Hjerteoperasjon

Jeg tenker at flere av dere som har lest innlegget Leve som man prediker har tenkt at jeg kommer til å slite litt når jeg kommer til stikkordet “Hjerteoperasjon”.  Men nei-da, det finnes ikke den ting denne kjerringa ikke har erfaring med.  Hjerteoperasjonen krysset jeg av på “to-do-lista” allerede i 1984.

Det har seg så at denne kjerringa er født med en medfødt hjertefeil. En såkalt Atrium Septum Defekt (ASD) og som om ikke det var nok hadde jeg jammen en Ventrikkel Septum Defekt (VSD) og.  Det betyr litt sånn enkelt forklart at det var en del hull og sprekker i skilleveggene i hjertet mitt.

Da jeg ble født i 1966 var det ikke vanlig og operere barn med denne medfødte lidelsen.  Tanken var at de kanskje skulle vokse det av seg.
Så det var bare å gå på med dårlig pust og dårlig form og håpe på det beste.  Jeg var alltid siste mann når vi løp og var et rolig barn.

Høsten 1983 var jeg 17 år, skulle bare innom til en kontroll på Rikshospitalet slik jeg hadde vært utallige mange ande ganger i oppveksten og så skulle Mamma og jeg på shopping i Oslo-byen. Bare hun og jeg.
Kontrollene så jeg på som rein rutine.  Det var 4 år siden sist.  Det hadde alltid sett bra ut.  Neste gang ble sikket om 10 år eller kanskje ble det slutt på kontrollene nå som jeg var blitt voksen.
Jeg tror Mamma tenkte på samme måte.

Konklusjonen til legene etter kontrollen var ikke slik vi hadde regna med.
Nå snakket den erfarne overlegen om at hjertet mitt var på størrelsen til en velvoksen tømmerhugger som hadde vært kroppsarbeider hele livet. Litt overdimensjonert for en spinkel 17 år gammel jente på 54 kilo.
Legen ville etterhvert legge meg inn til videre utredning for å finne ut om jeg trengte operasjon.

Det ble en lang lunsj og mange tanker på både meg og Mamma før vi var klare for shopping etter den beskjeden.

I mars 1984 ble jeg lagt inn for utredning.  En uke på riksen. Uka etter måtte jeg inn igjen til enda en angiografi av hjertet. Konklusjonen var entydig. Skilleveggene mine lakk som siler. Hjertet arbeidet på høygir med å pumpe blod rundt i kroppen. Jeg kom ikke utenom en åpenhjerteoperasjon hvis jeg hadde lyst til å fortsette livet uten virkelig store helseutfordringer. Ja legen var i grunn overasket over at jeg fungerte så bra som jeg gjorde.

17 år og klar for en åpen hjerteoperasjon.  Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mitt den våren.  På mine innstendige bønner hadde legen gått med på at jeg kunne få vente til sommerferien med operasjonen.  Det gjaldt for skolelyset meg og ikke ha for stort fravær fra undervisningen på gymnaset.

Siste helga før operasjon var jeg på tur med venninnene. Hallingmarken  med overnatting i telt.  Det gjaldt å leve ungdomslivet mens jeg kunne. Ingen kunne jo vite hva som kunne skje under en åpen hjerteoperasjon.  Ingen visste hvor lenge det ville ta før jeg kunne være med på livet sammen med vennegjengen igjen.

9. juli 1984 ble jeg lagt inn på Rikshospitalet.
Fredag 13. juli ble jeg operert. Ikke mitt valg av dato. Jeg mener fredag den 13. Jeg tok ikke det som et godt tegn.
Jeg skrev testament for sikkerhets skyld

Det ble en rolig sommer.
Var på sykehuset meste parten av juli måned. Mener jeg kom hjem den 28. juli. Bursdagen til søsteren min.  Jeg begynte på skolen igjen i august.
Var i grunn en rolig høst og. Men gradvis kom formen seg.
Problemet mitt nå var vel mest det store arret som nå prydet brystkassa mi.

Til tross for at plastikkirurgen prøvde å pynte på det i 1987, hadde jeg komplekser for det lenge.

Vel, nå har jeg skrevet om hjerteoperasjon og.  Vil du lese om piller, alkohol og selvmordstanker finner du det her, her, og her.

5 kommentarer
    1. Jeg ble operert høsten 1982🧡da var jeg 14 år og skjønnte ikke hvorfor mine foreldre var så stressa 🙄 min datter ble operert i 1996 ,da var hun 2 år. Plutselig skjønnte jeg mine foreldres uro….Min sønn hadde en «paraplyoperasjon» i 2000 alle hadde vi ASD 🤎 Både jeg og min datter bærer arret med stolthet 👍 min sønn føler seg litt utenfor klubben,siden han bare fikk en liten prikk i lysken 😊

    2. Jammen har du hatt noen utfordringer.
      Men kommet deg gjennom og virker som en dame med positiv innstilling til det meste.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg