Klokka på dashbordet viser 06.43. Den burde vist mye mindre. 13 minutter bak skjemaet. Jeg sitter i bilen mer motoren i gang klar til å spinne ut av gårdsplassen med en gang Yngste Sønn har fått satt seg i setet ved siden av meg.

Kroppen var stiv og lite samarbeidsvillig da jeg stoltret meg ned trammen for et par minutter siden.  Det vonde kneet hadde holdt meg våken nesten hele natta.  Det verker som besatt når det er rått og kaldt ute. Sovnet først litt over 05.00. Da sov jeg så hardt at jeg ikke hørte klokka ringe 05.30, og ikke våknet før 05.59.  Morgenstress.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Tur retur Tyristrand, og Yngste Sønn kom seg på jobb bare litt for sent…  
Jeg kom meg på jobb i god tid.  Ryggen skrek da jeg krabbet ut av bilen.  Kneet begynte først å verke igjen da jeg satte tyngden på det.  det andre kneet er ikke godt det heller. Da jeg runda hjørnet på sykehuset og styrte mot inngangsdøra tenkte jeg i mitt stille sinn at det kanskje var på tide å bite i det sure eplet, få time hos ortoped og stille seg i kø for kne-protese.  
Da jeg ødela kneet for fem og et halvt år siden ble jeg forespeilet at jeg trengte kne-protese i løpet av 1, 3 eller 5 år.  

På jobben var fire kollegaer syke eller hadde syke barn.  Ikke ble det ringt inn mer enn en vikar, ledelsen er litt gniene på vikarer sånn på slutten av året.  At ledelsen prioritere penger og håp om å gå i balanse foran å sikre nok folk på jobb irriterer selvsagt meg.  En syk, ja- men fire….  Gjorde ikke dagen min nevneverdig bedre.

På jobb skulle vi ha rollespill for å lære oss radiografene og gi tydeligere beskjeder og eie CT laben på undersøkelser hvor flere yrkesgrupper fra flere avdelinger skal arbeide sammen.  Nyttig trening.  Det er ikke så lett å overkjøre en lege som egentlig er litt i veien, eller få gutta på luftambulansen eller sykepleierne fra mottak til å forlate rommet når vi skal kjøre CT. Samtidig er dette ofte undersøkelser hvor man skal få pasienten så raskt som mulig gjennom undersøkelsen og videre .Så trening er bra.

Av en eller annen grunn, så er det ingen som mener at jeg trenger å  øve på å gi tydelige beskjeder, så jeg skulle spille den irriterende legen.  Hun som skulle være radiografen som skulle øve seg på å være litt mer tøff og litt mer trygg i rollen er en relativt ny kollega som på sin første nattevakt alene ringte meg klokka 04 om natta for å stille et , for meg, helt idiotisk spørsmål.  Hun ble dessverre utsatt for “Brit uten filter”, og har av en eller annen merkelig grunn vært litt redd meg siden.  Nå skulle hun altså øve seg på å være litt tøff mot nettopp meg. 
Flaks for henne var jeg ikke i humør til å spille ut rollen helt i dag. 

I går skrev jeg et innlegg om gammelt vennskap, om å ta kontakt “I morgen” for å finne tid til en prat.

Da jeg skrev innlegget mente jeg “i morgen” i betydningen neste dag. Kloke Lillian som leser bloggen leste “I morgen” som det det vel oftest betyr når vi utsetter noe. Den samme betydningen som “En dag” har når vi sier vi skal, ringe, stikke innom eller ta en kaffekopp “En dag”. Vi vet jo alle at det ofte, alt for ofte, betyr “Aldri”…

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg fikk en kommentar om å rydde plass til det som betyr noe. Først ble jeg sur, jeg hadde jo tenkt å ta kontakt “I morgen”. Men ved nærmere ettertanke kom jeg til at “i morgen” hadde blitt til “i dag” og litt senere til “i går” uten at jeg hadde gjort noe som helst for å få til den kaffekoppen og den samtalen jeg ønsket.

Så jeg bestemte meg for at i morgen, altså i dag, skulle jeg sende den meldingen, strekke ut den hånda. Så melding er nå sendt. Ikke med spørsmål om “En dag” men forslag på konkrete dager og tidspunkt. Nå er det opp til den andre å gripe den utstrakte hånda.

Det hadde vært ei lang og litt kjip uke. 
Nå var det fredag og endelig helg.  Jeg satt i bilen min utenfor Kiwi, akkurat ferdig med fredagshandelen. Siste stopp på programmet før jeg kunne ta helga, legge meg på sofaen og vente på at Gamle Gubben Grå blir ferdig med middagen. Kanskje nyte et glass rødvin og kjenne fredagsfreden senke seg. Rygg og kne verket og jeg følte meg sliten og lettere irritert.

Da ringte telefonen. 
Det var venninna mi som bor langt her fra. Jeg har aldri helt tilgitt henne at hun sluttet på jobben og dro her fra. Vi hadde snakket sammen for et par dager siden.  Avtalt å møtes i Oslo i Desember. “Hva slags planer har du for kvelden?”  startet hun samtalen med.  Jeg nevnte ikke sofaen og gullrekka, men svarte at hjem, mat ikke noe spesielt hørtes ut som en god plan.  Hun lurte på om vi ikke kunne treffes. Hun var i Hønebyen og hadde lyst på litt selskap.  
Så ble det slik.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

En rask tur hjem.  Tur med hundene og litt skifte av klær.  Så dro vi ut for å spise middag, drikke vin og løse all verdens problemer.Problemløsningen var så vellykket. Praten gikk så bra.  Det var så utrolig flott å ses igjen.  Så etter middag  tok vi en liten tur på pub. Slo ut håret litt.  Reiv kjeft. Lo og skravlet til klokka passerte både 1 og 2.  
Det var så utrolig koselig, så godt.

Det var akkurat det jeg trengte.

Noen mennesker kommer inn i livet ditt, finner en plass i hjertet ditt og blir der for bestandig. Jeg er heldig, for jeg har mange slike personer i livet mitt.  Det rare, og fine, med slike vennskap er at selv om det går uker, måneder ja år mellom hver gang man ser hverandre så er kontakten og nærheten der .  
Som her om dagen.  Jeg var oppslukt i mitt eget stress, med fokus på det jeg drev med da jeg hørte en kjent stemme.  Jeg stoppetopp to sekunder. Du, her? Stemmen kom fra en person et stykke unna i lett prat med en annen.  Jeg studerte ryggen til skikkelsen med stemmen. Var det deg? Da måtte du ha legt deg ut litt, men ganglaget… vel, jeg var opptatt. Hadde nok å tenke på og drive med. tiden ar knapp. Så jeg fortsatte med mitt – om det var deg hadde jeg ikke tid til å finne ut.

Litt senere rundet jeg et hjørne, og der var du.  Jeg hadde sett og hørt rett.   
Jeg stoppet opp.  Vekslet noen ord.   Dagligdagse setninger. Hvordan går det med deg? Svarene var slik allesvarer på slike spørsmål, joda, bra.  Men blikkene du sendte meg sa at alt var ikke bra.  Overfladisk snakk er bare fasade.  Vi som en gang var tvillingsjeler kommuniserer på mange andre plan, og jeg skulle så gjerne hatt tid, virkelig god tid, til å finne ut hvordan du EGENTLIG  hadde det.  
Etter et par minutter måtte jeg stresse videre. “Vi må ta en kaffe en dag” sa jeg til avskjed .og mente det.  
Jeg tenkte på å sende deg en melding senere på kvelden-  Men utsatte det av forskjellige grunner. Mest fordi jeg var opptatt, jeg er alltid opptatt. Men og fordi jeg ikke ville trenge meg på, ødelegge noe.  Vi var en viktig del av livene til hverandre en gang – men det er andre som har den plassen nå. Jeg vil ikke komplisere, ødelegge, lage problemer.  Jeg vil bare forsikre meg om at du har det bra, virkelig bra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Traff deg igjen dagen etter. På Kiwi, midt i lørdagshandelen mellom stressede barnefamilier og kjøttdeig på tilbud.  Du lysnet opp da du så meg,  et par meningsløse kommentarer. Så ble det stilt.  Dette var verken tid eller sted for dypere samtaler.   Men jeg har bestemt meg. Vi må ta den praten en dag, og jeg må ta initiativet.  Sender deg en melding…..i morgen

I går var jeg og Yngste Sønn å vår daglige kjøretur til jobben hans på Tyristrand. Som vanlig hadde vi ikke alt for god tid….
Vi hadde passert skogholtet der elgen var her om dagen, og var på det før omtalte Snyta da Yngste Sønn sier; “Æh, jeg skulle møte på Norderhov..  ” så et lite sukk før han fortsatte:” Jeg sa jo det til deg i går kveld.” 
Og ja, det er helt riktig det, kjære sønn. Du sa i går kveld at du skulle kjøres til Norderhov i dag – men den pre-senile moren din hadde glemt det i alt det vanlige morgenstresset. Så et oppfølgende spørsmål, kjære etterkommer; Hvorfor sa du ikke noe da jeg svingte av veien mot Norderhov for ett par, tre kilometer siden?  
Vel, det var bare å vrenge bilen inn på den smale veien over Busund, i dag og…. 
Ingen ting er som en liten omvei midt i morgenstresset…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg starter dagen med å kjøre Yngste Sønn til Tyristrand før 7.00. Noen ganger er det et litt stramt tidsskjema på den veien kan man trygt si. Yngste Sønn er liksom ikke den som spretter opp av senga lys våken når klokka ringer. Men i går, i går var vi ute i grei tid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ved rundkjøringa i Vekrysset så jeg blålys i det fjerne. Jeg påpekte det til den trøtte fyren ved siden av meg, men siden han ikke hadde sett noen blålys, og det ikke kom noen utrykningskjøretøy oppover E16, konkluderte sønn med at det bare var meg som begynte å bli gal. 

I skaukrullen på rv35, rett før Snyta så jeg blålys et stykke foran oss  i veien – og en lang rekke røde baklys. Veien var stengt. Vi ventet en stund mens en og en bil kom seg frem til ei busslomme hvor det gikk an å få snudd. Twitter og Rb.no ble konferert, og vi fant ut at det hadde vært en elgpåkjørsel. Endelig var det vår tur og vi kunne snu bilen og sette kursen mot Norderhov. 

Nå hadde vi langt fra god tid. Klokka hadde passert 7, og ikke bare Yngste Sønn, men også jeg sto i fare for å komme for sent på jobb. Turen Norderhov – Busund – Snyta tar litt tid, og siden all trafikk fra Modum/Tyristrandkanten også ble dirigert her, var det stor trafikk på den smale bygdeveien. 

Det gikk bra. Jeg rakk jobben. Man får liksom kroppen i gang med litt stress på morgenkvisten.

PS. Bildet er fra arkivet. Stressfaktoren snø har ikke dukket opp – ennå…

I dag morges, klokka hadde så vidt passert 8, var jeg ferdig med dagens innkjøp og var på vei ut av parkeringsplassen på Kiwi.  Det er fortsatt litt skumt selv om sola tegner rosa striper over åsen i øst.  

Den er litt uoversiktlig den utkjøringa sånn på morgenkvisten. Biler fra Hønegata som blinker fordi de skulle opp Fosekallveien, men skal de og inn på Kiwi eller videre oppover Fossekallveien? Skolunger på sykkel, sparkesykkel og til fots i alle størrelser og i alle retninger.  I det jeg skal ut fra parkeringa og ut i veien ser jeg en syklist som kommer ovenfra som for lengst har passert skolealder.   Jeg holder øye med syklisten til jeg er sikker på at hun skal inn på Kiwi og ikke videre rett frem foran bilen min, så svinger jeg ut i veien. I sidesynet ser jeg at hun løfter den ene hånda fra styret og vinker muntert mens hun svinger inn mot butikken.

Hvem var det? tenker jeg mens jeg hilser tilbake og kjører videre. Etter et par sekunders tenking kommer jeg frem til at det må være kusina til Mamma. Ei utrolig sprek dame rundt 80 år som er ute i trafikkaoset på el-sykkel tidlig en morgen. Sprek dame.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag ble det en tur på “Norsia”. Hønefoss er delt av Bybrua i “Norsia” og “Sydsiden”. Som du sikkert ser av de muntlige skrivemåtene var det fra gammelt av litt forskjell på hvor i byen en familie holdt til. Nå er den forskjellen rimelig utvisket, men det finnes folk som prøver å skryte på seg et visst arbeiderklasse-stempel ved å være patriotisk Norsia-gutt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På hver sin side av Bybrua på Norsia står to skulpturer av to bjørner.  De er laget av Ståle Kyllingstad og ble plassert der da den nåværende brua var ny i 1952. 

Går du fra Bybrua og Nordre Torg ned Pottemakerbakken kommer du til  Gledeshuset som ligger ved Gladtvedt brygge. Gledeshuset sto ferdig i vår og er Hønefoss nye underholdningshus. Gledeshuset fikk ikke sitt navn uten diskusjoner i lokalavisen. Jeg synes Gledeshuset er et fantastisk flott navn på byens hus for latter og glede.  Den doble betydningen gjør bare navnet enda mer passende.  Svigermor syntes tydelig ikke det.  Da vi ga henne en opplevelsesdag på Hønefoss i 80 års gave og lurte på om hun ville spise på  Gledeshuset eller Fengselet, syntes hun ingen av stedene fristet…
Pottemakerbakken er en liten gå-gatestump om har blitt opparbeidet med hellelagte arealer, trapp i granitt, murer i naturstein og områder med små gatestein. Området er vakkert belyst med lys innfelt i murer og området rundt.

