Sliten og trøtt kom jeg ut fra jobb og så denne bilen på parkeringsplassen. Samtidig hørte jeg ei kråke krae høyt i en av furuene. Jeg smilte for meg selv. Gode minner om andre travle arbeidsdager dukket frem. Ok. Jeg vet det er feil bil, eller hvis det er riktig bil så er det feil eier. Jeg vet at Verdens Beste Kollega har blitt Verdens Beste Pensjonist, og jeg vet at hun nå kjører en rød bil som aldri blir parkert på ansatteparkeringa. Jeg vet og at det at hun skulle gjøre seg om til ei kråke og holde et øye med oss bare var tull, husker ikke helt bakgrunnen for den greia der, men hun kjøpte en kråkefigur i avskjedsgave til oss som fremdeles står i vinduet på vaktrommet.
Verdens Beste Pensjonist, tidligere Verdens Beste Kollega og jeg hadde mange vakter og mange opplevelser sammen. Vi var et godt team. Å se en slik bil som hun hadde parkert som så mange ganger før ved siden av bilen min på parkeringsplassen minnet meg om en fin tid og en god kollega. Noen ganger er det ikke mer som skal til for å lokke frem smiley hos denne kjerringa her.
Så koselig 🙂 gode minner.
Så koselig og herlig 🙂
Det er godt å ha/ha hatt slike kolleger!
De er gull verdt