Begravelse og bryllupet er over. To datoer som har ligget der som merkesteiner på veien, og i grunn hatt mye fokus.
I dag er første dag på veien videre.
Har dere tenkt på alle små ting som det kanskje er en person i husstanden som tar seg mer av enn den andre?
I dag ble jeg plutselig var en del av de tingene. Viden har blåst rundt veggene her. Trekket på grillen har blåst av grillen og bortover terrassen. Vi grilla torsdagen før Gamle Gubben Grå døde. Trekket var ikke festet med ei ekstra reim slik han pleide å gjøre det. Det gikk gjerne noen dager før han pleide å feste den, mer når det var meldt vind. Ingen stor greie å fikse, Men det har liksom ikke vært min oppgave. Kjenner på savnet, og synes jeg hører glosene som ville ha kommet hvis han hadde kommet ut på terrassen og funnet trekket i det andre hjørnet av terrassen. Ikke minst fordi det hadde havnet opp i tomatplantene hans. Ja en av tomatplantene var til og med hvelvet.
Løfter opp den hvelvete tomatplanta og ser at den har fått noen kart. De første tomat-kartene jeg har fått øye på i år. Har ikke studert tomatplantene så nøye. Savner å fortelle han at det kommer tomater. De plantene var noe han var litt stolt av i år. Så mange flotte planter drevet frem fra frø.
Vinden har herjet. Antakelig har det vært et kort strømbrudd mens jeg sov en halv time på sofaen. Det digitale uret på komfyren står og blinker og radioen er stum når jeg kommer inn på kjøkkenet.
Jeg skal steike et par ostesmørebrød, men steikeovnen vil ikke virke. Kjenner at jeg bli stresset. Komfyren er et halvt år gammel. Hva kan være galt? Kokeplatene virker. Da er det ikke noen sikring. Hvorfor vil ikke steikeovnen virke? Jeg er ikke noe teknisk vidunder. Ryggmargsrefleksen sier: spør Gamle Gubben Grå. Kan jo spørre Yngste Sønn, men det er noe med å klare selv. Ikke være avhengig av ungene til den minste ting.
Jeg klarer å tenke ut at det nok av en eller annen merkelig og uforståelig grunn for meg er en sammenheng mellom steikeovnen og digital klokke som står og blinker. Jeg trykker å noen klokke-knapper og får i gag steikeovnen.
Synes jeg hører Gamle Gubben Grå humre og si “Flink jente” mens han klapper meg litt sånn demonstrativt på hodet.
Når jeg sitter her og skriver dette innlegget kommer jeg til å tenke på at det er søndag i dag. Søndag og vi har ikke hatt varme rundstykker til frokost. En tradisjon vi innførte etter at ungene hadde begynt å flytte ut. Det var så og si alltid Gamle Gubben Grå som ordnet de rundstykkene. Nå hadde jeg ikke en gang husket å kjøpe halvstekte rundstykker. Skylder på at det var bryllup i går, og at jeg derfor ikke er helt inne i rutinene, men vet i mitt stille sinn at hadde Gamle Gubben Grå vært her hadde han husket det selv om det var bryllup.
Neste søndag skal rundstykkene være på plass!
Ikke er det noen papiraviser å lese heller. Også noe Gamle Gubben Grå var opptatt av. At vi skulle ha VG og Dagbladet i helgene. Jeg leser de fleste avisene på nett, ikke alltid jeg blar gjennom papirutgavene i helgene en gang. Men savnet de plutselig nå. Eller savnet at det var noen som savnet dem….
Det er vel det som kommer til åvære en del av hverdagen fremover. De tusen små tingene som minner meg på at han er borte.
Ting går hånd i hånd.
Merkedager like så.
Godt og lese dere har taklet det rimelig godt.
Klem
Det går en dag av gangen.
Det gode er vel at fordi om noen dør forsvinner de ikke helt, fordi minnene lever videre.
Det er akkurat det, de små tingene. Slikt man vanligvis ikke tenker over i det vanlige, i hverdagene….
Ja. Det er de tusen så ting vi må venne oss til både du og jeg.
Klem.
Stor klem! ❤️
Det blir nok sånn en stund framover ja. Og det er nok hverdagene du merker det først, og alle småtingene. Etter hvert blir det sikkert høytidene som kjennes verst når det gjelder savnet kanskje.
Ja det er nok mange små hverdagsting jeg må igjennom. Jeg ser på det som en del av sorgprosessen.
Det tar litt tid å komme inn i sånt, når en annen har gjort det, og i tillegg ullen i hodet av det man har står oppi. Man fungerer ikke som før. Håper du klarer å nyte tomater og annen mat han likte, for vet det kan være vanskelig når han ikke får spise av det. Men det hadde vært verre om det ikke hadde blitt spist. Bra du har ungene å dele med.
Maten han dyrket blir nok spist. Men Kai var jo kokk. Det er nok et par retter som han var spesielt god til å lage, som pepperbiff med peppersaus og gratinerte poteter det blir en veldig lang stund til jeg spiser.
Hei,
Vi har fulgt bloggen din med stor interesse og setter pris på hvordan du formidler viktige temaer på en engasjerende og lettfattelig måte.
Vi har nylig startet vår egen helserelaterte blogg – med fokus på kosthold, vitaminer, kosttilskudd og helseutfordringer som utmattelse, vitaminmangel og depresjon:
https://thorfitt.com/en/blogs/news
Vi vil gjerne foreslå et mulig samarbeid. Om det passer å inkludere en lenke til en av våre artikler som kilde eller anbefaling i fremtidige innlegg, ville vi satt stor pris på det. Vi er også åpne for andre former for samarbeid og kan gjerne sende forslag til relevante temaer.
Takk for at du tok deg tid til å lese!
Vennlig hilsen, Ingus fra Thorfitt
Det er jo ikke lett dette som du står oppe i, og hverdagen slik dere hadde blir ikke som før. Men du får holde i noe og mimre noe annet. Men varme rundstykker få du sikkert til å huske etter hvert. Og tekniske ting er ikke så lett, masse ting man ikke kan og man må lære seg litt og litt. Spørre ungene, venner, naboer!
Det er vel mest alle de tusen ting i hverdagen som brått minner meg på han som er borte jeg tenkte på.
Ja det skjønner jeg.
Føker virkelig med deg.
Kondolerer. Tristå høre at GGG er gått bort.Men her på bloggen vil han aldri bli glemt.En dag av gangen går det seg til
.
.
Takk.