Katastrofeøvelse….

Jeg har sneket meg opp fra en 22. plass til en 21.plass i dag.  Velfornøyd med litt oppgang.
Kokkejævel er fremdeles på topp. Uovervinnelig som vanlig.

Kokkejævel har blitt kurset i hjerte-lunge redning for spebarn.  En prosedyre han ønsker å kunne til fingerspissen, men dog aldri håper å få bruk for.

Vi har mange slike ting vi håper vi aldri får bruk for men som vi øver på alt fra tidlig barnealder.  Brannøvelser har vi allerede i barnehagene, og så baler det på seg med førstehjelpskurs og andre sikkerhetskurs litt t fra hvilke hobbyer og yrkesvalg du tar på din vei.

Mye av den tillærte kunnskapen har jeg heldigvis aldri fått bruk for.
Men de gangene jeg har stått oppe i situasjoner hvor jeg har trengt kunnskapene har jeg i ettertid vært veldig glad for at kunnskapen var så innøvd at man reagerte på autopilot.  At kunnskapen hos meg og de rundt meg var så innøvd at vi slapp handlingslammelse men reagerte på instinkt.  At jeg først etterpå, når jeg kunne senke senke skuldrene og slappe av ble overmannet av følelsene.

Venninna mi på barneskolen fikk Diabetes da vi var 10.  Og jeg ble drilla i hva jeg skulle gjøre hvis hun fikk føling. Og ikke minst hvordan jeg skulle skjønne at det var føling hun hadde.  Trengte kunnskapen ett par ganger, men har trengt den også senere – på andre mennesker jeg har vært i nærheten av.

Venninna mi i ungdomstiden fikk epilepsi.  Og jeg måtte kurses i hva jeg skulle gjøre hvis hun fikk et epileptisk anfall.  Jeg har fått bruk for den kunnskapen og.  En pasient fikk epileptisk anfall.
Jeg har og følt på hjelpeløsheten når kunnskapen ikke er på plass.  Venninna mi fikk sitt første epileptiske anfall en gang vi sto på ei busslomme og ventet på en buss.  Hun hadde ikke noen diagnose på epilepsi den gang. Anfallet kom for meg som lyn fra klar himmel.  Utrolig ekkelt for en 15 åring, ikke minst hjelpeløsheten jeg følte.  Det var ingen andre enn oss der.

Jeg er glad sykehuset hadde hatt mange katastrofeøvelser den gråe julidagen i 2011 da vi måtte ta oss av over 30  skadde ungdommer fra Utøya.  Situasjonen var uvirkelig.  Jeg så skader  som jeg har måtte bruke litt tid på å bearbeide i etterkant. Men mens vi sto midt opp i det klarte jeg å fokusere på oppgavene jeg skulle gjøre.  Autopiloten trådde inn hos oss alle.  Utrolig godt å oppleve den tryggheten det ga.  Alle visste hva de gjorde, og alle hadde den samme oppfatningen av hvordan ting skulle gjøres.

Jeg er glad jeg hadde så mange øvelser på hjerte-lunge-redning bak meg, at da vi fant Tiril livløs i senga, ja da turte jeg starte med hjertelunge-redning.  Selv om det var altfor sent, selv om hun hadde vært død for lenge – og jeg egentlig forsto det. Så hadde jeg i det minste prøvd.  Jeg hadde gjort det som sto i min makt for å prøve å redde henne.  En ting mindre på lista over ting jeg bebreider meg selv for.

Så om kanskje ikke all øvelse gjør mester, så gjør øvelse at du mestrer utfordringer bedre hvis du plutselig skulle befinne deg i en katastrofe hvor du trenger dem.

4 kommentarer
    1. Kommet inn på din blogg via Vibbedille, men du skriver så utrolig sterkt i de siste innleggene! Har ikke barn og heller aldri opplevd noe lignende i familien, men et tema som fortjener fokus og synes du gjør det på en fin og reflektert måte. Dessverre er det basert på hendelser vi alle skulle ønske vi aldri noensinne kommer opp i, men som du formidler på en måte som gjør at vi kan vise omtanke på en helt annen måte skulle noen i vår nærmeste krets komme opp i samme situasjon. Takk for sterke innlegg, som jeg skal ta med meg videre og forhåpentligvis ikke måtte bruke, men må jeg det skal jeg huske tilbake på hva du skrev ❤

      1. Så hyggelig tilbakemelding!
        Noe av tanken min med å skrive så hjerterått åpent er jo for at folk litt bedre skal forstå.
        Mange som gjerne vil være er for mennesker i en tøff periode, men er så redd for å gjøre noe galt at de holder seg unna. Synd, det og.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg