I dag tar jeg bare overskriften til Mestro06 til inspirasjon, og lar være å dukke ned i teksten. For livet dere består ikke det av lagt mer enn bare en lang rekke av dager og netter som kommer og går?
Livet blir vel det vi selv veger å gjøre det til. Hva vi selv velger å fylle disse dagene, nettene, timene og minuttene med.

Det skjer ingenting i livet mitt hører jeg folk si, gjerne litt anklagende. Som om det på en eller annen vis et mitt eller andres ansvar å fylle vedkommende sitt liv med spenning og innhold.  Men vet dere selv, det ansvaret har vi alle selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man kan klage over rammene man har til hva man kan fylle livet med. Økonomi og helse kan sette begrensninger. Man kan ikke alltid fylle livet med det man ønsker, velge på øverste hylle, men man kan alltid gi livet sitt innhold.

Jeg er aldri noen steder. Jeg sitter bare her hjemme klages det. Vel, første skritt og ofte det største hinderet er å løfte beina over dørstokken å komme seg ett eller annet sted. Verden ligger for dine føtter rett utenfor din egen dør.

Jeg blir aldri bedt noe sted har jeg hørt mennesker klage. Når jeg spør når de ba gjester sist kommer en haug av unnskyldninger. Men hvis man aldri selv ber folk, kan man da forvente å bli bedt til andre gang på gang?  Og om du ikke orker å ha gjester, når tok du sist initiativet til å møte noen ute til en kopp kaffe? Begynn der. Send en melding til noen du kunne tenke deg å ta en kopp kaffe med og hør om vedkommende har tid og lyst. Som regel får du ja.
Et godt tips er å sende melding til noen andre du tenker heller ikke har et liv fult av innhold.

Tilbake til det å be gjester. Vi må slutte å tenke at det må være så storslagent og flott hvis vi skal ha folk over dørstokken og inn i hjemmene våre. Hos mine foreldre stakk folk ubedt innom for en enkel kaffekopp hele tiden. I det minste flere ganger i uka.

Varm blåbærpai, iskrem og en kopp svart kaffe på trammen eller terrassen. Mer skal ikke til for å lage en hyggelig ramme rundt en kaffekopp og en hyggelig samtale. Virkelige venner kommer ikke for å telle hybelkaniner eller sjekke brettekantene i lintøyskapet.

Ingen vil komme hvis jeg ber folk sa ei venninne til meg. Det nærmet seg et jubileum for henne.
Jeg utfordret henne, og ba henne be til gjestebud så skulle jeg hjelpe henne med mat og praktiske ting. Og så sa jeg, be litt mange for da synes det ikke så godt om noen melder forfall. Det er jo ikke alltid det passer for alle.
Og du for en kveld det ble! Jeg tror alle som ble bedt kom. Vi var vel nærmere 20 i en liten leilighet. Noen skulle bare komme innom en liten tur, meldte de. Vel, vedkommende ble sittende til godt over midnatt. Jeg mener første brøt opp rundt ett, og siste gjest gikk ved 05 tiden. Folk gjør ikke det hvis de ikke koser seg.
Det var ikke bare jeg som tilbød hjelp. Det var flere som stilte opp. Vi var to på kjøkkenet med ansvar for maten, og to andre sto for borddekning og pynting av stua. Flere var og med da vi ryddet opp dagen etter og fikk møbler tilbake på plass.

Ofte skal det ikke mer til å skape øyeblikk å leve lenge på og ta et initiativ, så går det nesten av seg selv.

Livet er skjørt. Ingen vet hvor lenge vi får bli her på jorden. Plutselig er livet over, langt raskere enn an selv eller andre hadde tenkt seg.  Sitt derfor ikke passiv og vent på at andre skal få ting til å skje. Ta initiativ selv! Fyll livet ditt med ting som gjør deg godt. Tenk ikke at det kan jeg gjøre når jeg blir pensjonist eller til neste år.
Lev nå!