I dag viser januar seg fr sin beste side. Jeg benyttet selvsagt turen til å ta en litt lengre tur med hundene. Ikke bare vandre den vanlige runden her hjemme slik jeg føler vi har gjort den siste måneden.
Det er vinterføre med snø, og med pigger føler jeg meg helt trygg der jeg vandrer. Kan nyte sola, den blå himmelen og omgivelsene.
Fikk til og med meg Gamle Gubben Grå på tur. Det er andre gangen siden kreftbehandlingen i sommer. Jeg tror snømåkingen og vedbæringen i det siste har fått han til å innse at han er sprekere enn han kanskje har trodd.
Nok om det, det er i hvert fall utrolig hyggelig at han atter blir med meg på disse turene. Så får jeg kanskje vente litt med de tyngste bakke-intervallene.
TarteTatin er i følge myten oppkalt etter søstrene Stephanie og Caroline Tatin som drev hotell Tatin i Lamotte-Beuvron, 169 km sør for Paris på 1880-tallet. Det er flere myter om tertens opprinnelse, men den vanligste er at Stéphanie Tatin, som sto for det meste av matlagingen, ble overarbeidet en dag. Hun begynte å lage en tradisjonell eplepai , men lot eplene koke i smør og sukker for lenge. Hun luktet brenningen og prøvde å redde retten ved å legge konditorbunnen oppå pannen med epler og fullføre kokingen raskt ved å sette hele pannen i ovnen. Etter å ha snudd opp-ned terten, ble hun overrasket over å finne hvor mye hotellgjestene satte pris på desserten.
Tarten ble en signaturrett fra Hôtel Tatin. Forskning tyder på at mens tarten ble en spesialitet for Hôtel Tatin, satte ikke søstrene seg for å lage en “signaturrett”; de skrev aldri en kokebok eller publiserte oppskriften sin; de kalte det aldri tarte Tatin . Den anerkjennelsen ble gitt dem etter søstrenes død.
Opprinnelig ble tarte Tatin laget med epler, men kan også lages med pærer, bananer, kveder , fersken , ananas , tomater, annen frukt eller grønnsaker, for eksempel løk. Og det var nettopp det jeg gjorde i går, lagde en Tarte Tatin med løk. Oppskriften fant jeg i Vinbladet 03.2024, og så lagde jeg min egen vri på den.
Jeg tok en god del forskjellige løk og kuttet opp i skiver. Det var vanlig gul løk, sjalottløk, noen vårløk og et par typer løk som jeg fant på Krone, den internasjonale matbutikken i Hønefoss.
Så smeltet jeg 70 g brunt sukker i ei steikepanne, og la løken opp i sukkeret og begynte å karamellisere løken mens jeg tilsatte 50g smør og 0,5 dl madeira etter hvert. Saltet og pepret løken og slang oppi noen stilker med frisk timian. Det tar ca 20 minutter å få løken godt karamellisert. I mens jeg passet på løken tok jeg et par plater butterdeig og kjevlet ut slik at det passet til steikepanna sånn noenlunde og prikket butterdeigsleiven godt med gaffel. dekket så løken med deigen mens løken koker, (når løken er ferdig karamellisert) penset deigen raskt med sammenpisket egg, og satte hele steikepanna inn i steikeoven som var forvarmet til 180 grader.
Etter 20 minutter var tarten ferdig, og da kom det jeg måtte ha hjelp til. Steikepannen må ut av ovnen og snus raskt over på en tallerken med en gang slik at karamellen ikke stivner og løken henger igjen i panna. Gamle Gubben Grå klarte det utmerket, og ikke så mye som en liten løk- eller sukkerbit ble hengende igjen i panna mi! Så drysset jeg litt mer frisk timian over, og serverte retten sammen med en salat bestående av salat, spirer og reddiker. Den hadde fått en dressing laget av sherryeddik, sennep, olivenolje, salt og pepper.
