Fastelavensriset, kjøpt på tradisjonelt vis fra sanitetskvinnene kom på plassnallerede forrige søndag. Det kom en selger på døra hos Søsteren da vi alle var der og feiret bursdag for nevøen min. Og hun fikk omsetning på risene sine. Jeg elsker fastelavensris og se de spede bjørkebladene sprette ut. De første tegn på at det snart kommer en vår.
Fastelavensboller derimot så jeg ikke noe til… Og greit kan nå det være, jeg som er på slankern…
Lørdag var vi i Oslo og besøkte Svigers. Det var en slags kombinasjon av feiring av morsdag, fødselsdagen til svogeren min og avskjedsfest før Svigers igjen drar til Spania. Som de trekkfuglene de er, ser vi ikke dem igjenn før i mai.
I går var det ut til mine foreldre og feiring av Mamma. Vanligvis er vi alle tre søstrene med familier der på morsdagen. Men i dag var det av ulike grunner bare oss. Søsteren kom en liten tur innom akkurat da vi skulle gå, Hygelig at tenåringsguttene har vært med på besøk til alle besteforeldrene i helga.
Min egen morsdag har og blitt markert. Yngste tenåringssønn hadde kjøpt blomst. Eldste sønn spratt ut av senga og luftet hunden en lang tur da den begynte å bjeffe tidlig en søndags morgen. Slik setter jeg pris på. Datteren ringte fra nord og gratulerte. Kos å bli husket.
Her er hjertebildet jeg fikk av datteren og sambo til jul endelig hengt opp på gull-veggen i stua. Det ble utrolig fint.
Under fredagskaffen på jobben før helga overasket jeg alle, ikke minst meg selv, å undre meg høyt over hvor mange kalorier det kunne være i kaka. Ingen sa noe, men de stirret vantro på meg mens de også sjokkert la merke til at jeg hadde med meg matboks (dansk rugbrød med kalkunskinke) og drakk vann og ikke coca cola.
Har ikke skeiet ut med mremykt en eneste gang men pliktoppfyllende holdt meg til brelett. Savner det ikke heller.
I dag kjøpte jeg knekkebrød i stedet for ostebriks. Knekkebrød med middelhavsurter, et tynt lag brelett og så tomat og agurk som pålegg med et fint dryss aromatkrydder. ble fin frokost. Planlegger gratinerte auberginer som vegetarmiddag.
Fokuset på mat hjelper. Men jeg vil øke farten på vektreduksjonen. Da må mer trening til. Så nå kan hunden bare glede seg. Fremdeles er det å gå tur med hunden den eneste form for trening jeg kan tenke meg, + svømming. Kanskje jeg skal ta en tur å teste ut Ringeriksbadet en dag?
Nei, vekta vil ikke gå ned hvis jeg blir sittende her forran PCn,
En sykehusskandale rulles nå opp i Storbritania. Nå har flere hundre dødsfall avslørt et skrikende behov forandringer i britisk helsevesen,.En 3000 sider lang rapport ble lagt fram onsdag av advokaten Robert Francis
Mellom 400 og 1200 pasienter kan ha sultet og tørstet i hjel på Stafford Hospital i Midt-England i perioden fra 2005 til 2009. Eldre og sårbare pasienter ble overlatt til seg selv. De ble ikke vasket, fikk ikke mat og ikke drikke. Noen måtte gjøre fra seg i senga, for de fikk ikke hjelp til å komme seg på do, sier Francis Mange vil finne det vanskelig å tro at dette kunne skje, sier advokaten.Ifølge advokaten utviklet det seg en kultur for hemmelighold der varslere ble stoppet. Slektninger som stilte spørsmål ble oversett, sier han.
Onsdagens rapport anbefaler at det nasjonale helsevesenet nå reorganiseres fullstendig, men Francis understreker at en kulturendring er enda viktigere enn en omorganisering. Pasienten må settes i sentrum, sier advokaten og lister opp ikke mindre enn 290 forslag til forandringer. Statsminister David Cameron mener rapportens avsløringer om manglene i helsevesenet gjør at man ikke kan utelukke lignende tilstander ved andre sykehus i landet. Etter skandalen ved sykehuset i Strafford, skal fem nye sykehus granskes. Dødstallene der er mistenkelig høye, mener myndighetene.
Rapporten peker på noe viktig. Man har hatt en kultur som har satt penger og ikke pasienter i fokus. De har ikke plaget pasientene fordi de er onde. Men fordi det ikke er pleiere til å skifte på dem. Gi pasientene vann og næring. Fokuset har vært på å drifte mest mulig kostnadseffektivt.
Jeg håper og tror at det ikke er slike tilstander ved norske sykehus. Jeg håper og tror at pasienter ved norske sykehus ikke lblir liggende i sin egen urin og avføring. Jeg håper og tror at pasienter ved norske sykehus både får mat og drikke. Men jeg vet at det ofte er travle vakter ved mange norske sykehus. At bemanningen ofte er på et minimum og at fokuset til sykehusledelsen og ikke minst sykehusstyrene er på økonomi. økonomi og atter økonomi.
