Hils på Charlie

Turbo, vår helt spesielle papillon døde som noen kanskje husker på tragisk vis i slutten av august.  Det er alltid tøft når kjæledyr dør, og ekstra tøft når det skjer på tragisk vis mens de er fulle av liv.  
 Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ha ny hund.  Men ikke med en gang.  Men etter som vinteren gikk mer og mer over i vår, og jeg fikk litt mer energi har jeg følt at nå, nå er tiden inne til å få en ny hund i huset.  Kjøteren, verdens beste godgutt på snart 15 år er plaget av gikt, og det er ikke alltid han orker turer på over 800 meter uten at vi må snu.  Det ble tydeligere og tydeligere at vi måtte ha på plass hund nummer to i huset.

Vi er ikke så opptatt av rase. Har ingen planer om utstilling og avl, Alle våre hunder har vært omplasseringshunder .Så da ble det å tråle Finn på leting etter riktig hund.  
Når man velger omplasseringshund har vi erfart at det er lurt å ikke la seg blende av de søteste bildene eller de tristeste historiene.  Vi er relativt vante hunde-folk, men å ta til seg en fire år gammel hannhund med adferds-problemer er en rask måte å be om mye arbeid, eller mye problemer.   Det gjelder å lese litt mellom linjene, for skal du gi bort en hund som gjør på alt fra naboens katt til en flue er det ikke sikkert du nevner i teksten at det er nabolagets gneldrebikkje som skal omplasseres før naboklagene fører til politianmeldelse.  Nei de står som regel allergi eller endret livssituasjon.  

Vel, etter å ha lett en stund, kom Charlie til oss forrige lørdag.  Vi har hatt han en uke på prøve, og i dag ble han vår!
Det med å ha hunden på prøve en ukes tid har vi hatt gode erfaringer med.  Det er ikke så endelig.  Vi kan angre hvis vi ser at den voksne hunden har utfordringer vi ikke helt så, eller at han ikke finner seg til rette hos oss. Spesielt siden vi har en hund fra før var det viktig for oss at  hundene kom over ens.  

Charlie er en Chihuahua og en utrolig liten hund for meg som er vant med labrador, og gjeterhunder.  Det første jeg tenkte da han hoppet ut av bilen til matmor forrige helg var så utrolig liten han var.  Men det er mye hund i liten kropp, og mye herlig personlighet.  Han har heldigvis også blitt oppdratt som hund.  Det er bra, for jeg er ikke typen til å ha en veskehund.  Det er mye mer enn kiloene som er forskjellen på meg og Paris Hilton kan du trygt si.  

Så si hei til Charlie vårt nye familiemedlem..  Som herjeleiker med Yngste Sønn, har fast koseplass på fanget til Gamle Gubben Grå og totalt har smeltet hjertet mitt. Kort sagt vår nye familiemedlem.

Super Mom…..

“Super Mom” står det på te-kruset jeg drikker morgenteen fra.  Super Mom…Fikk den av Datteren til jul..
Men jeg føler meg ikke som noen “Super Mom” .  Ingen superkrefter eller super på noen som helst måte.
sjekket mobilen for første gang i dag litt før 9i dag morges.  8.58 for å være nøyaktig.  Det var en sms fra Datteren  Hun som en travel førjulsdag kjøpte kruset med teksten “Super Mom” til denne kjerringa her.  

Hei, skal du tidlig til Hønefoss i dag?
Har du evt. mulighet til å kjøre meg til Klækken innen kl. 09.00?
Ikke noe stress om det passer dårlig altså.

Meldinga hadde tikket inn klokka 04.01. i natt, da lå jeg for lengst og sov med telefonen på lydløs på kjøkkenbenken.  
Datteren startet på jobb i baren der hun er daglig leder i går klokka 16.00.  Siden meldingen er sendt rundt 04, var det vel da hun kom hjem fra jobb i natt. 
Så skal hun jobbe dagen på Klækken i dag før hun skal rett i baren i ettermiddag, og arbeide til 03.00 i natt.  Bussforbindelsen fra Hønebyen og opp til Klækken kan være litt utfordrende i helga,  Så hun pleier å ta de 9 km som en treningstur på morgenkvisten.  Likeså de 7 km mellom arbeidsplassene mellom vaktene.  Har forståelse for at det var fristende med ei Mamma som kunne kjøre i dag, så hun kunne sove en halvtime eller to lenger…

Det er en sånn Mamma min Mamma var, den gang jeg var ung og trengte hjelp.  Henta i barnehagen, leverte i barnehagen, passet unger en time eller to sent på kveld når jeg måtte dra på nattevakt før Gamle Gubben Grå kom fra sin kveldsjobb.  
Det er en sånn Mamma jeg vil være.  Den som er tilrettelegger slik at hverdagen blir litt enklere for unge voksne som virkelig står på.
Det er derfor jeg står opp klokka 05.30 og  kjører til Tyristrand med Yngste Sønn førklokka 07.00 hver hverdagsmorgen.  
Og jeg gjør det faktisk med glede. Nyter de små samtalene vi noen ganger har i bilen disse tidlige morgenstundene.  

Men i dag kunne jeg ikke hjelpe Datteren.
Jeg så meldinga for seint. Bilen min er på verksted .Kan først hentes når lønninga kommer inn på konto til uka.  Bilen til Gamle Gubben Grå har Gubben “stukket” av med.  Han skulle kjøre Yngste og Eldste Sønn ut til Bessa. 
Da slipper den 87 år gamle faren min ut å kjøre midt i ett sykkelløp for å få hjelp av to arbeidsvillige barnebarn.  Håper bare de har bensin nok til å komme ned til bensinstasjonen, for den bensintanken er nesten like støvsugd for bensin som kontoen min er for finanser.  
Super Mom er langt fra super for tiden.  

Jeg sender Datteren beskjed.  

Så den nå….

Hun svarer raskt. 

Ingen stress, Er på hotellet nå 

Selvsagt er hun det.  Hun er stor jente. Klarer seg selv, og legger ikke inn i beregningene at Super Mom stiller opp.  Det er jo derfor jeg så gjerne gjør det.  Fordi de ikke tar ekstra servicen min som en selvfølge.  

Setter kruset i oppvaskmaskinen. Super Mom…  Teksten på dette kruset, og flere liknende krus jeg og Gamle Gubben Grå har fått av ungene er gode påminnelser i travle, gråe og  til tider slitsomme hverdager om at vi kanskje har gjort noe riktig..
Når jeg ser på de tre flotte, flinke og kjekke unge voksne barna mine har blitt vet jeg at vi må ha gjort mye riktig.  
Jeg er så stolt av og glad i dem.