Jeg likte retten, men det var nok mer en smårett eller forrett enn en fullverdig middag. Det ble muligens litt søtt, og man trengte i grunn godt med salat til. Også for å ha noe til å veie opp for det søte. Jeg synes spirer og reddik fungerte bra, ville kanskje hatt en salat med litt smak som ruccola eller endive… Men en helt grei smårett med en morsom historie.
Jeg har lånt overskriften av Monica. Denne kjerringa er langt fra så sprudlende og positiv på morgenen. Virker nesten litt provoserende på meg.
Jeg har vært oppe en time allerede, men har ikke gjort stort mer enn å våkne. Jeg trenger litt tid for meg selv på morgenen før jeg kommer ordentlig i gang.
Gamle Gubben Grå sover søtt. Jeg håper han sover litt til. Jeg trenger litt tid for meg selv denne morgenen. Jeg er sliten, og da blir jeg fort litt amper. Sukk, der kommer ha tuslende, så akkurat på det punktet ble jeg ikke bønnhørt. Vel, han er sjelden så frisk og rask tidlig på morgenene han heller, så det er håp om at han lar meg være sånn noenlunde i fred. Etter over 30 års samliv vet han vel at det ikke er smart å tirre en sliten, trøtt drage.
Dagen ligger ubrukt foran oss var det ikke det jeg skrev så optimistisk i overskriften? Så hva skal denne dagen brukes til? Jeg må en tur ut til Høvdingen. Ellers har jeg vel ikke andre planer enn litt husarbeid og å lage middag. Det skal bli en løktartin. Tror jeg må innom Krone, for det skal være 4 typer løk i denne “tartinen”.
Jeg hadde tenkt meg på folkemøte på Sokna i kveld. Det skulle være folkemøte om planene om solkraftverk i et 222 mål stort skogsområde der oppe. Eller det blir jo ikke skog når det blir solkraftverk.
Hvis jeg ikke kom meg til Sokna så hadde jeg tekt meg på pub. Banevokterne har invitert til åpent møte om Ringeriksbanen. Det skulle komme en del stortingspolitikere og svare på hvorfor Ringeriksbanen har måtte stille seg bak i køen over samferdselsprosjekt som skal igangsettes, eller komme med tomme løfter om hvor raskt de vil få virkeliggjort Ringeriksbanen hvis bare de kommer til makt etter høstens valg.
Jeg har ikke vært noen av stedene. Jeg er ikke i form og orket ikke tanken på å begi meg i vei da dagen ble kveld.
Dette er ikke ment som et klage og syte innlegg. Jeg kunne jo ha gått på ett av de møtene hvis jeg virkelig ville hardt nok. Å bøye nakken og gå på for å få med meg alt jeg har lyst til eller synes jeg må har jeg lang erfaring med. Men jeg har lært meg at det ikke er så smart i lengden.
Så jeg ble hjemme. Vandret kveldstur med hundene. Satt inntulla i sjal/pleddet mitt og drakk varm te. Det teppet som jeg fikk av Datteren i fødselsdagsgave er virkelig vanedannende. Prøvde etter beste evne å pleie meg selv.
Lesertallene mine har vært stadig synkende de siste dagene. Mulig folk som bruker både krefter og fritid på snømåking ikke er så interessert i å lese om nettopp snømåking når de unner seg en pause eller endelig kan lene seg godt tilbake i godstolen. Så i dag skal jeg ikke klage over snø og vinter, men i stedet nærme meg temaet vinter med en positiv innstilling og et lyst sinn. Det skal handle om ishockey. Nærmere bestemt kvinnehockey.
I dag utgjør antall jenter/kvinner 13% av alle som løser lisens i Norges ishockey forbund (NIHF).
Jeg leser meg til at noen mener det ikke er likestilling i sporten fordi det er andre regler for jenter/kvinner og gutter/menn. Av det jeg leser om temaet er det noen som, også på dette feltet er lettkrenka på andres vegne.
Dersom man skal følge retorikken mange har vedrørende likestilling så må alle regler og forhold i ishockeyen være like. Da må man blant annet ha andre aldersinndelinger for jentene, nedre aldersgrense for å delta på senior kvinnelag må heves og dispensasjoner for å spille ned eller opp må strammes inn.
