kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Reklame |

Det har vært litt mye mas på morgenen. Datteren ringte rundt 7, alltid klar for å få gode råd fra sin vise mor når det er noe hun lurer på. Så skulle Gamle Gubben Grå kjøres for å få levert en bil på verkstedet, Charlie Chihuahua trengte morgentur, Fylkestingsrepresentanten vår trengte en formulering jeg hadde kommet med i helga og så ringte Gruppeleder i Rødt her for å snakke om morgendagens møte i kommunestyre. Så klokka ble nesten 11 før jeg kunne sette meg ned med brødskiva, tekoppen og bloggen.

I dag har jeg tenkt å komme med noen ord om NHO, flyteknikere og den konflikten de står i.
Norsk Flyteknikker Organisasjon NFO tok på lørdag ut 31 flyteknikere i streik og utvidet streiken på mandag. Ikke dumt ut fra et fagorganisasjonssynspunkt å lamme flytrafikken midt i starten av sommerferien.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og der ringer Datteren igjen… Da går det nok enda en time før jeg kan fortsette å blogge. Dette blir tydeligvis en slik dag. (sukk).

Klokka er blitt 11.30. Hvor var jeg?
Jo NFO og streiken.  De har ikke helt klart å få md seg folket på at streike er berettiget, slik jeg ser det. Et kav på 60 kroner mer i timen, noe som skulle utgjøre rundt 18% Altså langt mer enn resten av samfunnet høres litt umusikalsk ut i mine ører..

Hvis 60 kr tilsvarer 18% lønnsvekst vil det si at gruppe har en 333,33 kr i timen Det vil si en årslønn på 650.000. Ikke en topplønn i dagens Norge, men jeg vet om mange grupper som har langt mindre enn det.
Ja, jeg vet det ligger flere krav på bordet enn de rent økonomiske.

Tirsdag meldte NHO at de ville ta ut de flyteknikerne som ikke streiket i lockout.

En lockout innebærer at alle selskaper som er tilknyttet arbeidsgiveren eller arbeidsgiverforeningen, som i dette tilfellet er NHO, får arbeidsnekt. Det betyr at ingen ansatte får lov til å jobbe.  Dette innbefatter også flyteknikerne i Babcock, de som har ambulanseflyene.
En lockout vil pågå til partene blir enige om en ny tariffavtale, eller til myndighetene griper inn og stanser konflikten ved en tvungen lønnsnemnd.

Ved å stenge ute flyteknikerne i Babcock signaliserer NHO og arbeidsgiversiden helt tydelig at de går for tvungen lønnsnemd. Regjeringen kan ikke sitte rolig å se på at luftambulansen blir stående på bakken på grunn av en arbeidskonflikt. Et slit sjakktrekk tvinger NFO tilbake til forhandlingsbordet. Å tro at regjeringen vil gi denne yrkesgruppa 18% lønnsvekst mens resten av samfunnet fikk under 4% ville være å tro på mirakler.

Nå har NFO signalisert at de vil søke dispensasjon fra lockouten for flyteknikerne i Babcock, slik at man kan trygge liv og helse – og derved unngå tvungen lønnsnemd.
Det blir på samme måte som at arbeidsgiver ved en streik for eksempel i helsesektoren søker dispensasjon for enkelte nøkkelpersoner som for eksempel den eneste radiografen som er på vakt på et sykehus fr å trygge beredskap, liv og helse.

Jeg som er litt nerdete når det gjelder slike ting synes det er spennende å følge utviklingen i denne saken.
Får Babcock flyteknikerne dispensasjon fra lockoute, eller går det mot tvungen lønnsnemd?
Svaret på det får vi garantert innen i morgen kveld.

Da jeg startet med politikk her på Ringerike, høsten 2010, satt vi i Solidaritetslista og laget programmet vi skulle stille til valg på ved kommunevalget 2011. Solidartetslista var et samarbeid mellom SV, Rødt og partiløse sosialister, hvor jeg var en av de partiløse.  Et av punktene vi hadde på programmet vårt var

Arbeide for et lokalt skatetilbud sentrumsnært.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

På lørdag var det åpning av Fosseparken midt i sentrum av Hønefoss. Og i dag var kommunestyrets representanter invitert på kaffe i parken for å se hvor bra det er blitt og hvor fornøyde brukerne er. Selvsagt måtte jeg ta en tur.

Jeg tror ingen av oss som lagde programmet i 2010 så for seg et slikt anlegg, ikke en gang I våre villeste fantasier. Fy Søren så flott det har blitt!  Vell verdt hver krone vi har bevilget!