Jeg håper våre helsebyråkrater og helsepolitikere kan se til Storbritania. Ta lærdom av den sykehusskandalen som rullees opp der og stoppe utviklingen her i landet før vårt helsevesen blir like skakkjørt.
Åh!111 Jeg er så lei fine ord på glansa papir som ikke betyr noen ting i det virkelige liv. Strategier, visjoner vyer og handlingsplaner.
Det brukes tid og energi på og gjøre disse papirene så bra som mulig. Vi som er politikere, organisasjonsmedarbeidere og ledere deltar i arbeidsgrupper, drøfter og debaterer. gjerne i flere runder, flere fora flere omganger. Og så – når dokumentet endelig er ferdig -blir det lagt i en skuff og der ligger det godt.
I kommunen her, for eksempel har vi nå arbeidet med en folkehelseplan som skal innarbeides i de andre plandokumentene. (Hva nå det btyr,…Muligens at de skal legges i samme skuff.) I den står det mye bra. Det står at det er viktig med grønne lunger i bybebyggelsen. Men samtidig ønsker kommunen å omregulere friområdet i byen til industritomt. De hugger ned alle grønne trær fordi de da kan bygge høyhusene sine enda tettere.
På jobben snakkes og skrives det mye i alle slags dokumenter om involvering og medvirkning. Men man kan ikke legge fre en skisse til en ny strategi for de tillitsvalgte før den er gjenomtygd og godtatt av ledergruppa. Hvor ble det av medvirkningen? Hvor ble det av involveringen? De ønsker bare stempelet vårt. Vi blir gisler gang på gang.
IFrustrasjonen er stor i dag, men i morgen sitter jeg bøyd over et nytt dokument for å komme med mine inspill for så blir nok et dokument lagt iskuffen og sånn går nå dagan..
I lokalavisen vår har vi en sånn telefon man kan ringe inn til og si sin hjertens mening. Dette er forumet for de som ikke klarer å sktive et leserinnlegg men som syns deres meninger om dette og hint er utrolig interesante. I dag var det to som hadde ringt inn for å klage over lydnivået på et kulturarangement med lokale korps kor osv. De syns lyden var for høy. Dette er en gjenganger på klagetoppen, så muligens det er et litt overdimensjonert lydanlegg i kultursalen.
Men det som virkelig imponerer meg er at disse to som ringer inn (hvordan kan to personer ringe inn sammen???) ikke kan stå frem med eget navn men kun kaller seg A og S (muligens det var to andre bokstaver..) og så plusser på…på vegne av fler.. Mon tro om de uttaler seg på vegne av hele alfabetet?
Da jeg hørte nyhetene her om dagen måtte jeg bort på kjøkkenveggen å sjekke kallenderen. Men det sto 2013 på alle arka i min kallender, så jeg var ikke på forunderlig vis vært gjennom en tidsreise. Vi er altså i året 2013. Året da Norge skal markere at kvinner har hatt stemmerett i 100 år, Og så hører jeg på radioen at i lederen av Flesberg kirkeligefellesråd ikke ønsker seg kvinnelig sogneprest.
Bråket har sin bakgrunn i at den av søkerne som menighetsrådene i sognet har gått inn for ikke har blitt inkallt til intervju, og at innstillingen som Tunsberg bispedømmeråd skal ta stilling til går ut på at en kvinnel skal få embedet. Jeg har forståelse for synspunktet om manglende demokrati eller involvering i ansettelsesprosessen, og hadde denne lederen av kirkelig fellesråd hatt gode argumenter for hvorfor deres foretrukne søker var bedre kvalifisert enn den som er innstillt, hadde saken vært grei.
Men når argumentet for å ikke ansette en kvinnelig prest er “? Vi vil gjerne ha en mann i sognepreststillingen. Nå har vi hatt ei dame som sogneprest i Flesberg, og det fungerte ikke noe særlig godt, sier Øyvind Endeberg” Artikkelen sier ikke noe om hvorfor det ikke har fungert noe særlig godt med den kvinnelige sognepresten, og slik uttalelsen er sittert får man et helt klart inntrykk av at denne mannen mener at årsaken til at det ikke har fungert, er at det har sittet en kvinne i embedet. Han grunngir det for så vidt lengre ut i artikkelen; ? Vi har ikke noe imot damer generelt sett, men det ble en del turbulens på kirkekontoret da det satt to damer der. Derfor ønsker vi oss en mann, sier lederen i fellesrådet.
I følge Store Norske leksikon kan man definere turbulens slik; Turbulens,uregelmessige og tilsynelatende tilfeldige variasjoner i væskers og gassers bevegelse.” Jeg er virkelig nysgjerrig på hva som har foregått på det kirkekontoret.
Samarbeidsproblemer på en arbeidsplass kan være slitsomt for de involverte, og for de andre som er rundt. Det kan være gode argumenter for å se etter kandidater som går bedre sammen hvis det har vært mange personalkonflikter og man skal ansette nye medarbeidere.. Men samarbeidsproblemer er vel ikke avhengig av kjønn?
