinglår i form med tomater, rødløk og couscous. (Eller, de lårene ligger ikke i noen form lenger, men i en tidligere pepperkakeboks. Ikke er det noe couscous heller. Den ble spist opp.)
Middagen var god den, men bildene hadde nok blitt langt bedre hvis den hadde blitt fotografert i går pent dandert på en tallerken og ikke stappet ned i en resirkulert plastboks. Hvem lar seg friste av en boks med rester?

Så da glemmer vi gårsdagens middag i Drømmehuset, i stedet tar vi for oss denne pølsegryta til Allan. Pølsegryte Rock n’Roll, som han kaller den. Pølsegryta ser for så vidt god ut den, men jeg har to ting jeg gjerne vil påpeke. To tanker som ramler inn i hodet til denne kjerringa mens jeg satt her og leste innlegget.

For det første; Hvor er Rocken? 
Hvis ei pølsegryte virkelig skal rocke forventer jeg noe mer enn brokkoli, pasta og fløte! Litt mer sting og krydder. Flammende chili eller cayennepepper for eksempel.  Eller pølser med mer smak enn oppkutta wienerpølser. Brokkoli, fløte og parmesan er mat som passer bedre på en konsert med Tore Skogmann eller Badebussen enn når folk drømmer om billetter til AC/DC konserten på Bjerke.

Den andre refleksjonen jeg gjør meg er; Hvordan er det med Allan og bordskikk og manerer? 
Ok, jeg vet at det sikkert er like utdatert å snakke om bordskikk og manerer som det er å snakke om Tore Skogmann. (Han døde i 2007, mulig bordskikk og manerer også forsvant ved de tider). Men jeg er av den generasjon som fikk bordskikk og manerer inn med morsmelka og klarer ikke å la være å reagere når Allan både skriver og bilde-dokumenterer at han setter gryta på bordet.
Allan, man setter ikke gryta på bordet! Det lærte jeg allerede i barndommen, og jeg sjekker ed Gamle Gubben Grå som er oppdratt på beste Oslo vest i Ullevål Havenisseby. Han er helt enig med meg. Man øser selvsagt maten opp i en serveringsbolle. (Eller gjør som oss, forsyner oss fra gryta mens den fremdeles står på komfyren.)

Når jeg tenker meg om er det kanskje ikke så mye bedre å forsyne seg fra gryta mens den står på komfyren enn å sette gryta på bordet. Likevel, det er noe med det en er opplært med. Gryta skal ikke på bordet.

Nå er jeg litt nysgjerrig på å høre hva som gjøres hos dere andre. Gjør dere også slik som Allan og plasserer gryta på bordet? 

Strikkekjerring har vært ute og luftet hunden leser jeg. Gått tur i perfekte turvær, uten snø og med litt frost i bakken. Jeg sukker stille for meg selv, eller ikke så helt stille. I grunn sukker jeg relativt høyt. Å gå tur uten snø kan jeg bare drømme om.  Det samme å kjøre på bare veier eller å gå tur ute i skogen utenfor de brøytede veiene. Slike goder må nok jeg se langt etter minst et par måneder til.

Strikkekjerring er ikke alene om å kunne gå på barmark. Jeg ser bilder her på blogg både fra nord, sør og vest hvor dere vandrer av sted på tur uten den minste antydning til snø og is. Eller kanskje ligger det en snøflekk her og der, eller man ser noen hvite fjelltopper i det fjerne.
Her hos meg er piggskoa på bare jeg skal ut med søpla.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg klager ikke, jeg bare påpeker fakta.
For tiden er det forresten ikke så ille føre. Mer snø enn is, og de store veiene er stort sett bare for snø. Litt slapsete på mindre trafikkerte veier, som utover mot Høvdingen eller andre fylkesveier, men heldigvis ikke noen farevarsler verken for mer snø eller vanskelige kjøreforhold de nærmeste dagene.

Var det ikke jeg som skulle lete etter det positive denne vinteren? Da må jeg slutte med å sitte å klage over været. Jeg vet hvor jeg bor, og snø på denne tiden av året er som det skal være på mine kanter.
Det mest positive jeg klarer å tenke akkurat nå, ja bortsett fra at det ikke er noen farevarsler i overskuelig framtid, er at vi snart er ferdig med januar.

Da Gamle Gubben Grå og jeg  lette etter våren i Nevlunghavn tok jeg bilde av dette treet på magiske Mølen. Enkelte dager synes jeg det bildet på mange måter symboliserer meg. Kanskje ikke helt hvordan jeg ser ut, jeg er langt fra så slank. Men ellers. Litt vindskeiv, litt sliten, har helt klart sett mine bedre dager, men det er her fremdeles. Klamrer seg fast og står der i alt det gråe. Nesten på trass.
I dag er en slik dag.

Jeg sov dårlig i natt. Noen netter er slik. Kroppen er vond, og når den ikke helt finner hvile kommer gjerne tankekjøret. Det er sjelden de mest konstruktive tankene som kommer i de grå ulve-timene midt på natta.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til slutt sto jeg opp. Like godt å starte dagen som å ligge og vri seg og la tankene herje. Klokka hadde så vidt passert 06.00. Lenge før klokka var 8 var jeg alene i Drømmehuset. Jeg kjente godt at overskuddet manglet, men jeg tenkte at sofa og pelspledd ikke var smart riktig ennå. Så det ble tur med hundene, og etterpå pusset jeg alle stuevinduene. Det gjelder å holde seg i gang til søvnen får overtaket og man stuper over ende på sofaen.

Jeg kom aldri dit, for hele tiden dukket det opp nye ting jeg måtte ordne. Så i dag har jeg krummet nakken og tatt oppgavene på løpende bånd.
Gamle Gubben Grå kom hjem  etter å ha gjort noen ærend, og trengte hjelp til noe på PCn.
Høvdingen ringte og trengte noen til å handle og gjøre noen ærend.
Noen ringte og fortalte at vedkommende ikke kunne delta på et møte i morgen fordi hen hadde ødelagt et ben og ventet på en operasjon, så noen andre måtte steppe inn.
Så var det noen som trengte sjåfør
– og plutselig var det på tide og lage og spise middag, ny tur med hundene og så var kvelden her.

Jeg er ikke noe mindre sliten nå enn jeg var da jeg sto opp. Likevel er jeg på en merkelig måte fornøyd med dagen og fornøyd med meg selv. For du verden hvor mye jeg har fått utretta i dag! Nesten som i gode, gamle dager.

Som treet på Mølen står jeg vindskjev og pjuskete i alt det gråe. Jeg har helt klart sett mine bedre dager, men jeg står fremdeles oppreist. Har ikke latt meg knekke, og har ikke falt over ende.
Tror jeg vet om ei kjerring som kommer til å sove godt til natta.

Det ble en sen start på dagen på meg i dag. Var ikke oppe før klokka var rundt 8.45. Det er seint for ei kjerring som pleier å stå opp rundt klokka 6. Kjenner at jeg trengte det i dag. Trengte det akkurat som jeg nå trenger å få sitte i fred med tekopp og tastatur. Være i bobla mi. Jeg er sliten. Sliten på en slik måte at det ikke skal så mye til før jeg omskapes til en ildsprutende drage. Har alt kjent at små dotter med røyk stille siver ut av ørene mine.

Så langt kom jeg på dette blogginnlegget før Charlie Chihuahua begynte å skrape på døra og signalisere at han gjerne ville ut. Han er ingen tålmodig kar, og skjønner ikke begrepet vent litt. Han bare fortsetter å klore på døra til han får viljen sin.
Så mens teen i kruset ble langsomt kald, var jeg ute og gikk tur med to hunder.
Det var min tur og tro meg det ville være langt større fare for ildspruting fra dragen hvis jeg skulle prøve å overtale Gamle Gubben Grå til å ta morgenturen for meg. Ikke det at han ville sprute ild men han ville heller ikke gå ut så raskt at det ville ha noen merkbar forskjell på masingen fra hunden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var godt med en frisk morgentur. Det er så vidt under 0 grader, og sol fra relativt blå himmel  Føret var helt ok med piggsko, så jeg har ingenting å klage på. Men nå, nå vil jeg få sitte i fred en stund med tekruset mitt og etter hvert rundstykker som Gamle gubben Grå varmet mens jeg var ute på tur. Det er søndag. Det er lov å ta det litt med ro.

Det har jeg vel strengt tatt lov til hver dag. Å være erklært ufør burde gi meg tillatelse til å ta noen rolige dager innimellom uten dårlig samvittighet. Der har jeg et stykke igjen, kjenner jeg. Å kunne være litt lat med verdens beste samvittighet.
Lediggang er roten til alt ondt. Dette er en viktig grunnregel godt forankret via oppveksten. Det samme er Arbeid adler mannen eller denne; Det er bedre å slites opp enn å ruste opp. Den, den tror jeg passer best av alle. For jeg har en liten rest av inntektsevne, jeg er ikke totalt utslitt. Ingen grunn til å ligge å ruste opp.

Det er ingen som nekter meg å ta noen rolige dager. Egentlig tror jeg de fleste unner meg det. Det er jeg som får dårlig samvittighet for at jeg ikke får nok ut av dagene. Det er jeg som føler at jeg gjør noe galt hvis jeg ikke kan vise til en lang liste av fornuftige ting jeg har gjort i løpet av en dag.
Jeg har en jobb å gjøre der, å lære meg å senke kravene til meg selv.
I dag er det søndag. Hviledagen. Da har alle, også jeg lov til å ta det med ro med god samvittighet. På søndager blir det jo litt feil å drive på med vasking og annet husarbeid.

Eller egentlig burde jeg vært på skauen i dag, gått en lang skitur….. Eller besøkt gamle slektninger, bakt en kake eller fem, bedt inn voksne barn på søndagsmiddag……..
Alltid nok av ting jeg kunne ha gjort.
Vel, i dag blir det lite annet enn rekreasjon på meg, og det skal jeg prøve å gjøre med verdens beste samvittighet.

God morgen venner!😃❤️.

Herreguuuud så deilig det var å våkne i min egen seng i dag. Eller nå har jeg det med å våkne i min egen seng hver morgen. Må virkelig tenke litt for å komme på når jeg tilbragte natta i en annen seng. Tror det var på Landsmøtet i mai i fjor.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skal jeg lede medlemsmøte i Rødt, men foruten det har jeg overhode ingen planer.

Jeg har vært våken i noen timer, sto opp litt før 6. Den før omtalte senga var ikke så god for en kropp som trengte bevegelse. Blir stiv og vond når jeg har ligget noen timer. Jeg lytter til radio, har svart på noen mail og liksom planlagt dagen. Jeg skal lage middag, Gamle Gubben Grå skal ha ansvaret for å lufte hundene. Har småsnakket litt med Yngste Sønn mens han gjorde seg klar for å gå på jobb. Snakket med Gamle Gubben Grå om at det skal være bokbad om boka Partiet på en pub i Hønefoss, og holdt en liten forelesning om kjernekraftpolitikken til Rødt for Gamle Gubben Grå som verken var direkte interessert eller våken.
Med andre ord en relativt vanlig morgen i Drømmehuset.

I mange år var kalenderen min full av jobb og møter. En helt blank dag i min syvende sans var en sjeldenhet, selv i helgene. Når jeg trengte å få byttet bort en vakt for å rekke et møte jeg følte jeg vare måtte på var det greit å se hvem som skulle jobbe i helga og høre om de var interessert i å jobbe tirsdag formiddag eller onsdag kveld for meg i stedet for kveldsvakt på lørdag eller dagvakt søndag.
Når jeg hadde ferie var det beste jeg visste og ikke ha noen planer. Bare ha en uke eller tre hvor kalenderen var blank og jeg kunne stå opp og bruke dagen til akkurat det jeg følte for.

Etter at jeg måtte slutte å jobbe har det blitt mange slike dager og uker.  Jeg savner av og til det travle livet, selv om jeg kjenner at det gjør meg utrolig godt og ha tid til å hente meg inn og hvile slitne kroppsdeler. Det er ikke tvil om at et litt roligere tempo er sunt for meg. Jeg tror egentlig ikke at jeg hadde vært her i dag hvis jeg hadde kjørt det løpet jeg kjørte i 2017 stort lenger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel er det godt å ha noen avtaler i kalenderen. Noe man må gjøre. Være i aktivitet, føle at man fremdeles er med.  Til uka har jeg tre avtaler i kalenderen. Det er sånn passe.

På tirsdag er det medlemsmøte i Rødt. Vi skal gå gjennom saker som skal opp på Landsmøte i slutten av februar. Blir sikkert litt debatt. En engasjerende kveld.

På onsdag er det møte i Administrasjonsutvalget. Et utvalg hvor politikere, tillitsvalgte og HR-avdelingen møter og tar opp saker som har med kommunen som arbeidsgiver å gjøre.
Kan være engasjerende det og. Jeg er jo opptatt av arbeidslivspolitikk.

På lørdag reiser Gamle Gubben Grå og jeg til Oslo. Vi har en avtale med Svoger. Det blir nok både kaffe-latte og mer til. En skikkelig kosedag i hovedstaden.
Ja, og så hørte jeg noen rykter om at det muligens blir en bursdagsfeiring på søndag…..

En uke å se frem til med både engasjerende og koselige avtaler. Må og en tur ut til Høvdingen en av dagene. Ja, og ikke minst forberede meg til det møtet på tirsdag. Jeg skal innlede om kraftpolitikk og kjernekraft. Der må jeg helt klart lese meg litt opp.

Denne kjerringa er fæl til å klage over været. over kuldegrader, snø og is. Egentlig litt patetisk når jeg tenker meg om. Sitte her på sentrale Østlandet og klage over litt vær-utfordringer bare det kommer noen cm. med snø. Vi har jo nesten ikke vær her når denne kjerringa sammenligner seg med andre kjerringer.

Ta Strikkekjerring for eksempel. Inne har vi klart både stearinlys og godt med ved, så vi har ingen fare om strømmen skulle gå. skriver hun. Og ja, denne kjerringa her har også ved og stearinlys, men det er ikke med tanke på strømstans. Strømstans på Østlandet en time eller to er grunnlag for store avisoppslag i riksdekkende media, og lokalavisen kjører tåredryppende historier om hvordan folk har lidd fordi de ikke har fått ladet Teslaen samt rasende leserinnlegg over disse elendige politikerne som selger strømmen vår til tyskerne i stedet for å sørge for at det alltid er strøm til de som regjerer i kommentarfeltene og leserinnleggene.
Joda, NRK melder at 22.000 mennesker fremdeles er strømløse på Helgelandskysten og i Trøndelag,  og skroller du deg langt nok nedover på feeeden på VG finner du også en liten notis om de mange strømløse der oppe, men mediene sparer krigstypene og katastrofe-oppslagene så lenge det bare er folk nord for Trondheim som er rammet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og kanskje er det ikke noe grunn for å ta frem krigstypene. Folk der er vant til vær. De er forberedt. Aggregatet er også klart, så da kan vi se på TV også om det skulle bli strømløst. skriver Strikkekjerring. Hvem her på mine kanter har et strømaggregat i beredskap?

Mye snø skal smelte fra fjellene og i 8 varmegrader går det ganske så kjapt. Kombinert med vind og regn blir det ekstra mye vann som skal nå havet. I dag har det vært stor flo og mye vannføring i utløp og elver. skriver Strikkekjerring videre og viser bilde av et naust eller garasje som står nesten ut i fjæra og et elveløp som ser ut til å kunne grave vekk masse.
Da vi hadde flommen Hans her på mine kanter i 2023 sendte riksdekkende TV flommen i fossen i Hønefoss minutt for minutt med flere TV-team passert på bybrua.
Ser ingen TV-team på bildene til Strikkekjerring, og tviler på at de har tatt turen.

Hvordan skulle forresten TV-team og riksdekkende medier kommet seg dit? blir min neste tanke. For Strikkekjerring skriver Nå er ferga både nordover og sørover innstilt, så det er kommet ekstra overnattingsgjester hos oss som ikke har kommet seg videre i dag.
Her på mine kanter ble det nevnt i alle nyhetssendinger at E16 bar stengt på Steinsletta på grunn av en ulykke i går. Den sinket hytte-trafikken fra Oslo og Bærum til Hallingdal og Valdres i et par timer. Og ja, jeg har sett bildene av både bilene som krasjet, og ikke minst bilkøene.

Nå har vinden tatt seg ytterligere opp, så det uler godt rundt huset. Vi er heldigvis godt vant med uvær, men det hender seg jo at ting blir ødelagt. Både takplater og andre ting kan komme flaksende i lufta, så det kan være greit å følge med.  Skiver Strikkekjerring.
Merk dere det. Heldigvis godt vant med uvær skriver Strikkekjerring. Her forskanser denne kjerringa seg inne bare hun ser litt blåis, og forteller alle hun møter at her i forrige uka hadde det føyka litt snø oppover inngangsdøra og snakket om ekstremvær da vinden tok den slitne leveggen ute på terrassen tilbake i 2021.

Nei, jeg tror denne kjerringa her har lite å klage over når det gjelder vær. Nå farger sola himmelen rosa utenfor Drømmehuset. Det er 1 kuldegrad og yr melder flau vind fra nordøst med vindkast på 2 m/s. Regner med at Strikkekjerring ikke ville kalt det vind en gang.