Jeg testet ikke anlegget. Det hadde jeg lovet Gamle Gubben Grå dyrt og hellig før jeg dro at jeg ikke skulle. Han var visst redd for at jeg skulle ødelegge meg. Nå var det bare en av politikerne som stillte med rullebrett, en sporty fyr fra Senterpartiet betraktelig yngre enn meg.

Vel om det var få av oss politikere som lot oss friste var det nok av andre som testet parken.  Den var full av barn og unge på sparkesykkel og rullebrett i de forskjellige løypene og rampene.  Det var gøy å se all aktiviteten. Foreldre sto å så på eller satt på en tribune. Virkelig folkeliv. Det her har blitt virkelig bra!

Det har gått 12 år siden vi satte skatetilbud på programmet.  Nå har det blitt en realitet langt bedre enn vi kunne drømme om den gang. Både når vi ser på selve anlegget og plassering.

Æren for det er det ikke vi politikere som skal ha men en gjeng ildsjeler i det lokale skate-miljøet. De har all grunn til å være stolte. Dette har blitt et fantastisk tilbud til barn og unge og et løft for byen. Håper mange som bor i distriktet tar en tur og ser hvordan folk koser seg.

På slike dager er det gøy å være politiker.

Det regner. Ikke mye, men nok til at jeg ikke gidder drive på i hagen. Ikke male heller.  Egentlig er det ikke mye jeg har lyst til. Jeg er sur – og det ligner i grunn ikke meg. Sint, ja. Men ikke sur. Men det er jeg i dag.
Radioen melder om at optimister lever lenger. Det bedrer ikke humøret mitt i dag, selv om det er sant.

Jeg er så lei av prinsippryttere og firkantheten hos Nav, og den evige runddansen mellom de forskjellige avdelingene de sender meg på.  Jeg passer ikke inn i skjemaene deres, altså faller jeg helt utenfor. Og kjære Nav. Det hjelper ikke å si at det er trist når det blir sånn. Jeg trenger ikke medfølelse. Jeg trenger handling. Jeg trenger at dere gjør jobben deres.
Hadde tenkt å sende ukens forespørsel om hvordan det går med saken min, men så var systemet hvor jeg kunne sjekke hva som skjer nede. Gjorde meg ikke blidere.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det er bra jeg er alene hjemme. Hadde ikke vært gøy å være i hus med meg i dag. Når jeg er frustrert uten mulighet til å få tatt frustrasjonen ut der det ville ha hjulpet, fått snakke med et menneske med evnen til å forstå og fullmakt til å handle, da blir det ofte slik at frustrasjonen tas ut over alle i min nærhet. Så det er nok greit at jeg er alene.

Nei, nå begynner de å snakke om optimisme på radioen igjen.
Jeg har lyst til å få hun der forskeren til å holde kjeft.
Det kan jeg enkelt fikse.
Jeg går og skrur av radioen.

Brødskiva og tekoppen er som den pleier. Sitter og klikker meg gjennom toppbloggerne og leser for å finne noe å skrive om.  I bakhodet har jeg den synkende interessen det er for bloggen min. For tredje dag på rad har jeg under 1.000 sidevisninger.  Det har skjedd noe med blogg konseptet og hvilke blogger som troner på topplista. Det er liksom ikke bare å ta for seg livet til Isabell Raad eller Sophie Elise og sammenligne det med livet til ei godt voksen kjerring slik som før.  Så ha vi alle som føler seg plaget hvis noen setter et skråblikk på det de skriver eller ikke er enig i alt de skriver. Man må passe seg godt så man ikke tråkker noen på tærne.
Jeg opplever at jeg bruker mer og mer tid på å finne ut hva, eller hvilken blogg jeg skal ta utgangspunkt i. Sånne avgjørelser som er blomkålsuppe mer interessant enn en ny ladning perler? eller hva med å skrive om mine siste shopping (uten at jeg i farten kommer på hva det var)

Det som var så bra for meg med å skrive om toppbloggeren uansett hvem det var og hva vedkommende skrev om var at jeg fikk en oppgave. Her er teksten, få noe ut av den!  Dette var en utfordring jeg likte, noen ganger var det lekende lett, noen ganger mer komplisert. Men for meg var det en fin måte å få i gang hjernevirksomheten på.
Å sitte opp til en time og lese blogginnlegg til de 20 på toppen og prøve å finne ut hva som kan bli et bra innlegg, vel det er innimellom bare frustrerende.

Jeg vil ha utfordringen min tilbake.
Så fra og med i dag. Nytt konsept. Fra nå av skal jeg finne inspirasjonen langt fra topplista og blogg.no. Hvor og hva tror jeg jeg vil holde for meg selv en stund til. Vil ikke skremme vekk lesere, eller få reaksjoner før konseptet er etablert.

I dag skal jeg skrive om drap! Og ikke bare drap, men massedrap!
En rev har kommet seg inn i en hønsegård i nærheten av Hønefoss og drept rundt 20 høner.
Sånt er selvsagt alltid trist. Trist for hønene og trist for eieren. Ikke kan det være noe hyggelig syn å komme til hønsegården etter et slikt angrep heller.
Reven dreper nemlig som regel langt flere høner enn han spiser ved slike angrep. Han nøyer seg ikke med å bare stikke av med ei høne for å stilne sulten men lar mange skadde og døde høner ligge igjen.

Kanskje litt godt da å høre at det hender at høns tar hevn.
I 2019 kom en rev seg inn i en hønsegård med 3.000 høner på en landbruksskole i Bretagne i Frankrike. De 3000 hønene gikk fritt om dagen, og gikk inn om natten. Døren er automatisk, og reven må ha kommet seg inn mens døren fortsatt sto åpen. Vel hønene gikk i felles flokk til angrep på reven som ble funnet i hjel hakket i det ene hjørnet når elevene kom i hønsehuset neste morgen.

Vel jeg har verken rev eller høner, men en utålmodig Charlie Chihuahua forteller meg at nå er det på tide med tur.

Jeg gikk en runde på kirkegården i ettermiddag da jeg var der og stelte gravene.  Leste navn på noen gamle gravsteiner eller der gullskriften lyste nyoppusset mot meg. Det er mye historie å reflektere over på en kirkegård.

Siden dette er kirkegården til min barndoms dal og et stort omland rundt den er det selvsagt mange “gamle kjente”. Mennesker jeg husker fra barndom og oppvekst.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det er og gamle flotte gravsteiner, bautaer jeg gjør meg noen tanker rundt. En høy bauta, mye høyere enn meg reier seg mot himmelen like ved kirkeveggen og den brede inngangsdøra. På kirkegårder sier gravens plassering noe om stand. Hvor viktig den avdøde eller avdødes familie var.  Både gravens plassering og det at støtta er minst 3- 4 meter høy tyder på at vi har med en mektig mann å gjøre. Jeg skriver mann, for jeg ville bli overrasket om dette gravstedet tilhørte en kvinne.

På siden mot veien på denne bautaen sto det noe sånt som

Reist I ærbødighet av børnebørn og børnebørns, børn.

Jeg går rundt å leser på den andre siden. Graven tilhører Helge Ellingsen Waagaard, og han var Eidsvollsmann. Altså en av de mennene som var samlet på Eidsvoll og laget Norges Grunnlov i 1814.

Den grenda hvor jeg bor nå heter Vågård  Vi bor på et boligfelt fra 1980-tallet, men lenger innover veien mot det vi kaller Våhårdsbygda  ligger Waagaard gårdene. Jeg tror begge de to store gårdene innerst i bygda heter det. Denne Eidsvollmannen kommer sikkert fra en av de.

Vel hjemme må jeg jo lese meg opp på denne Helge Ellingsen Waagaard. Det er jo ikke hver dag en snubler over en Eidsvollmann fra nabolaget.

Helge Ellingsen Waagaard var født i 1781 og døde i 1817, og ja han kom fra Waagaard. Han var Musketer ved Ringerikske Kompani.  Musketer var opprinnelig en betegnelse på en infanterist hovedsakelig bevæpnet med en muskett, et glattløpet gevær.

Musketerkorps oppsto på slutten av middelalderen med oppfinnelsen av luntelåsen. Denne gjorde datidens håndkanoner mer håndterlige og økte den praktiske rekkevidden til omkring 30 meter. Musketerene hadde sin storhetstid under Napoleonskrigene. Napoleonskrigene var jo på samme tid som vi sloss mot svenskene rundt 1814.

Helge Ellingsen Waagaard ble Senere forflyttet til Nordenfjeldske Infanteriregiment og ble valgt  derfra som Representant til Riksforsamlingen.

Waagaard tilhørte nok Selvstendighetspartiet, ut fra at han fulgte Falsen og sin overordnede kaptein Peter Blankenborg Prydz i de skriftlige avstemninger.

