Hjemmeferie del 8. Middag hos Datteren

Vi dro rett fra Kistefoss til leiligheten til Datteren.  Stoppet bare en snartur på Hadeland Glassverk og kjøpte med oss noe spennende øl fra noen ,itt mindre kjente bryggerier.  Datteren hadde og bedt Eldste Sønn.  Yngste Sønn er for tiden på ferie i Korea, så han hadde litt lang vei…

Datteren kjøpte seg ny grill rett før helga, og var godt i gang med matlagningen da vi kom.  Det å lage mat behersker hun bra, men så har det blitt noen telefoner til Gamle Gubben Grå for gode råd opp gjennom årene.  Mest legendarisk var vel da hun ringte tidlig, tidlig en morgen og lurte på hva man gjorde med en røkelaks som dessverre var blitt kokt.  Hun hadde ansvaret for frokostbuffeten til Thon Hotel Harstad en morgenen og hadde hurtigtint røkelaks i kokende vann… Hennes fars tørre kommentar var “Du kaster den stille og rolig i søpla…”

Det ble ikke servert kokt røkelaks i dag.  Derimot, svinefilet, hamburgere, maiskolber, salat, potetsalat og hjemmelaget tzatsiki  Et virkelig godt måltid. og en hyggelig ettermiddag med god stemning og familietid.
Men det var varmt i solsteiken på terrassen til Datteren, så jeg spurte om noen ville være med og bade når jeg etterpå skulle ut og lufte hundene. Eldste Sønn hadde fått nok kvalitetstid med familien, men Datteren ville gjerne være med og bade. 

Hjemmeferie del 7. Siste innlegg fra Kistefoss

Jeg skal være ærlig å innrømme at årets utstilling i kunsthallen ikke helt var min smak.  Når det er sagt, var det noe med dette ene bildet som fikk meg til å ta frem kameraet.  Det var noe ved det råe språket og den enkle tegningen ,,,, jeg vet ikke helt hva.  

Årets utstiller, og altså tegneren av sykkelen er en polske tegneren Wilhelm Sasnal.  

Etter all kunst og allfotografering var det tid for kaffe og vafler.  Vafler med rømme og syltetøy hører sommeren til, og kafeen på Kistefoss har blant annet svært så gode vafler.  Mens vi satt der og koste oss ringte Datteren.  Hun lurte på om vi ville komme på middag.  Det ville vi selvsagt.

Hjemmeferie del 6 Sliperimesterboligen

Sliperimesterens bolig er gjenskapt slik et hjem for en industriarbeider av litt høyere stand bodde på 1920 tallet.   Ga noen minner tilbake til hjem til gamle slektninger som etablerte seg på 20 tallet, slik som Bestemor og Bestefar, og de gamle tantene.

r

Jeg er litt svak for slike Jesus bilder, men tror resten av heimen hadde hatt sine motforestillinger.  

Kjøkkenet var selvsagt malt blått.  Etter gammel skikk skulle blåfargen bidra til å holde fluene borte.  Både Bestemor og tantene hadde blåmalte kjøkken da jeg var barn, men da jeg kom inn på dette kjøkkenet le jeg satt tilbake til “Gamlehuset på Pjåka”.  Da jeg var barn bodde en gammel onkel i det huset.   

Sliperimesterboligen var en fin interiørstudie med mange fine detaljer som gjorde at mange gode minner dukket opp.

Hjemmeferie del 5. Kistefoss har mer å by på….

Kistefoss Træslberi ble grunnlagt av konsul Anders Sveaas i 1889 og laget tremasse.  Tremasse var en viktig produkt i fremstilling av billig papir.  Jo mer tremasse det var i papiret, jo billigere ble det.  Det var f.eks mye tremasse i avispapir, noe som gjorde aviser billige.
Tresliperiet var i drift frem til 1955.