På brokarene under brua har kunstneren Børge Brekke fått frie tøyler og har laget fire flotte malerier. Moderne street-art.  Jeg liker disse maleriene veldig godt, og har tatt bilder av dem flere ganger.  I dag ble det bare dette. 

Når du går fra Gledeshuset, under bybrua kommer du til Nordre Park.  der kan du se Oppgangssaga som står plassert ute i fossen.  Oppgangssaga er laget av kunstneren Knut Steen.  Den er flott der den står ute i fossen, og enda finere når det er mer vannføring i fossen enn i dag.  Men den er jo flott omkranset av høstfarger og. 
Oppgangssaga er og noe det var mye diskusjon om da den ble gitt som gave til byen i 1979.  Det var mange som ikke likte “metallskrapet”.  Den største grunnen til motstanden tror jeg kom av at skulpturen, som er gigantisk, først ble plassert oppe på brua på et platå.  Du fikk liksom ikke studert den nøye om du ikke sto midt i kjørebanen på bybrua og samtidig pådro deg kink bed å legge hodet bakover.  Etter at oppgangssaga en gang på slutten av 80-tallet fikk sin plass ute i fossen slik kunstneren hele tiden hadde ønsket, roet støyen seg. Jeg tror de fleste er enige om at det er en flott skulptur i dag.

Turen vår var lengre enn det kan virke som, men det var ikke alle bildene som ble like bra – så da ble det denne smakebiten

For meg finnes det ikke noen bedre måte å starte dagen på enn å gå en tur med hundene og kameraet.  
I dag hadde jeg mulighet til å starte dagen slik.
Tåka lå lett over åkrene da jeg dro ut på tur. Ypperlig vær for fine bilder.  Det ble en fin liten tur oppe ved Heggen skole, eller tidligere skole da. 
Heggen skole ble lagt ned høsten 2009, og er en av de 8 skolene flertallskammeratene har vedtattlagt ned i løpet av sin regjeringstid her i kommunen.  Da hadde det vært skole på Heggen siden 1864.  At skolen dekket et behov, er tydelig, da den ble utvidet første gang allerede i 1878hvor det ble bygget på et klasserom og en halv etasje.  I 1922-1923 ble den bygget ut på nytt da fikk skolen kjeller med rom for husstellundervisning. I 1978 ble den gamle skolen revet og den nye skolen tatt i bruk. Nå er den “nye” skolen nedlagt, og bygningen brukes som barnehage.
Bildet viser i tillegg til Charlie Chihuahua jernbanebrua ved Heggen. Ei flott gammel jernbanebru på Bergensbanen. Antakelig bygget til Bergensbanen åpnet i 1909.  Det er flott å gå inn i den store hvelvingen og se på det flotte håndverket.  
Ja, og så er det et flott fotomotiv med flotte høstfarger rundt.
Fin start på dagen.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

I går skulle jeg ha vært på ledersamling. Men siden jeg knapt har lest jobbmail på 4 uker, følte jeg mer for en skikkelig arbeidsdag ved kontorpulten enn en fellessamling på et hotell i Asker.  Misforstå meg rett, slike samlinger er interessante nok, men når man ikke helt aner hva som kan ligge i mailboksen er det litt stressende.  Så da ble det noen timer bøyd over tastaturet og jeg fikk virkelig gjort mye. 

Vi tillitsvalgte skulle ha vår årlige “Fest på låven” i går kveld.  Nå er det vel mer en hyggelig middag enn en fest, men jeg var liksom ikke i festhumør, og hadde tenkt å droppe den i år. Men så fikk jeg noen meldinger, noen som ønsket at jeg skulle være med og tilbud om skyss og lot meg overtale.   

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Så da jeg gikk fra jobben måtte jeg bare innom senteret en liten tur.  For selvsagt hadde jeg ingenting å ha på meg… På senteret var det “elleville dager” eller et annet salgs–triks, og siden det var salg i den butikken med dameklær i store størrelser, så da ble det jo noen nye klær. Bukse satt ned fra 600 til 150 var et røverkjøp, blusen og kjolen var nærmest gratis bare100 kroner stykket, og genseren med teksten “I speak fluent sarcasm”  var jo grunnen til at jeg gikk innom butikken i utgangspunktet så jeg var godt fornøyd med handelen.  Det var sikkert forretningen og.

Siden jeg hadde sjåfør, god mat blir enda bedre med godt drikke og det jo er koselig med et glass vin en sånn kveld måtte jeg innom polet når jeg var i sentrum.  Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn må jo og ha mat selv o jeg er borte, så matbutikken ble også besøkt, så innen jeg kom hjem var klokka passert 16.30.  

Vekslet noen ord med Gamle Gubben Grå og spurte om han kunne kjøre meg dit kollegaen min skulle plukke meg opp, svarte på en telefon fra ei som ville kjøpe et bord jeg har annonsert til salgs, tok en rask dusj og var i bilen i løpet av en halv time. Stressa jeg? Langt i fra!!

Kom bare noen små minutter for sent til å møte kollegaen, vi plukket opp enda en kollega og kjørte de tre -fire milene til låven hvor festen skulle være.  
Koselig kveld med tillitsvalgtskolegaer og folk fra ledelsen i den fantastisk trivelige låven til Harald.. Låven er opprinnelig fra 1700 tallet,  flytt dit den står nå en gang på 1800-tallet.  I den har han og familien innredet et festlokale med rustikke vegger, masse levende lys o norgesglass og rustikke lysestaker, ei gedigen lysekrone høyt oppe i taket og bøttevis av sjarm.  Det er alltid koselig hos Harald.

Vi skulle dra tidlig hjem, hadde sjåføren sagt.  Senest 22.30.  Og hun er en streng dame, så selv om hun andre som satt på, Magda; nok gjerne ville ha vært lengere var vi på vei mot bilen allerede litt over klokka 22.00.   
Jeg tok opp mobilen for å ringe Gamle Gubben Grå og be han hente meg på veien slik at kollegaen som hadde lang reisevei slapp å kjøre omvei.  Da så jeg at det var en del meldinger og telefoner fra Yngste Sønn.  Han lurte på om noen kunne hente han på Noresund.  Gubben  er blind og døv når det gjelder telefoner og meldinger…. og alle er jo vant til at jeg fikser all logistikken i heimen.  

Så da ble det litt av en tur hjem.
Satt på med kollegaen fra låven på Åmot til Snyta hvor Gubben plukket meg opp.  En tur på rundt 25 km.  Gamle Gubben Grå er ikke like vant og like velvillig taxi-sjåfør som meg… Han kom og plukket meg opp sånn rundt 22.45 etter at jeg hadde stått en ti minutters tid i et mørkt veikryss midt på natta uten refleks.  Valgte å stå ute i grøfta, og var glad jeg bare hadde drukket to små glass rødvin.

Gamle Gubben Grå kom i god fart. Alle vinduene i bilen var nedrullet, hard-rock tonte for fult ut av stereoanlegget og røyken og fråden sto ut av kjeften på han.  Trøtt fyr, det her er leggetid for han…
Etter å ha plukket opp meg og snudd på en gårdsplass langs veien, satte vi kursen mot Noresund.  Det er 50 km dit.
Så plukket vi opp Yngste Sønn og kjørte 50 km tilbake.  
Vinduene ble rullet opp da jeg satte meg inn i bilen, og jeg tror vi gjorde unna turen på kun tre sigaretter…. men det var liksom ikke så mye små-skravling i bilen.  
Klokka hadde passert midnatt før vi nærmet oss heimen.  

Vi hadde ikke langt igjen.  Kanskje 200 meter, da vi hørte de kjente lydene av flatt dekk.  Vi kjørte hjem i fullstendig taushet.
Jeg tok en rask tur med hundene, Yngste Sønn begynte rolig å pakke reise-bagen, og Gamle Gubben Grå begynte å endevende garasjen på leiting etter reservehjul….
Klokka var over 01.30 før han krøp til sengs.  God natt, sa jeg forsiktig…

05.15 spratt(?) jeg opp av senga. Yngste Sønn var alt oppe, og klokka til Gamle Gubben Grå ringte 05.30.  Ingen a oss var veldig snakkesalige der vi gjorde oss klare i raskt tempo.  alle hadde vi vårt program som ventet.  Yngste sønn skal til reunionshelg på Folkehøgskolen han gikk på for noen år siden, og jeg hadde lovet å få han til flyplassen så han rakk flyet til Molde litt over 8.  
Vi forlot heimen rundt 06.00.

Heldigvis er det noe som heter Askeladden, og heldigvis hadde de en flybuss som gikk et klokkeslett som passet oss godt. Jeg slapp å kjøre lenge enn til Jevnaker og var hjemme igjen litt før 7. 
Gamle Gubben Grå kom seg på jobb i tide, om noe trøtt. 
Jeg har fri og har kost meg med frokost i ro og fred, skal nå en tur ut med hundene og så…
..en liten avslappende tur på IKEA med Datteren.  Livet går i 100.