Dette er kanskje mitt siste blogginnlegg….

21.321 sidevisninger var det som skulle til hvis jeg skulle entret bloggtoppen i dag. Mine 1.274 sidevisninger holdt “bare” til en 13. plass.  Jeg måtte hatt nesten 17 så mange sidevisninger for å nå toppen.  Det når man ikke med Epler og jordbær… og å skrive om Bunnbloggere.

Nei skal man nå toppen må man skrive om noe som virkelig får folk til å klikke seg inn.  Så om dette kanskje ikke er mitt siste blogginnlegg, så tror jeg at jeg skal la Bunnbloggerne være i fred.  De gir ikke nok klikk, og med hånden på hjertet. Det blir ikke de beste blogginnleggene av det heller.

Det innlegget som har gitt mest likk den siste uka er innlegget Ikke bare skjør, nå også beinskjør Helse, eller snarere sykdom selger.  Det har jeg jo visst lenge.  Jeg burde begynne og syte mer over alle plagene mine.
Det innlegget som har fått nest flest klikk er det hvor jeg ramset opp alle diagnosene og skadene mine.
Det slettet jeg fordi en leser ba om det.

Både de siste 14 dagene og den siste måneden er det innlegget om den beinskjøre kjerringa som er det mest leste. Det slår sågar innlegget om Jeg og Sophie Elise

Går jeg 90 dager tilbake i tid, så er det innlegget som har gitt mest klikk Hvem lurer der ute…. hvor jeg forsøkte å ta et oppgjør med folk som velger å levere løgner i anonyme kommentarer og hvor maktesløs man er mot sånt.

Går jeg et år tilbake i tid er det innlegget Hvorfor fortsetter jeg? som er det innlegget som har fått flest sidevisninger. Går jeg tre år tilbake i tid er dette fremdeles det mest leste innlegget.
Det innlegget handler om hvorfor jeg fortsetter å blogge om toppbloggerne når både Kokkejævel og Mette Ask forlanger at jeg skal slutte med det.  Hvordan i det minste Mette Ask hadde planene klare for hvordan hun skulle begrense min ytringsfrihet.
Nå klarte de det.  Presset ble så stort at jeg fant det belastende å fortsette og kommentere toppbloggerne.

Ingen av de innleggene jeg har nevnt i dette innlegget har vært innlegg hvor jeg har tatt utgangspunkt i andre bloggeres innlegg. Verken de på topp eller de på bunn.

Men flere av disse innleggene handler om dynamikken på blogg. Om hva som gir klikk, om hva som gir debatt  Jeg begynte i sin tid å skrive om toppbloggerne fordi jeg ønsket å forstå hvorfor noen bloggere får så enorm popularitet.  Jeg har blitt klokere, men fremdeles fasinerer dette meg. Får frem refleksjoner  Ikke minst nå etter at variasjonen på bloggerne både i alder, interessefelt og stil.

I dag er jeg på plass nummer 13.
Det betyr at det er 12 bloggere over meg på lista.
Jeg har nå lest gjennom alle de 12 bloggenes siste innlegg.
Og folkens. Klikk dere inn på denne siden her  og se Morten fri til Andrea.  Jeg ble sittende med tårer i øyekroken lenge etterpå.  For meg er det det beste innleggene av de 12. Desidert.
Jeg kunne selvsagt si noe om at Morten filmer sitt eget frieri, men det er i grunn bare søtt.
Andrea sin reaksjon også.  Må ses.

Nei, jeg kommer ikke til å kommentere alle de 12 bloggene som ligger over meg på lista.
Det får holde med Andrea.  Men gå inn og sjekk ut videoen dere.  Ikke noe er vel bedre enn å oppleve et frieri?

Og en ting til dere, i morgen er jeg på en 12. plass – eller høyere.
Vi blogges

 

 

20 kommentarer
    1. Toppblogger eller bunnblogger, det er et fett for meg. Jeg har nok størst hang til å lese dem fra midten og nedover egentlig. Og så har jeg faste jeg leser, samme hvor på lista de står 🙂
      Har ikke selv vært så aktiv dette året. Men det kommer seg nok etterhvert 🙂
      Ha en herlig flott dag. 13 er ikke et dårlig tall i mine øyne ♥

    2. Interessant både hva som gjør en klikker seg inn og hva som treffer. For oftest vet en når overskrifta er satt for at folk skal klikke seg inn. Veldig ofte går jeg forbi da. Det er så klart artig å bli lest og det blir sikkert et annet fokus når en kommer opp på lista. Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, hva enn som ramler ned i tankene mine, og så blir jeg kjempeglad når folk leser. Lite strategisk fokus. Så har nok en barnslig tilnærming. Ellers er det mye lærdom, ikke minst over både variasjonene og likheten mellom oss mennesker. Egentlig blir en glad i alle en følger, om en ikke nødvendig ønsker å “henge” med alle.

    3. Så lenge man følger visse regler, uten å henge ut noen så kan man jo egentlig skrive hva man vil? At en anonym skal kreve innlegg slettet fordi du hang hen ut?!? Hvem hang du ut?? ANONYM? Hvem er anonym? Ergo, du hang da i så fall ut noen som ingen vet hvem er, ja borte sett fra Anonym him/her self! Ka e problemet liksom?
      Slik lista står i dag må du nok hoste opp noe mer pikant sosialpornografi på fjøl hver morgen, om det er sannhet eller oppspinn,vel…Har det så mye å si hvis det selger?

      Når var det me skulle ta den kaffien, sa du?