Tresliperiet ble anlagt ved Kistefossen i Randselva, en bra beliggenhet. Fossen ga kraftforsyning, og elva ga forsyning av vann til produksjonen.  Elva gjorde og at det var enkelt og billig å få transportert råvarene – tømmerstokkene  – til industrianlegget.

Utstillingen sier også noe om arbeidsforholdene og arbeidshverdagen til de som arbeidet ved tresliperiet.   For meg som fagforeningsmenneske er det en interessant historie om 12 timers skift, lønninger på et par kroner skiftet, og ingen forskjell på avlønning av nattskift og dagskift.
Men og om en veldig tidlig pensjonsordning, lenge før tanken om folketrygd en gang var sådd. 

 

Hjemmeferie del 4. Tur til Kistefoss.

Kistefoss er en fantastisk plass 15 minutters kjøring fra oss.  Det er en skulpturpark hvor en fotointeressert person som meg kan gå rent bananas.  Det er gøy åta bilde av skulpturene i skulpturparken.  Det er og en kunsthall med forskjellige utstillinger av moderne samtidskunst hvert år – og det er et industrimuseum.  Kistefoss er et gammelt tresliperi og den historien er viktig å formidle,

 
Skulpturdelen er nok det som er min favoritt, så jeg begynner å vise dere bilder av noe av skulpturene.  Langt fra alle, bare de jeg synes jeg fikk fine bilder av – eller som sa meg noe…

Denne skulpturen er jeg veldig glad i.  Den heter “All of Nature Flow Through us” og er laget av den britiske kunstneren Marc Quinn. Den forestiller et bronseøye – en iris som vannet strømmer gjennom.  Jeg har et nydelig svart-hvitt bilde av den på veggen i spisestuen. Det bildet har jeg kjøpt av min gode venn og kollega Einar Olsen som er en fantastisk fotograf, men bildet mitt ble ikke så verst det heller.

Disse tegnestiftene som ligger strødd nedover en bratt bakke ned mot Kistefoss er og en av mine favoritter.  Instalasjonen heter “Tumbling Tacks” og er laget av Claes Oldenburg og Coosje van Bruggen og er laget spesielt til Kistefossmuseet. 
Jeg går ofte tur i skogen rundt Kistefoss, og selv om det er gjerdet inn, må det da være mulig å komme seg til plassen øverst i bakken, ved gjerdet, og fått tatt bilde av kunstverket også fra den kanten…  Det kan jo bli et ferieprosjekt.

“Veien til stillhet” en speil-labyrint av Jeppe Hein er nok barnas favoritt.  Den har innebygd fontener som  spruter jevnlig ut vann til stor glede for barna som løper i badetøy rundt i labyrinten. Og, hvis du skulle lure, det er meningen og selvsagt fullstendig lov.  (Det er kanskje ikke helt veien til stillhet, for de hvinende barna høres på lang vei, men det er noe av sjarmen. Kistefoss skal være noe for alle.)

Også vi som ikke er barn lenger fascineres av labyrinten.  Her har Gamle Gubben Grå og jeg tatt et par-bilde.

Se så flott! Mange eksemplar av meg, The Lady in red…

Denne skulpturen kom i 2017, og var derfor ny for meg.  Den heter “The Ball” og er laget av den russisk  amerikanske kunstneren Ilya Kabakov.   Den er noe som minnerom Sisyfos, men og om fellesskap.  Den blir nok og en av mine favoritter i parken, 

Er ikke like sikker på om jeg liker denne store gule skulpturen, men fin ble den på bildet.  Den heter “Castor and Pollux” og er laget av den britiske kunstneren Tony Cragg.  Cragg har tre andre skulpturer i parken.

Denne skulpturen er jeg litt usikker på hva heter, eller om den er en del av “River Man”  av A Kassen.  Jeg husker ikke helt hva det sto på skiltet.  Men jeg synes bildet av gull-dingsen ble veldig bra.  Da den i form og utføring er svært lik “River Man”går jeg ut i fra at det er samme kunstner – altså A: Kassen.