Det er ikke bare meg som har latt meg sjokkere av holdningene i Flesberg, eller i det minste til denne personen som har uttalt seg. Både likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, biskop Laila Riksaasen Dahl og prost Roar Tønnesen har kommet med sine reaksjoner etter uttalelsene..
Nå trekker Endeberg seg fra alle verv med umiddelbar virkning. Men det holder ikke med bare å trekke seg fra alle verv, han har og meldt seg ut av Den Norske kirke. Jeg melder meg ut nå. Og det ligger mer bak, sier Endeberg. Kan vi håpe på en fortsettelse følger?
Jeg er så lei av å møte disse meningstomme damene som lar seg forsørge av sine rike menn. De er nysminkete, drikker cafe-latte med venninnene, ler høyt og verdiger meg ikke et blikk når jeg stikker innom cafeen for å få med meg en rask take-away kaffe før jeg løper videre i min hektiske hverdag. De står foran meg i handlekøa på ICA og opptar plass med sine snå handlekurver med Sushi og dyrt vann med eksotisk smak og slipper ikke meg med handlevogna full av melk, brød og Grandiosa frem slik at jeg kan komme litt raskere hjem og kanskje rekke å lage middag før jeg strener videre i min hverdag full av kjøre-hente.brunge barn og politiske møter.
Jeg vil forby damer med BMI under 30 som smyger seg inni kjoler jeg bare kan drømme om å få kroppen min inn i.
Det er frustrerende å vite at de lever i striglete hjem hvor alt harmoniserer og hvor selv legoklosser og aviser er plassert for å fremheve helheten. IDamer som frivillig lar journalister fra trendy interiørblader avbilde deres idyliske vaskerom som er hygenisk rene og hvor ikke så mye som en liten sokk ligger utenfor skittentøyskurvene
Når jeg ber til bursdagsfest for ungene er det deprimerende å titte ned på sukkerbrødet som har fallt sammen på midten, bollene som ikke hevet og den kjøpte isboken fra REMA og vite at andre har stativ hvor de serverer forseggjorte cup-cakes med eventyrlig dekor og kunstferdige bløtkaker med marsipanlokk
Jeg vil forby alt som får meg til å føle meg mindreverdig.
I Oslo vil Arbeiderpartiet forby tigging. Gateselgere, gatemusikanter og folk som skal dele ut flygeblad på, eller i nærheten av offentlig sted må ha politi tilatelse. Alt dette for at Oslos borgere ikke skal bli minnet om at ikke alle har den samme rikdom som dem. at de ting som eventuelt blir solgt på gaten er av den seriøsitet og den kvalitet at Oslos borgere ikke blir lurt. (regner med at håndverksarbeider fra østeuropa vil bli forbudt mens avisabonement fra Akersgata går greit.) At musikken som blir spillt på gatehjørner er av god nok musikalsk kvalitet. Oslo Arbeiderparti vil altså også at politiet skal bestemme hva slags budskap Oslos borgere skal bli pådyttet på løpesedler.
Jeg forstår hensikten. Men forsvinner fattigdommen om folk ikke lengre får lov til å tigge?
Gateselgere og gatemusikanter er en del av et yrende gateliv. Er vi tjent med kvalitetsstempel på hva som tilbys? Og er det mer irriterende med selgere av piratvesker eller østeuropeisk håndverk enn pågående selgere som tilbyr avisabonement eller evig frelse i scientologkirken?
Og skal politiet, eller Oslo Arbeiderparti, bestemme hvilke politiske meninger som kan deles ut på flygeblad i Oslos gater. Er det et demokrati verdig i 2013?
Jeg vil aldri få gjenomslag for å forby alle som ikke lever slik jeg lever, alle som har en måte å leve på som provosere meg, eller alle som har meninger jeg ikke deler. Jeg håper ikke Oslo Arbeiderpartii får gjenomslag for sitt syn heller.
Om Oslos borgere slipper å se fattige, vil de fattige fremdeles være like fattige.
Drev og vasket gulv da jeg hørte på nyhetene at et ekspertutvalg som har sett på de største folkesykdommene ville forby snus og treliters kartonger med vin.
Snus har jeg ikke behov for, men 3 litere med vin. Det er da så smart. Ikke drikker jeg mer av den grunn heller. Nå kan jeg stoppe etter et glass, og trenger ikke drikke en hel flaske om jeg skal kose meg en fredagskveld. Gamle Gubben Grå trenger ikke lengre ta diskusjonen om øl eller vin til gullrekka på fredagen de fredagene vi begge har fri og ingen barn skal kjøres-hentes-bringes. Han kan nyte sin øl og jeg mitt glass med vin.
Noen raske netsøk beroliget meg. Jonas sier at det er politisk ukorekt å forby snus og 3 literskartonger med vin. Han har skjønt det, han Jonas. Det er vvalgår i år.
Dette mottoet, men på en pyntetallerken ble hengt opp på kjøkkenveggen til meg og Gamle Gubben Grå da vi flytte sammen en gang i forrige århundre. Vi har flytt fra blokkleilighet, til rekkehus, fvidere til lite hus langt ute på landet og tilbake til litt mer siviliserte strøk og en stor enebolig. Kjøkkenene har skiftet stil og innhold men tallerken henger der fremdeles.