      Klem Vibbedille 🙂

      1. En viktig regel er at det skrives korrekt, og ikke vris på til noe man ikke kjenner igjen. Jeg «krevde»ikke innlegget slettet, jeg ba henne slette det som berørte meg, ja, selv om jeg er anonym. Jeg er anonym, men på tross av det så er jeg et levende menneske med følelser, tanker og meninger.

          1. «Kan du nå gi deg»? – skriver du.
            Jeg har kun fulgt opp dine overtramp, og du har ikke villet gi deg. Det er realiteten.

            Jeg er ikke videre imponert av personen som nå stiller til valg til høsten. Troverdighet og sannferdighet i ytringer er fundamentalt viktig. Jeg har virkelig strevd for å nå frem til deg, og brukt mer krefter enn jeg har overskudd til for å plassere ting hvor de hører hjemme. Endelig hørte du, men i ordlyd, slik du formulerer deg, så virker du sint. Veldig sint. Jeg hadde vært ferdig med dette raskt om det ikke var for at du plukket opp dette selv i nye innlegg, og i en passiv aggressiv retorikk.
            Er du sint fordi jeg har bedt om at du omtaler vår dialog korrekt, og at du ble bedt om å slette det som ble vrengt på av deg? Det er ikke meg sinnet i så fall skal adresseres. For øvrig registreres det at en beklagelse fra deg ikke er å forvente.

      2. Jeg har ikke fått med meg hva den aktuelle saken dreier seg om engang, men føler allikevel jeg kan si meg enig med Vibbedille. For du hadde jo neppe hatt noe som omhandlet vedkommende om de ikke selv hadde gått ut og flagga det!
        I mine øyne, så burde h*n anse seg riktig så heldig ved at det var deg de la seg ut med, og dermed fikk slettet innlegget med bare litt ‘murring’ ved siden av, for å si det sånn.. 😉

    4. Jeg «forlangte» ikke at du slettet innlegget, jeg ba om at du slettet det som handlet om meg og det uriktige bildet du ga. Det var en fremstilling jeg ikke kjente meg igjen i. Det oppleves ufint og lite greit å bli brukt sånn du gjør nå, igjen. Er jeg ikke forstått på tross av at jeg har forsøkt å forklare? Dette begynner å plage meg, menneskelig sett.
      Grunntanken bak lovgivningen om menneskerett er at vi som mennesker har disse rettighetene rett og slett fordi vi er mennesker, og at vi alle er født med det samme menneskeverdet, uansett, i det offentlige rom, om det skrives anonymt eller med fullt navn. Vi er alle mennesker.

      Som anonym står jeg nå alene med å forsøke å få deg til å forstå at jeg faktisk er et menneske med rett på respekt, og at jeg har tanker og følelser. Det burde ikke inviteres eller bifalles at det kjøres over mine rettigheter, etisk sett, ved at det evt. rakkes ned på mitt valg på anonymitet. Det kan være grunner til det.

      1. Kjære vene….!?! 🙄 Skal menneskeretter og menneskeverd også blandes inn? Ikke rart det er konflikter i verden sier jeg når jeg leser slikt, noen bruker mye energi på å skape dem fra intet.

      2. Jeg leste en dobbeltkrenking. Kjerringtanker ble krenket av Anno sin kommentar om å bare ta seg sammen, og tok utgangspunkt i det for innlegget. Anno ble så krenket da hen opplevde at det ble vinklet for mye på hen. Innlegg slettet, ballen forsøkt lagt død og ikke gjenopplivet. Jeg leste om dine utfordringer, Anno, god bedring! Men her mener jeg du nører oppunder selv, og holder liv i noe som burde vært ferdig. Vi velger selv å kommentere, og da er det en risiko for at bloggeren bruker disse. Noe jeg synes Kjerrintanker må kunne gjøre. At det ble enkelt å kjenne igjen nicket ditt, ok, men omverden vet ikke mer om deg enn du deler i kommentarfeltet.

    5. ANNO, jeg reagerte og veldig hvordan kjerringtanker vrengte på det du skrev, det ga jeg utrykk for og, ufint

    6. Syns du skal fortsette å kommentere (og ironisere og harselere og tøyse med) toppen jeg! Det var gøy å lese deg da 🙂 Du skriver bra. Det var ingenting(!) galt i det du gjorde tidligere. Hvis noen ikke tåler å lese det så er det deres problem. De kan enkelt holde seg unna. De fleste bloggere påberoper seg retten til ytringsfrihet og til å gjøre som de vil, og de bretter ut livet sitt offentlig og vil at folk skal lese om dem og gi dem feedback, og de vil gjerne være kjendiser. Så jeg skjønner absolutt ikke hvorfor ingen skal kunne kommentere det som blogges, selvsagt innenfor de normale grenser for folkeskikk og oppførsel. Stikker man hodet så til de grader frem og skriker etter oppmerksomhet og feedback så må man også tåle å bli harselert med. Ironi, konstruktiv kritikk og meningsmotstand er IKKE mobbing og har aldri vært det. Hev deg over det og keep going slik du gjorde før 😉 Blir kommentarfeltert for sutrete så sletter du bare sutre-kommentarene, eller rett og slett bare lar være å gå i dialog med sutrepavene, for det fører ingen steder hen. Lykke til 😎

      1. Jeg er veldig enig med deg, var veldig arti å lese kjerringtankene om toppbloggerne. Men samtidig skjønner jeg at kjerringtanker holder seg unna kokkejævel. Han synes bare det var morsomt når Sofie Elise og co ble harselert med. Jeg bare «rister oppgitt på hodet» av han😌

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg