Jeg ryddet litt i en skrivebordsskuff i dag, og blant gamle kvitteringer og bruksanvisninger på gamle mobiler og kaffetraktere lå en konvolutt med gamle bilder. Bilder fra forskjellige årstall og forskjellige hendelser. Sikkert lagt i en bunke etter rydding i en annen skuff ved flytting eller lignende.
Blant bildene dukket dette bildet opp. To gamle mennesker, usminka, bustete på hue og klærne var sikkert ikke siste mote. De står i inngangsdøra til et hus som trenger maling. Stakittgjerde rundt blomsterbedet kunne trengt litt vedlikehold. Man burde ryddet litt på trammen, fått vekk snøskuffa, piasavakosten høygaffelen og stokken. For ikke å snakke om den litt slitene kjelen som ble brukt til katteskål. Men man så ikke slik når man som tenåring fotografert, og når bildet ble fremkalt uker eller måneder senere var det litt sent å rydde.
Bildet er av mine besteforeldre. Det er tatt på slutten av 1970-tallet. Det er et hverdagsbilde fra et hverdagsliv.
Jeg ser på bildet og tenker at alle er så mye mer enn det vi ser. Så mye mer enn det vi klarer å få fremstilt på et bilde.
Ta Bestefar. En mann med sterke meninger, også politiske, har jeg latt meg fortelle. Han tok utdannelse innen elektro. Arbeidet i mange år som elektriker på Follum Fabrikker. Senest i høst, nesten 40 år etter at Bestefar gikk bort kom en kar bort til meg på opplæring for folkevalgte og forklarte hvor dyktig og flink Bestefar hadde vært Fyren hadde hatt læretida si under Bestefar for rundt 50 år siden. Det varmet selvsagt å høre godord om en Bestefar som for lengst var borte. Jeg ble stolt og glad.
For meg var han bestefaren som lærte meg å demontere ei lommelykt, plukke fra hverandre hver minste del og så sette den sammen og få den til å lyse igjen. Da jeg forsøkte det samme med vekkerklokka som sto på kjøkkenbordet, var han ikke like blid….
Han var farfaren i arbeidsklær og med snusboksen i lomma. Da snakker vi ikke moderne tepose-snus, men blå voksa pappboks med noe som minnet om feit, svart jord. Det var ikke jord. Det fant jeg ut da jeg trodde jeg hadde vært snill jente og fylt opp snus-eskene med den svarteste mold…
Og Bestemor!
Uten tvil en av de viktigste voksenpersoner i min oppvekst. En Bestemor som alltid hadde tid til meg. Som tok meg og alle tankene og funderingene jeg hadde på det største alvor. Jeg ble aldri lei av å sitte i slagbenken på kjøkkenet hennes og snakke, høre henne fortelle historier fra sitt liv. Lytte til nyhetene på radioen og endeløse værmeldinger. Diskutere nyheter fra lokalavisa så vel som fra det store utland.
Jo eldre jeg blir jo mer blir jeg slått av for ei dame Bestemor var! Hun drev gården og sto på torget og solgte grønnsaker. For mange et ganske vanlig liv. Men hun hadde alltid en plass for de som av forskjellige grunner trengte en håndsrekning. Det var ikke få hun hjalp i det stille, sikkert mange flere enn jeg vet om.
Hun lærte meg at det bør noe godt i alle mennesker. Hun var en klok kvinne, og bragte mye livsvisdom videre til meg.
Jeg tror ikke jeg klarer helt å sette ord på hvor mye Bestemor har betydd for meg, og sikkert mange andre. Hun var et godt og klokt menneske.
To hverdagsmennesker på et falmet bilde. Et glimt fra noe som føles ganske nært selv om det ligger nesten 40 år tilbake i tid.
Et herlig hverdagsbilde som fortelle så mye mer enn oppstilte, strøkne bilder. Jeg ser det er snø på bildet, så da er det kjekt med ei snøskuffe, og høygaffelen står klar til de skal ut i fjøset igjen. Kjelen er kanskje brukt til å koke fisk til pus. Klærne er også typiske for den generasjonen, – husker de fleste kjerringene gikk med kjole, forkle og golfjakke. Gode minner om besteforeldre som tok seg tid. <3
Det var nok mange år siden det hadde vært dyr i fjøset når bilde ble tatt. Jeg tipper høygaffelen ble brukt å støtte seg til på isete og glatt gårdsplass når de skulle hente ved, eller andre ærend ute på tunet.
Og du har rett. Fisk og andre middagsrester ble varmet i kjelen på vedovnen, gjerne sammen med litt melk og noen brødbiter. Ja, de fleste kjerringene på den alderen gikk nok kledd som Bestemor i Åsa også.
Blir helt varm om hjertet jeg. Veldig hyggelig innlegg 🙂
Tusen takk!