Jonas Gahr Stør overtok som partileder i Arbeiderpartiet i 2014. Den høsten hadde partiet en oppslutning på godt over 40%. På en måling NRK tok opp i starten av desember 2014 hadde Arbeiderpartiet en historisk oppslutning på 42,8%. I gårsdagens måling hadde de en oppslutning på 16,2%. En relativt markant nedgang i løpet av de 10 årene. Jeg mener oppslutningen har blitt redusert med over 62%.
Nå mener jeg ikke at Jonas Gahr Støre alene bærer ansvaret for dette fallet i oppslutning, men som han selv sier;
Jeg er lederen, og jeg tar ansvaret.
Det er mange måter å ta ansvar på. Hvis man ikke har lykkes i en oppgave er det kanskje å ta ansvar å overlate den oppgaven til andre.
Det er vel en av de politiske spørsmålene som har blitt debattert mest i media i dag, mer enn utvidelsen av abbortloven. Bør Gahr Støre trekke seg som partileder og statsminister?
Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim tar kanskje litt hardt i når han stiller spørsmålet om det er Jonas Gahr Støre som holder Statsministerens Nyttårstale 1.1.2025. Det tror jeg nok det er.
Men om Støre både er partileder og statsministerkandidat etter Arbeiderpartiets landsmøte i april er jeg mer i tvil om. Jeg tror at da må litt mer enn et under skje.
Hvem som skal overta er jeg litt mer usikker på. Jeg hører mange peker på Tonje Brenna.
Jeg tror derimot ikke at Tonje Brenna er den samlende personen Arbeiderpartiet trenger. . For det er hun for omstridt. Muligens ikke innad i partiet, men i resten av samfunnet.
En arbeidsminister fra Arbeiderpartiet som både vil stramme inn sykalønnsordningen og sulte syke folk friske er ikke akkurat det som har mest gjenklang i grasrota i partiet vil jeg tro. Reversering av velferdsstaten som arbeiderbevegelsen har kjempet hardt for å få på plass.
Men hvem andre kan klare det kunststykket og forene et parti som er relativt splittet, få tilbake troen på partiet og kanskje og få økt oppslutningen? Jeg må innrømme at jeg leter litt i hodet mitt for å finne en god kandidat sentralt i Arbeiderpartiet.
Jeg har før spådd at Trond Giske kan bli statministerkandidat i 2029. Det tror jeg fremdeles. I det minste hvis de holder fast på Jonas som statsministerkandidat i neste års valg. Men det er utenkelig at Giske overtar allerede nå.
Og der er vi ved et annet problem. Høyre og ikke minst Fremskrittspartiet fosser frem på alle meningsmålinger. Jeg håper selvsagt på et annet resultat, men slik det ser ut nå vil jeg bli veldig overrasket om det ikke blir borgerlig seier etter stortingsvalget i 20225.
(Og ja jeg skal stå på og drive valgkamp alt jeg kan for at den høyre-vinden skal snu, men det er lov å være litt realistisk)
Men tilbake til Arbeiderpartiet. Hvem har lyst til å overta som statsministerkandidat rett foran ett valg de med all sannsynlighet kommer til å tape? Må være bedre å overta etter at Støre har kjørt parti-skuta grundig på land og gjort et historisk dårlig valg. Da har man 4 år å snu skuta på og kan hale inn seieren i 2029. Brenna er skarp nok til å se den.
Foto: Peter Mydske/Stortinget
Nei la Støre få fortsette jobben som statsminister ut perioden, skadene er blitt for store til at en kan redde valget 2025. Ta en skikkelig opprydding på politikk og folk årene som kommer og sats på stortingsvalget i 2029.
Få tilbake en partiledelse som har bakkekontakten i behold og en naturlig omgang med folk flest. Og det bør ordnes allerede på landsmøte i 2025. En som er mer opptatt av å være samlende enn å stå på barrikadene å provosere, slik Brenna tidvis gjør.
En god kandidat i så måte er Masud Gharahkhani. Han har gjort en utrolig god jobb som Stortingspresident, og jeg hører stadig folk komme med godord om han. Folk som ikke nødvendigvis stemmer Arbeiderpartiet.
Han har en folkelig bakgrunn og gir mye av seg selv. Har stor selvironi og evnen til å le av seg selv. I tillegg er han både fra Buskerud, mitt hjemfylke, og radiograf.
Masud ville bli en utrolig fin partileder som kunne samle troppene. Om han og er en god statsministerkandidat i 2029 må jeg tenke litt lenger på. Jeg holder fremdeles en knapp på Giske der, men mye kan skje på fire år,
Selv har jeg påpekt mange ganger at Arbeiderpartiet – ironisk nok – mangler “arbeiderklassetroverdighet”. De har ingen i ledelsen, eller like i nærheten, som noen klarer å se for seg “i en vanlig jobb” uten at det hele blir veldig kleint veldig fort. Dette er et problem de aldri snakker direkte om, men ikke desto mindre et problem: Arbeiderpartiet har pådratt seg en “elitistisk” profil – en eim av Bygdøy, Bestum og Besserud om du vil – som sannsynligvis er hva Trond Giske flyter på.
Helt klart. Jeg tror flere av de i Arbeiderpartiledelsen ikke evner å se utfordringene mange står i i dagens samfunn rett og slett fordi det er så langt fra deres egen hverdag. Og at arbeiderbevegelsen for de er noe de egentlig bare kjenner fra festtaler og gamle fortellinger.
Det er trist å se hvordan det har blitt.
For meg så er det vel Giske som er neste kandidat. Jonas sitter nok ut. Og så må de jobbe på i 4 år. For å samle Arbeiderpartiet slik vi kjenner det. Nå er det jo bare en skygge av seg selv.
Arbeiderpartiet har på mange vis valgt sin egen undergang. Jeg sørger ikke over et svakt Arbeiderparti hvis velgerne fremdeles holdt seg på venstresida i norsk politikk. Men mange av de som er frustrert og ønsker noe annet enn det Høyre-light som styrer i dag dras mot Frp. Det skremmer meg.
Giske som statsminister og Støre som utenriksminister.. har gjort susen..
Det er jeg enig med deg i. Og Masud som partileder.
Dersom Giske skulle klare å kare seg det siste steget helt til topps etter å ha blitt sendt ned i undergrunnen på det viset han ble, er det faktisk så jeg vurderer å stemme Ap både av pur respekt, og for da å ha utvist en handlekraft vi ikke haar sett snurten av med Støre på topp *hehe* 😉
Jeg kommer nok ikke til å stemme Ap.