I neste innlegg vil jeg fortelle litt om industrimuseet.  I det minste noen bilder, om jeg kanskje ikke fikk med meg alle detaljene i den delen av museet..

Bot og bedrag…

Skulle en liten tur på polet i dag.  De gratis parkeringsplassene Polet disponerer i parkeringshuset var selvsagt opptatte en sommerfredag rundt 15.30, så jeg parkerte på en av de mangeledige betalingsplassene.   Det var lett å finne en plass.  Foruten de plassene reservert polet var parkeringshuset nesten tomt.

Jeg sjekker alltid mobilen når jeg parkerer. Hadde fått en mail som jeg besvarte, og mens jeg drev med det parkerte en stasjonsvogn på parkeringsfeltet ved siden av meg.  Jeg reagerte på at føreren valgte plassen helt ved siden av den eneste andre bilen i parkeringshuset, og at bilen sto veldig nær min.. Mens jeg fortsatte mailbesvarelsen tenkte jeg at det kom til å bli vanskelig å komme ut av bilen uten å dulte døra borti bilen ved siden av. 
Føreren av den andre bilen ble rolig sittende i bilen sin etter å ha parkert, og satt der og iakttok meg.  Du vet, man merker det når noen stirrer på deg, selv om de er inne i en bil og du er inne i en annen.  Jeg er ei diger dundre på over hundre,har passert de femti og er ikke særlig innbilsk.  Men jeg synes det var ubehagelig.  
En gang satt det en mann i en bil jeg parkerte ved siden av, og da jeg gikk ut av bilen spratt han ut av bilen sin og beskyldte meg for å ha slått bildøra mi inn i hans bil og laget noen riper han oppbragt viste meg.  Nå hadde ikke jeg slått noen dør inn i bilen hans, og sa at de merkene kunne umulig jeg ha laget,  Men han var høylytt og påtatt oppbragt. Heldigvis løste det seg, da noen som så opptrinnet blandet seg inn og sa at jeg ikke hadde vært borti bilen hans.
Jeg tenkte denne karen i bilen som eglet seg inn på min bil, kanskje også hadde fått noen riper i lakken han ville gi meg skylda for, og bestemte meg for å flytte bilen når jeg var ferdig med mailen.  Men før jeg ble ferdig, hadde bilen kjørt videre uten at noen hadde gått verken ut eller inn av bilen.  Stusset litt over det..

Mailen var ferdig, og jeg forlot bilen min og gikk mot inngangen og betalingsautomaten.  Da fikk jeg øye på mannen i bilen igjen.  Han hadde parkert litt lenger borte i parkeringshuset og satt og iakttok meg igjen.  Jeg følte uro.  Har vært litt i lokalavisa de siste ukene.  Jeg har forsøkt å få folk til å forstå at et sykehjem er besluttet nedlagt uten at saken har vært politisk behandlet. Jeg har fått mange, mange positive tilbakemeldinger på mitt engasjement og hver og en av de varmer, Men jeg har opp i gjennom årene og fått noen mindre hyggelige tilbakemeldinger – og noen litt skjulte trusler.  
Det finnes mange rare mennesker der ute-
Jeg er i tillegg velsignet med god fantasi, og har sett mange nok skumle scener fra parkeringshus til å vite hva som kan skje på et slikt sted. Så jeg fortet meg inn inngangen til kjøpesenteret og tok trappa opp til polet.  Jeg flyktet ikke, og jeg var ikke redd. Var vel mer engstelig for en skyllebøtte eller en ordveksling fra en som synes dagen blir bedre når man får skjelt ut en politiker. Men jeg glemte å betale billett.

Inne på polet traff jeg på en bekjent og vekslet noen ord før jeg fant flaskene jeg skulle ha en cava og en søt rosevin til å nyte på terrassen eller trammen i helga.  Da jeg hastet mot bilen lå jeg bak skjemaet. Snart ville middagsgjesten banke på døra. 

