Jeg er på plass nummer 16 i dag.  To plasser opp.
Og i og med at toppbloggeren som vanlig setter tema for hva jeg skal resonere over, så skal vi i dag snakke om vekt. Kroppsvekt.  Min kroppsvekt – og litt Kokkejævels.

Jeg har lenge vært ei diger dundre på over hundre.  På det meste veide jeg 135 kilo. Det er mye.
Så da Kokkejævel i januar i år sutret over at han veide 110,6 kilo tenkte jeg i mitt stille sinn attenkom det hadde vært meg.. Tenk om det hadde vært meg som “bare” veide 110 kilo.
Når Kokkejævel gikk på vekta i går veide han 129,3 kilo.  Det er ikke batterier som virker i badevekta vår, men sist jeg veide meg hos fastlegen så veide jeg 118kilo.  Om jeg har gått ytterligere ned, er jeg usikker på. Men jeg tror ikke jeg har gått vesentlig opp i vekt Klærne bli i det minste videre og videre. Ja, kanskje bortsett fra nå disse siste juledagene…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Diabetesmedisinene og det at jeg har slutta med cola og tenker litt på at jeg faktisk har diabetes når jeg spiser er nok grunnen til at jeg har gått ned såpass mye. I jula har jeg skeia ut litt vel mye.  Men jeg tror det går greit å hanke seg inn igjen når vi går inn i et nytt år.
For selv om 2020 har vært et tøft år har jeg klart å la være å fråtse i sjokolade og smågodt.  Jeg har kost meg, absolutt ikke levd på kålrot og linfrø.  Spist normale middager, gjerne med både smør og fløte i sausen. Men kanskje litt mindre porsjoner.  Og så har jeg altså byttet ut cola med vann med kullsyre og forskjellige fruktsmaker.

Mange av de 17 kiloene jeg har tatt av kan nok ha sin bakgrunn i at jeg ikke lenger er en storforbruker av coca cola.   Jeg var avhengig av den svartedrikken i mange, mange år.  For å holde meg gående, for å roe meg ned for å skjerpe meg for…   Det fantes alltid en colaflaske i min umiddelbare nærhet.

Jeg kunne aldri leve på en diett hvor jeg for eksempel kutta ut alt som het hvetemel og sukker.  Det hadde ikke funka for meg .Men det å tenke litt bevisst på om du virkelig trenger den marsipangrisen, eller det kakestykket er lurt.  Velge mat i stede for kake når venninnene møtes på kafe, eller bare nøye seg med en Latte. Begynne dagen med et stort glass vann førfrokost.  Sånne lette grep – og kanskje og bevege seg litt mer enn jeg har gjort de siste årene.

Det er jo mye lettere å bevege på seg når jeg slipper å bevege på et halvt tonn.  Formen og kondisjonen har blitt bedre.  Jeg peser ikke som en flodhest en solvarm sommerdag riktig så raskt som før.  Jeg klarer å gå lenger før jeg blir så sliten at jeg blir uspiselig å være i nærheten av. Og det å se at jeg er blitt sprekere gjør meg jo i godt humør, og jeg får mer energi til å ta i litt til.
Jeg har gått turer dette året som jeg knapt hadde klart for et par år siden.  Sånt gir mestringsfølelse,
Det er godt å snu seg raskere, at ikke kjellertrappa virker som en uoverkommelig stigning som gjør at både vaskerom og TV-titting blir nedprioritert.  Fordi jeg ikke orker tanken på å gå opp igjen fra kjelleren.
Det er også godt å oppleve å gå ned i størrelser når jeg kjøper klær.  Jeg har gått ned to størrelser i bukse på jobben.

Alle feite folk vet at i teorien er det et regnestykke.  I teorien er det “bare” å putte mindre mat i kroppen enn det man forbrenner – og vips er man slank som en sylfide.  I teorien.  Alle vi feite vet at teorier og den virkelige verden ikke alltid passer sammen. For det er ikke “bare”:  Når du ligger der på sofaen og ser på TV, eller sitter og blogger, så er det ikke bare å reise seg opp, finne frem joggedressen og joggeskoa og sprinte ut i skauen for å løpe mil etter mil.

For det er mye enklere å finne frem ostepoppen enn joggeskoene. Det er mye enklere å finne gode grunner for å bli liggende på sofaen enn å finne gode grunner til å jogge ute i mørket.  Du er sliten, det er mørkt, kaldt, varmt. vått, tørt….
Det at man kanskje kan bli slank og sprek en gang langt er fremme etter utallige forsakelser og treningsturer er for mange et litt for fjernt mål til å tenne den helt store motivasjonen.

Det er tungt å være tung, men jeg lever greit med det.
Min motivasjon for å gå ned i vekt er utelukkende helsa mi.  Jeg har så utroliglyst til å bli her på jorden riktig lenge, og jeg tror jeg øker sannsynligheten for et langt liv med litt færre kilo.  Diabetes har noen litt kipe følgelidelser jeg ønsker å minske sannsynligheten for de.  Det er en skags motivasjon for ikke å falle tilbake til gamle synder.
Jeg har og fortalt alle på jobb etc at jeg har Diabetes.  Selv personale i kiosken på sykehuset er informert. De vet at jeg ikke skal kjøpe cola.  Det gjør terskelen min for å “sprekke” høyere.  For hvis jeg ankommer vaktrommet med cola eller prøver å kjøpe det i kiosken vil folk reagere.
Og folk er snille.  De gjør det.  Kioskdama nekta meg plent å kjøpecola her en dag, og gikk å bytta flaska med en flaske Bris.  “Kom igjen på fredag, så kan du få kjøpe cola” s hun med et smil da jeg gikk av sted med “riktig” flaske.

Jeg har og lært meg at det er ikke nødvendig å fylle tallerkenen helt med middags mat.  At det går an med litt i stedet for mye av det meste.  Og plutselig er det ikke så godt med marsipangriser på høykant, tonn med smågodt eller den søte colaen i litervis.  Jeg får dårlig samvittighet, og blir sur på meg selv hvis blodsukkeret plutselig på nyer skyhøyt ,

Jeg vil ikke sette noe mål for hvor lite eller mye jeg skal veie ved utgangen av 2021,  Men jeg håper jeg fremdeles har kontroll på blodsukkeret.  Det er mitt mål for 2021, og for å nå det må jeg ha litt fokus på hva jeg spiser og hva jeg ikke spiser.  Og på hvo mye eller lite jeg beveger meg.

Jeg tror jeg må ut å kjøpe ny badevekt.
Kokkejævel sier at han skal veie seg hver mandag å dele veien mot en slankere og sexy kokkekropp på blogg.  Jeg ser jo sannsynligheten for at jeg i de kommende uker kommer til å skrive mye om vekt, så da er det jo greit å ha et mål å snakke ut i fra. Selvsagt bare en unnskyldning for å gå til et innkjøp jeg har tenkt på lenge.  Jeg lar ikke Kokkejævel bestemme hva jeg skal bruke pengene mine på.

Jeg tror aldri dere kommer til å oppleve at jeg skryter uhemmet av kroppen min i alle kanaler.  Den har for mange skavanker til at det er stort å skryte av.
Jeg tror heller ikke at ei diger dundre på over hundre er den som kommer til å skape overskrifter om kroppspress i 2021.

Ikke er jeg så opptatt av hvorvidt jeg har en lekker kropp.  Få kropper på kjerringer i midten av femtiåra er vel direkte lekre?  Helt greie i dunkel belysning og til husbruk.  Det får holde, både for  Gamle Gubben Grå og meg.