Ifølge Henrik Wergeland ble han omtalt som den som “Slog mange Svensker ihjel inden Rigsforsamlingen”. Han var nok en djerv soldat.

På Eidsvoll tok han ordet minst 4 ganger. Hans store dag var 11. mai, hvor han leste opp sin egen betenkning om allmenn verneplikt og gikk mot Severin Løvenskiold.

Lader os Ligesom Norges Gamle Sønner selv bære Sværdet og ikke betroe det til Uslinger og  Leiesvende, som Lettelig Lader sig overlokke til den Lumske Fiende ved at Forskjønne deres Kaar mange dobbelt,

men Lader Enhver indfødt tjene en efter Mængden passende tid, som derved vilde meget forkortes og da vil en hver i saa kort en Tid tjene med Løst, og den Norske Armee derved vil vorde en Skræk for Naboeriget.

Vel, Waagaard levde som han prediket. Han var soldat. Han deltok i det korte felttoget i Østfold i 1814. Han skal ha svømt i Glomma, angivelig for å spionere på svenskene. Dette ga ham en helseknekk, som til slutt endte med en tidlig død i 1817. Vi kan si han ga alt for landet.

Bautaen ble reist av hans barnebarn og barnebarn barn og ble avduket 17. Mai 1908 til pump og prakt, taler og barnetog.

Mye man må lese seg opp på og undres over etter en liten tur på kirkegården.  Det var et gravsted til som vekte min interesse, men det får bli i et senere innlegg.

Gamle Gubben Grå har vært utrolig flink i dag og stått ute i solsteiken og kappet opp vinterved. Dere vet hva man sier, veien varmer flere ganger. Og i dag har nok den veden varmet Gubben nesten mer enn den kommer til å gjøre en iskald januarkveld. Det er sjelden svetten siler når vi sitter i stua, men jeg tror det har silt noen liter svette der ute på gårdsplassen. Jeg vet ikke. Jeg har klokelig holdt meg unna.

Jeg mer følte enn så at Gamle Gubben Grå var sliten, varm og sur da han var en tur inne i Drømmehuset sånn litt før 16.30 og så meg dormende på sofaen. Jeg hørte noe mumling om middag før han gikk ut igjen og døra ble lukket litt hardere enn strengt tatt nødvendig. Så ikke Gubben at jeg var opptatt med skjønnhetssøvnen?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vel, jeg fant det smartest å kanskje kreke meg opp av sofaen og starte med litt middagslaging. Det var en enkel oppgave. Jeg hadde en pose Pasta Bolognese i fryseren. Tar knapt et kvarter å varme.

Når jeg så Gubben rydde sammen vedksppen, kaste arbeidstaker og sette seg til rette I kurvstolen på trammen forcen røyk var jeg lynrask. Middagen var ferdig om maks fem minutter. Likevel stakk jeg ut til Gamle Gubben Grå  med et dessertglass med hjemmelaget, iskald Rabarbragranita.

Det er liksom slush av rabarbra, vann og sukker. Skal ikke så mye til for å kjøle ned en litt overoppheta gubbe. Nå  er det han som tar en velfortjent middagslur på sofaen. Og jeg som tar en tur ut i sola.

Sola skinner fra blå himmel. Det er ikke en sky å se.  De snakker om temperaturer over 20 grader og høysommer. Det er bare å nyte!

Jeg har gått tur med Charlie Chihuahua og ryddet og ordnet i hus og hage. Det synes raskt at jeg har vært borte et par dager.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

I dag fikk jeg klippet syrinen. Det trengtes. Tipper det er minst tre år siden sist.  Kanskje ikke dagen med den største innsatsen, men litt har jeg da fått gjort. Skal lage middag og ta en tur på kirkegården før jeg tar kvelden

Det var litt stille fra meg i går. Rakk ikke å skrive morgeninnlegget før jeg gikk til frokost, og resten av dagen gikk liksom helt av seg selv til jeg flata ut på sofaen her i Drømmehuset ved 18-tiden i går kveld.  Der ble jeg liggende til jeg tusla i seng litt over klokka 21. En hel helg med politisk arbeid tar på.