I dag spiller jenter på samme lag med opptil 5 års aldersforskjell, og det gjøres fordi det er for få rettårige jenter i veldig mange klubber. Hvis man innfører samme restriksjoner som for guttene vil mange klubber ikke kunne stille lag for jenter, fordi de rett og slett ikke har mange nok spillere. Hvis man hever aldersgrensen for å spille senior kvinnehockey vil flere lag miste muligheten til å ha med de yngste spillerne de i dag har på laget, og noen lag vil ha utfordringer med å ha nok spillere til å delta i seriespill.
En annen ting som må endres dersom man skal behandle gutter og jenter likt er at jenter kan spille på guttelag, men ikke omvendt. Dersom man skal gjøre alt likt må man enten tillate mix av kjønn begge veier eller ha forbud mot det samme. Ikke akkurat aktivitetsfremmende, men likebehandling. Ved innføringer av taklinger må aldersspennet i jenteklassene (også senior) endres da det vil være altfor stor forskjell på vekt og størrelse fra de yngste til de eldste. NIHF er helt overbevisst om at en fullstendig likestilling/likebehandling vil være rekrutteringshemmende framfor å skape mer aktivitet. Er det likestilling å sørge for at jenter ikke får spille hockey? Noen ganger er det smart, også for folk som blir krenka på andres vegne, å tenke litt lenger enn nesa rekker. Internasjonalt er reglene slik de er i Norge. Jeg tenker det er lurt å forholde seg til internasjonale regler også her i landet.
Men dette innlegget skulle ikke handle om likestilling. Det skulle handle om kvinnehockey. Nærmere bestemt U18-landslaget som i disse dager deltar på VM i Ungarn. Det norske laget deltar i VM div 1 – gruppe A, som er nivå 2, etter at de gikk ubeseiret gjennom fjorårets VM i Spania og rykket opp fra nivå 3. Det har ikke gått like bra i år som det gikk i Spania i fjor. De har tapt de to første kampene. 2-4 mot Tyskland og 3-0 mot Ungarn. Vi håper de har bedre hell med seg i dag når de skal møte Østerrike. Laget slo Østerrike i to kamper i november, så det lover jo bra. Det er også kamper mot Italia og Frankrike på fredag og lørdag.
Det har vært stor konkurranse om å få plass på laget. 23 jenter har fått tillitten og representerer Norge. Det er tre målvakter, 8 backer og 12 løpere. Jeg har ikke peiling på kvinnehockey så jeg kan ikke fortelle om det er noen kjente utøvere blant disse 23. Men tenker det er vel verdt å nevne Kajsa Bråten. Det er hun som har skåret de to målene vi har fått så langt i VM.
Kajsa Bråten var og med i VM-troppen som vant VM i Spania i fjor, og selv om hun bare er 17 år har hun mange meritter å skryte av. Kongsvinger-jenta ble norgesmester med Hasle-Løren allerede som 14-åring, og i U18-VM i Ungarn i april 2022 ble hun Norges poengdronning i mesterskapet. For tiden spiller hun for Färjestad bk, en klubb i Karlstad i Sverige. Jeg spår at dette er en idrettsutøver vi kommer til å høre mer om.
Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget. Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.
Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere. Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.
Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis. USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler. På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina. I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.
Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.
Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261 til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.
Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.
Eller hvorfor må det på død og liv være en øy? Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med. Hva med å bytte Grønland mot Yuma? Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer. Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere. Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.
Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.
Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare. Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.
Jeg hadde egentlig tenkt at denne vinteren skulle jeg ikke skrive blogginnlegg etter blogginnlegg om hvor grusomt det er med vinter. Heller forsøke å finne det positive i denne årstiden. Fylle blogg med hyggelig vinteromtale og flotte vinterbilder. Det gikk bra så lenge vinteren viste seg fra sin beste side. Så lenge vi knapt hadde kuldegrader og snøen kom i passe mengder og var relativt lett å måke. Men så kom Januar. Et par dager hvor gradestokken krøyp ned til under 17 kuldegrader etterfulgt av et døgn hvor det har kommet en halv meter snø eller så. Jeg har problemer med å se det positive i vinteren akkurat nå.
