Jeg har en alle tiders Mamma som alltid har stillt opp for oss søstrene
Da vi var små var hun hjemmeværende Mamma, som så mange andre mødre på 60- og 70-tallet. Vi slapp å bli dratt opp i otta og slept av gårde til barnehagen, men kunne sove til vi våknet og rolig tusle ut på kjøkkenet til Mamma og barnetimen på radio. Frokost og Nitimen.
Da vi ble eldre og begynte på skolen var hun fremdeles hjemme. Smurte frokost og matpakker. og løftet skolesekkene opp på ryggene våre og vinket oss ut døra i rett tid til at vi rakk skolen. Når skolen var slutt kunne vi gå hjem til ei dør som alltid var oppe både for oss og vennene våre. Mamma smurte mat og hjalp oss med leksene. På kvelden var det kjøring og henting til skitrening, friidrett, turn , speider, korps, kor, håndball, trekkspill og alt det andre vi drev med.
På ungdomsskolen og viderregående fortsatte taxi-virksomheten frem til vi fikk førerkort og egne biler. Hun var i tillegg alltid pålitelig vekkerklokke og vekket oss i rett tid til at vi kunne rekke skolebussen. Det var bare å si i fra til Mamma om kvelden hvis vi hadde tenkt å vaske håret på morgenen, slik at hun vekket oss en halv time tidligere. Først når jeg gikk de site årene på videregående begynnte hun å arbeide utenfor hjemmet igjenn. Og selv om hun nå skulle ut døra likt med oss, var det alltid ferdigsmurte matpakker og frokost når vi kom ned om morgenen.
I ungdomstiden hentet hun meg på byen klokka tre om natta mang en lørdagskveld, og i studietida betalte Mamma og Pappa hybel, skolebøker og litt matpenger så jeg kunne ta min Bachelor uten studielån.
Etter at jeg blevoksen og stiftet familie var Mamma selvskreven barnevakt. Siden både jeg og Gamle Gubben Grå arbeider til alle døgnets tider har Mamma vært en viktig faktor for at hverdagslogistikken gikk opp i de travle småbarnsforeldre-perioden. Mamma hentet i barnehage, hadde ungene hele helger eller satt hjemme hos oss utover kvelden, alt etter hva som passet oss best. Passet hun ungene hjemme hos oss, kom jeg alltid hjem til et ferdig vasket og ryddet hus.
Ja, jeg husker en gang hun dukket opp rett før vi skulle dra på påsketur på hytta med påskeegg til ungene. Hun kastet et blikk rundt seg i mitt langt fra perfekte hus. Det var både uvaskete gulv og rotete her og der. En hardt arbeidende Mamma som arbeidet all den overtiden hun fikk, en Pappa som ikke alltid var like glad i å gøre husarbeid og som var delvis ukependler pluss tre barn hvor to av dem var under skolealderen og den eldste var førsteklassing + en hund, gjorde at heimen ikke alltid så like striglet ut. Ikke et bebreidende ord fra Mamma, men hun spurte pent om å få husnøkkelen mens vi var på fjellet, så hun kunne rydde og vaske litt. Hun klarte nesten å fremstille det som om jeg gjorde henne en tjeneste ved å la henne få lov, og motvillig lot jeg meg overtale. Da vi kom hjem etter noen avslappende dager på fjellet kom vi hjem til en mor som sto krumbøyd i entreen og tørket over entregulvet. Det var siste hånd på hverket. Hele huset (utenom soverommet til Gubben og meg – der mente hun at hun ikke hadde noe inne å gjøre) nar vasket og striglet. Vinduene var pusset og det luktet rent over alt. Jeg tror ikke jeg fikk takket nok for den tjenesten. (Og, ja. Jeg vet at en av søstrene mine var med og hjalp til. Takk til henne og.)
Nå er Mammaen min blitt gammel og det er hun som trenger hjelp. Her om dagen skulle hun på røntgen der jeg jobber, og hun ville gjerne at jeg skulle følge henne. Klart det Mamma. Et flott arrangement i Oslo og et samarbeidsmøte med en direktør fikk klare seg uten meg, for denne dagen har jeg satt av til å være sammen med Mammaen min. Det ble shopping, kaffe-besøk og røntgenbilder. En koselig dag med verdens beste Mamma.
