I går var siste dag på landsmøtet og tradisjon tro valg. Valgkomiteen hadde innstilt meg til 1.vara til Forbundsstyre. Jeg ble veldig glad da forespørselen kom i våres. Til tross for at jeg fortsatt er sliten etter møtet med veggen, og derfor tenker meg godt om før jeg påtar meg verv for tiden, var det lett å si Ja til dette vervet. Plass i Forbundsstyret er et verv som henger høyt. 

Etter som landsmøtet nærmet seg, begynte jeg å tenke at jeg er visst den evige vara…  Vara til kommunestyret, vara til Forbundsstyret og her om dagen var det noen som foreslo at jeg skulle fratre HAMU for å bli vara.  Det føles litt surt og kanskje litt bittert?  Vel, jeg tenkte at kanskje skulle jeg jobbe litt før at noen kom med et benkeforslag på at jeg skulle inn i styret.  Forbundet har i grunn lang og god tradisjon for benkeforslag. 

Jeg luftet ideen forsiktig for noen uten å få den helt store responsen, men møtte og på noen som allerede hadde begynt med å jobbe for at et slikt benkeforslag skulle få støtte.  

Men jeg hørte og av folk jeg ser på som mine gode samarbeidspillere at mange så på meg som alt for Rød. At avdelinger valgte å stemme Nei til Vestre Viken sitt forslag på landsmøtet, ikke fordi de hadde tatt stilling til saken, men kun fordi det var jeg som hadde fremmet den. Det sjokkerte meg! Og gjorde meg trist.

Noen hevdet og at enkelte bare lukket ørene når jeg var på talerstolen, bare fordi det var meg.  Det gjorde meg trist og litt forbanna.  Og selv om andre sa at det umulig kunne stemme, var tvilen sådd.  

Vel valget startet. Jeg visste det ville komme benkeforslag på nye navn til styret. Så alle som ønsket seg inn i styret ville ikke få plass. Det var lett da å tenke seg at de som ikke kom inn i styret ville bli foreslått som vara. Jeg kunne fort havne nedover på varalists. Plutselig var valget litt spennende. 

Benkeforslaget kom inn i styret, men ingen utfordret varaplassrn min. Jeg kunne velges med akklamasjon. 2.vara derimot var det hele tre benkeforslag på. 

Glad og stolt gleder jeg meg til å ta fatt på vervet.