Gamle Gubben Grå var ute med snøfreseren i går kveld. Fikk hjelp av Yngste Sønn da han kom fra jobb. Da jeg gikk kveldstur med hundene ved 20-tida i går kveld hadde vi perfekt måkt gårdsplass med flotte, rette snøplogkanter og en tram som var måkt helt ned til terrasseplankene.
I dag morges da Yngste Sønn skulle ut døra og på jobb hadde han vanskeligheter med å få opp døra på grunn av føyke-snø på trammen. Ved 9 tida da jeg skulle ut med hundene ville de snu når vi var nede trammen. Snøen foran trappa nådde de langt opp på magene, det er jo små hunder jeg har. Jeg vaset i vei og holdt på å begynne å gråte av glede når jeg så at Yngste Sønn hadde tatt seg tid til å måke innkjørsla vår før han dro på jobb.
Da jeg kom hjem fra morgenturen med hunden så jeg at det hadde føyka en diger skavl foran bilen til Gamle Gubben Grå. Jeg sukket. Den må vekk. Gamle Gubben Grå har en avtale på sykehuset litt ute på dagen.
Jeg klarer ikke helt å se det positive med snø og vinter akkurat i dag. Dette bildet var tatt rundt 10. Det er langt mer snø nå.
Gamle Gubben Grå startet freseren og gikk på med krum nakke. Med skuffe og fres fikk han frem bilen i tide til å rekke timen på sykehuset. Hvor smart det er for en kropp som ikke er helt på høyden vet jeg ikke, men kanskje har han godt av å se at han orker mer enn han tror.
Jeg har tenkt meg ut når han har dratt å ta resten av snøen før han kommer hjem igjen. Gruer meg. Snøen er våt og tung, og jeg tar det området som er best å ta med snøskuffe. Ikke det smarteste for en litt sliten kropp, men kanskje jeg og har godt av å se at jeg orker er enn jeg tror. Jeg så en fb-venn skrev at han hadde brukt 20 minutter på måkejobben, og 2 døgn på å grue seg. Jeg føler at det noen ganger er slik for meg. Jeg gruer meg kanskje noen ganger langt mer enn jeg egentlig burde.
Når det slutter å snø en gang i løpet av morgentimene i morgen er det ikke mer nedbør i vente på en stund i følge yr.no. Da skal jeg forsøke å finne det positive i snø og vinter og slutte å syte å klage over at det er vinter i Norge i januar. Akkurat nå er jeg dessverre ikke der.
Det er Kretahalvorsen. som ligger på plassen over meg på bloggtoppen i dag. Det er ikke ofte jeg vurderer å emigrere til varmere strøk om vinteren, enda så lite glad jeg er i den, men i dag virker det fristende. Spesielt når Yngste Sønn sier: Det er så vidt jeg får opp døra. Han var på vei ut og på jobb, og det hadde føyka masse snø opp på trammen og mot inngangsdøra. Han kom seg jo ut, men det har tydelig kommet mye snø etter at han og Gamle Gubben Grå fullførte måkejobben i går kveld.
Regnet som har falt her nede i lavlandet er blitt en masse snø i fjellene, som nå er hvite og vakre.
Leser jeg inne på bloggen til Kreta Halvorsen. Jeg sukker. Ja, snøen er sikkert vakker når man kan stå på en takterrasse og beundre den på fjell langt borte. Den føles kanskje ikke like hvit vakker når du må måke deg gjennom en snøskavl for å komme ut utgangsdøra. Eller, hvitfargen er det muligens ikke noe å si på.