På vei til bilen merket jeg lett vibrering fra telefonen.  Kanskje var det Gamle Gubben Grå som sendte beskjed om noe vi hadde glemt å handle til helga, kanskje var det gjesten vår som ville ha skyss opp til oss.  Jeg stoppet og sjekket telefonen.  Det var en melding om noe helt annet, men jeg tok meg tid til å skrive et raskt svar der jeg sto. 
Da kom det en bort til meg og spurte om den grå Mitsubishien var min  Jeg så opp.  Det var mannen fra bilen.

Jeg svarte blidt, men lett avvisende at ja det var min bil.  Tenkte han hadde jo sittet og glodd på meg mens jeg satt i bilen, og mens jeg forlot bilen og gikk inn i senteret.  Lite lurt å nekte for at det var min bil.  Han forfulgte meg mot bilen..  Spurte om jeg hadde problemer, jeg sa at jada vi har alle problemer, og begynte å gå raskere mot bilen mens jeg fortsatte lavmælt og høflig, men kanskje litt streng stemme “Men nå skal jeg hjem.”  
Det sto en liten kø ved billettautomaten. Jeg så noen kjente ansikter fra sykehuset, og visste ikke om jeg var glad for publikum eller ikke.  

I det jeg åpner bildøra for å sette meg inn i den bilen vi er enige om at er min, sier han høyt til de som står ved billettautomaten, “Hun har ikke betalt”.  Med ett går det opp for meg, denne mannen uten noen uniform eller form for legitimasjon eller liknende er en av Q-park sine ivrige parkeringsvoktere -og at jeg glemte å betale da jeg stresset inn fordi denne mannen gjorde meg urolig.  Men det var ingen gul lapp under viskeren. 

Jeg setter meg inn og starter bilen. “For seint”  tenker jeg. ” Bota skal festes på bilen før den kjører.” .   Han steller seg bred-beinet foran bilen med armene i siden.  De ved billettautomaten følger spent med, han har fått sitt publikum.  Et kort øyeblikk vurderer jeg å sette bilen i revers, rygge raskt bakover og fordufte, men det blir for dumt, Jeg sveiver ned vinduet og sier “Du kunne jo bare ha skrevet ut en bot….” Han rekker meg en for lengst ferdig utskrevet bot. Jeg snapper den til meg gjennom vinduet og kjører raskt av gårde.

Klage er sendt til Q park.  
Ikke fordi jeg fikk bot. Jeg hadde ikke betalt, så den har jeg fortjent.  Men fordi denne Q-park ansatte forhåpentligvis ikke opptrådte i tråd med Q-park sine retningslinjer.  Han satt og stresset meg bevisst i parkeringstidspunktet.  Han skrev ut en bot uten å feste den på bilen, men puttet den i sin egen lomme og vandret rundt og ventet på meg slik at han kunne lage show når jeg kom tilbake til bilen.  Jeg fikk bota over et kvarter etter at kontrollseddelen – eller bota – er skrevet ut  På kontrollseddelen står det at den er festet til bil, men han hadde skrevet ut bota og gått videre uten å feste den på bilen min.  Han kom fra en helt annen kant enn der bilen min sto da han henvendte seg til meg.  Han kunne ha gitt meg bota på en langt mer diskre måte enn å leke cow-boy foran bilen min.  Men han var en patetisk ynkelig sjel som trengte sitt publikum.
Slike selvutnevnte borgervernere som fremstår som bøller er ikke firmaet tjent med å ha i sin stab.

#parkering #q-park 

Hjemmeferie del 2. Stille søndag…

 

Søndag formiddag tok jeg med Charlie og tok en rusletur ute på Bønsnes.  Det ligger vel en drøy mils kjøretur herfra, og er et nydelig landbruksområde.  Jeg parkerte ved Bønsnes kirke, en liten steinkirke fra 1100 tallet. Jeg som har vokst opp ikke alt for langt herfra har alltid hørt at det er Olav den Hellige som har bygd kirken, men det mener forskere og vitenskapsmenn at er feil.  Vel, siden det vel ikke i noen tilfeller var kongen som bygget kirken, men derimot lokale håndverkere er jo det i grunn mindre viktig.  
Kirken forfalt og var ute av bruk på 15- og 1600 tallet, men i 1680 begynte restaurering og gjenoppbygging, og kirken ble igjen tatt i bruk som kirke i 1727..
Sist sommer var Yngste Sønn en av sine første arbeidsoppgaver som hjelpegutt hos taktekker å være med å legge nytt tak på kirken.. 

Bønsnes er et vakkert område ytterst på Røysehalvøya.  Her vokste Olav den Hellige opp, og i dette området trådde også noen av mine forfedre sine barnesko.  men da snakker vi en del år siden.  Det var vel tipp-oldefaren min som vokste opp her, men bosatte seg i min barndoms dal.  

#bønsneskirke  #bønsnes

 

Hjemmeferie del 1

Sola skinte fra skyfri himmel da jeg sto opp denne første feriedagen.  Jeg tok med meg hundene og kom meg ut dit jeg trives best, ute i skauen. Stille, klar morgen. Litt bil-dur  det fjerne, men ellers bare vinden som suser i trærne og fuglesang.

Kjøpte med meg Aftenposten på vei hjem.  Ikke noe er som papiraviser når man har god tid.  Så da ble det frokost og en tekopp på trammen med papiravisene.  Ingen planer, bare sitte der og nyte morgenen, tekoppen og lese også de litt lengere kronikkene..

Vi har som vane her i heimen g style boligen litt lørdag formiddag, og så ta en tur til Hønebyen for litt shopping, og en tur på kafe.  Så etter en par timer med vaskefille og støvsuger var det en rask dusj, på med litt finere klær – og en tur til byen.

Vi pleier å ta kaffen på “Narum på senteret”, men siden Narum ikke er mer, og det i grunn ikke fristet å sitte inne på senteret  bestemte vi oss for Fengselshagen, og Brasseriet. 
Da ble det like godt varm lunsj og ingefærøl.  Stilig glass! Ja, og så måtte vi jo ha kaffe etterpå.

Stemorsblomstene i verandakassa på trammen har lenge vært et sørgelig skue. Så nå fikk vi kjøpt noen nye planter.  Er vi heldige holder disse til frostnettene setter inn, og det håper jeg blir lenge til.

Mens Gamle Gubben Grå laget middag, tok jeg meg en ny tur med hundene.  
Så ble det middag, et glass vin og en rolig avslutning på dagen i kurvstolene på trammen.  
Livet er herlig!

#hjemmeferie #brasseriet 

Ferie og et hav av tid

De hadde ikke den lasagnen på Meny, typisk.  Etter en rask telefon til Gamle Gubben Grå ble vi enige om Entrecote og potetsalat..  Enkel liten handlekurv. Vi er bare to hjemme. Yngste Sønn er på ferie i Korea.  Etter å ha snakket med Gubben og høre hva han ville ha til entrecoten manglet jeg bare potetsalat.  Så en liten tur innom polet og hjem.
I bilen på vei nedover Kongensgate i retning polet kom jeg på at jeg ikke hadde kjøpt potetsalat- den eneste tingen jeg hadde igjen og legge i handlekurven. Godt denne kjerringa har ferie en stund nå.  Så etter polet ble det en tur innom Kiwi…

Endelig hjem!  
Vi tok med oss hundene og dro på en rask skogstur.  Endelig kunne ferien begynne!
Vel hjemme stekte Gubben entrecote og det ble litt rødt i glasset.  
FERIE