Kan ikke være på topp i alt, så i helga var det politikken som fikk første prioritet og bloggen ble nedprioritert.
Slikt straffer seg. I dag er jeg helt nede på en ellevte plass med under 1.000 sidevisninger. Den trenden må jeg få snudd.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg trenger ikke rote langt nedover bloggtoppen før jeg finner noe å skrive om.
For inne hos Toms Matprat blir jeg sittende mens minnene strømmer på. Tom skriver om Trollkrem, og ikke hvilken som helst trollkrem, trollkrem med blåbær.
Jeg tror ikke jeg har smakt trollkrem med blåbær. Det høres utrolig godt og friskt ut. Må helt klart prøves når blåbærene modnes om en måneds tid. Jeg får jo nesten vann i munnen bare av å se på bildene.

Trollkrem.
Bare ordet fikk meg til å rase tilbake i tid og med et poff var jeg tilbake i kjøkkenet til Bestefar i det hvite huset i Ringelia. Jeg kjenner duften av nyslått plen og stekte karbonader. Utenfor vinduet er det sommer og sol, desserten kommer på bordet og det er deilig Trollkrem, laget etter originaloppskriften med tyttebær. Lekker rosa dessert som smaker søtt og friskt.
Barndommen på 1970-tallet var brått tilbake.

Bare bærene dukker opp skal det nok bli trollkrem av både blåe og røde bæ utover sommeren og høsten.

Har dere sett så lekker dessert? Maten her på Leangkollen er det ikke noe å si på. Den både smaker godt og ser bra ut.

God mat og trivelig selskap. Kanskje var det ikke så dumt å bytte ut husvask og kurvstolen på trammen med politikk og hotellovernatting?

Litt sjokkert over meg selv lot jeg meg overtale til å spille shuffleboard etter middag. Nei det var ikke på grunn av alkohol jeg ble med på slikt. Jeg har kun drukket mineralvann. Mulig det er på grunn av oppholdet på treningsleiren. Enda mer overraskende fant jeg ut at det var litt gøy, og at jeg ikke følte meg så håpløs som jeg som regel har følt meg ved slike anledninger.

Jeg tok kvelden og gikk på rommet litt over klokka 23. Trøtt som ei strømpe. Likevel er jeg usikker på om jeg kommer til å få sove med det første. Rommet mitt er uheldigvis plassert rett under der bryllupsgjestene har sitt diskotek. Hører ikke musikken, bare bassen. Det kan være irriterende nok. Heldigvis har jeg lært meg at det viktigste ikke alltid er å sove, bare man klarer å slappe av. Det skal jeg nok klare. Det gjelder bare å bestemme seg for at den musikken ikke skal få irritere meg.  Vi skal ikke begynne med møter før klokka 10 i morgen, så selv om de skulle spille musikk til både klokka 2 eller 3, så vil det bli tid til noen timer søvn før frokost.

Det er en nydelig, solfylt lørdag.  Jeg har tilbragt den inne på et møterom på Leangkollen hotell.  Diskutert fylkestingspolitikken til Rødt i Viken. Interessant nok, jeg klager ikke ig lar meg rive med og deltar i møtet.  Men jeg kan likevel innrømme at jeg vet om bedre måter å bruke en solfylt lørdag i juni.

Stortinget vedtok denne uka at Viken skal oppløses. Gjør liksom ikke det politiske arbeidet i et fylke som skal oppløses så utrolig spennende.  Men joda, jeg forsøker da etter beste evne å ha meninger om sakene vi diskuterer.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Etter en deilig lunsj, med dessert og en luftetur på en terrasse med fjordutsikt ble det ikke mer lystbetont å fortsette møtet. Men, vi klarte da å holde fokus. Hjelper godt med en kaffemaskin rett utenfor døra til møterommet.

Utenfor, i sola, samlet bryllupsgjester seg. Lyden av latter, høye stemmer og klirring med glass  hørtes godt innn vinduet der vi satt og diskuterte kollektivtrafikk, arbeidslivspolitikk og viktigheten av å ha nok lærlingplasser.   Lyden av stemmer bar sikkert like godt begge veier.

Mellom møte og middag var det meningen vi skulle reise til Fornebu for å se på et hull. Starten på Fornebubanen. Jeg har gjort meg noen tanker om det prosjektet.  Jeg tror jeg mener det samme enten jeg ser et gravehull eller ikke. Når jeg sa det på min vanlige rett frem måte, viste det seg at det ikke var så mange andre som hadde stor trang til å se på et stort hull i bakken. Så da ble det i stedet en god pause før middag.

Det lille jeg har sett av hotellet og ikke minst uteområdet tyder på at dette er et virkelig idyllisk sted. Nå skal jeg ha en liten strekk, og så tenkte jeg jeg skulle lufte meg litt før middag. Se meg litt rundt på området her. Kanskje ta noen bilder.

Vi blogges.