Å nyte en lunsj på en fortausrestaurant slik Kreta Halvorsen gjør virker mer fristende enn å sette seg ut i kurvstolene på trammen akkurat nå. Temperaturen er nok langt bedre, selv om de foretrekker en restaurant med propanvarmere. Ikke det at temperaturen er så ille her heller. Det er varmegrader. Det betyr vel at nedbøren som skal fortsette å komme et døgn til for øyeblikket muligens har gått over til sludd eller regn. Ikke det at det gjør meg mer fristet til å ta frokosten utendørs.
Det er lov å drømme seg litt bort. Spesielt på en dag som i dag hvor været er langt fra bra.
Jeg skal ikke sukke og stønne så mye over været. Det hjelper jo ikke. Været er nøyaktig like dårlig enten jeg klager eller ikke.
Morgenturen med hundene ble gjort før det ble skikkelig lyst. Snøen som hadde kommet i løpet av kvelden og natten var helt grei å forsere. Langt mindre enn jeg fryktet. Etter en kjapp dusj var jeg klar for legebesøk. Snille Gamle Gubben Grå kjørte meg. Så slapp jeg å bli stressa av å kjøre på dårlig føre. Skal jo måle blodtrykket, og vil at det ikke skal være for høyt.
Ankom legekontoret i god tid, og her blir jeg nok sittende en stund. Da det var 4 minutter igjen til min time var legen ute og hentet pasienten før meg. 15 minutter forsinket med andre ord. Vel jeg har i det minste vært inne og fått tatt blodprøve. Har ingen planer om å være den som opptar legens tid i dag. Jeg vil hjem før snøfallet virkelig tar til. Jeg har heller ikke fått frokost ennå.
Så kom jeg inn til legen. Alt var i skjønneste orden. Julens utskeielser hadde ikke hatt påvirkning på langtidsblodsukkeret. Blodtrykket var også bra. Den eneste anbefalingen han kom med var brodder. Det å unngå knall og fall med påfølgende beinbrudd er viktig. Jeg holdt klokelig kjeft om at jeg fremdeles hadde vondt i fingeren etter at jeg seilte trappa i begynnelsen av desember.
Vi kjøpte mat og gjorde de ærendene vi hadde på vei hjem, og når klokka hadde passert 11.30 kunne jeg endelig unne meg frokost. Jeg tok like godt frokost og lunsj i ett.
I dag har jeg lov til å syte og klage sammen med Allan. Det er ikke det at det er mandag og starten på ei ny uke som får meg til å akke og uffe. Nei, her er det ikke noen blåmandag. Det er mer en blå-januar. Det er bare å se på kalenderen for å få det bekreftet. 6. januar og 26 dager til vi kan skrive februar, uten at den er så veldig mye mindre blå. 54 blåfrossne dager ligger foran meg før det er håp om at det kan bli litt bedre når vi skriver mars og det liksom skal være den første vårmåneden.
Som om det ikke er nok at det er januar, det er spådd store mengder snø det neste døgnet. Oransje farevarsel både her og der. Snø som må traskes i, kjøres på og måkes. Og selvsagt må jeg ut med bilen i dag. Har en legetime om under to timer. Det litt positive med at bilen er så tidlig er at jeg forhåpentligvis kommer meg hjem til det begynner å lave ned for alvor. Håper jeg da,
Jeg er 58 år. Dette er min 58. januar. Det betyr at jeg har overlevd 1.462 januardager allerede. Det gir meg håp om at jeg kommer til å klare meg gjennom disse 26 også. Selv med snø.
Men det er ingen grunn til å trøste seg selv alt for mye i dag. Hver dag, måned og år har nok med seg selv. Jeg mener at snøen har smeltet hvert år de siste 57 årene hjelper ikke når jeg vaser rundt i snø til godt over anklene i dag. Snøen som falt i fjor har ingen innvirkning på at det er spådd at det skal snø sammenhengende i to døgn til.
Her skal Tramteaterets gamle slager Snø spilles i hele dag, og ikke minst mens jeg måker. Dere vet den som går sånn
Snø snø fyller meg med sinne Snø snø sperrer alle inne Snø snø Vintern gjør meg bare sprø
