Eldste Sønn er togfrelst. Og den gjeveste banestrekningen er Krøderbanen. Vi bodde på Krøderen i 9 år fra han var 3 til han ble 12. Hele barndommen rett ved siden av en smalspora jernbane med damplokmotiv. Det er klart slik setter spør.  I dag skulle det være juletog på Krøderbanen, det tror jeg ikke vi har vært med på før, selvsagt ville Eldste Sønn gjerne dit og hadde spurt meg allerede tidlig i november om jeg kunne stille som sjåfør.  Klart det! Han spør i grunn sjelden om noe han fyren der.

Så i dag dro vi av sted, Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg. Været var ikke av det beste. Eller for å være mer presis, det silregna. Og det har det gjort i hele dag. Det har vært vått, grått og rått og jeg er frossen helt inn til ryggmargen. Men det har vært koselig å ha litt kvalitetstid sammen med Eldste Sønn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde sett for meg denne dagen med snødekte garnet og høye snøplogkanter, og at jeg skulle ta noen bilder som kunne minne om polarekspressen. Julemagi. Det ble ikke helt slik – men damplokmotiv og gammelt togsett gir jo et nostalgipreg, selv om snøen glimret med sitt fravær. 

Det ble servert gløgg og hjemmebakte pepperkaker ute på stasjonen før avreise.  Inne på venterommet sto en gammel vedovn og durte nesten rødglødende. De hadde alt fyrt opp en trillebår med ved, kunne en av de som driver denne museumsjernbanen fortelle. I billettluka satt Jim.  Nostalgisk julestemning på alle kanter til tross for det dårlige været. 

Ulka, det gamle skiftelokomotivet fra1892 dro de to passasjervognene fra 1902 og 1910 pluss ei konduktørvogn fra 1898 bakkene opp til Kløftefoss.  Det gikk i røkk og napp, og det var iskaldt i kupeen.  Men det var litt fint og.   Røyken, eller rettere sagt dampen fra lokomotivet, vindusrutene hvor regndråpene lagde sine egne veier eller spor.  Nostalgi både fra lenge før vårtid, og nostalgi med minner fra Eldste Sønn var liten. Vi har kjørt mange turer med Krøderbanen vi.

Oppe på Kløftefoss tok toget en 45 minutters pause før det kjørte ned igjen til Krøderen.  Her ble det servert julegrøt.  Det var og tent opp to store bålpanner som varmet godt. Det var og varm saft til ungene og på bålpannene hang det kjeler med varm bål-kaffe.  Godt med litt varmt i kroppen.

Så gikk toget ned igjen til Krøderen.  Der skulle julegrana tennes, og antakelig kom nissen.  Men vi hadde ingen barn i målgruppa, og dro hjem før nissen kom. Det var litt kaldt og vått.  Eldste Sønn hadde hatt en liten seiltur på ryggkulen på en issvull oppe på Kløftefoss, og jeg hadde fått en halv kopp gløgg innenfor bluseutringningen av en litt hektisk far til flere små.  
Det var en fin, om noe kald dag.  Eldste Sønn var fornøyd.  Det var jeg og   Damptog i desemberskumring.  Julemagi

Jeg satte meg opp i senga og var med ett lys-våken.  Hjertet dunket hardt i brystet.  Hvor var julegavene til grand-nevøene mine???
Jeg sank ned igjen i putehaugen, kastet et blikk på vekkerklokka. Den var litt over 07.00.  Det var første søndag i advent og fridag.  Det hele hadde bare vært en drøm…..

Men drømmen hadde vært så virkelig.  
Det hadde romstert ute i entreen, og da jeg snudde meg fra det jeg drev på med hadde det stått to nisser i gangen.  En stor nisse og en liten nisse.  “How how  er det noen snille tanter her?” hadde den store nissen sagt og den lille hadde kommet litt nølende mot meg med ei pakke. Den store tok en pose med pakker ut av sekken sin.  Jeg smilte og takket og var litt rørt over at Niesen min laget så mye show for pakkene til oss.  Og sa noe om at jeg skulle hente noen pakker nissene kunne ta med til noen snille barn jeg kjente.  Så gikk jeg rolig til soverommet vårt for å finne pakkene jeg visste lå ferdig innpakket  med pakkelapper og alt. Full kontroll!
Men inne på soverommet var pakkene til grandnevøene og familien deres sporløst forsvunnet.  , og ikke nok med det det var alle de andre pakkene og…..og kontoen var tom og butikkene stengt og jula… 

Jeg våknet.  Det var en drøm – et mareritt.
Jeg ble liggende våken i putehaugen og tenke.  Nå er du litt vel stressa.  Riktignok har jeg ikke kjøpt julegavene til grand-nevøene mine ennå.  Men det er det minste stresset i verden.  De er de eneste barna i familien. De eneste barna jeg skal kjøpe gave til. Min eneste unnskyldning for å besøke lekebutikk eller barnetøy avdelingen.  Det er vel de to gavene jeg gleder meg mest til å handle.  
Jeg er godt i gang med julegavene. Begynte i januar.  Det ligger flere virkelig fine gaver i kroken på soverommet ferdig innpakka med til og fra lapp og alt. Innholdet er ting jeg vet at mottakeren vil bli glad for, og som er handlet inn nettopp fordi jeg mener den personen ønsker seg det- ikke noe jeg kjøper i panikk fordi jeg bare MÅ finne en gave.  
Jeg er langt fra ferdig.  Men jeg er godt i gang.  Det er 2 desember i dag.  1. søndag i advent.  Jeg har fremdeles god tid

Har ikke fått frem adventsstjernene eller utejulelysa. Det er ikke første søndag i advent før i morgen. Men jeg laget en dekorasjon som er ny av året her i Drømmehuset. Jeg hang opp ei grein fra prydepletreet i karnappvinduet og dekorerte den med jilekuler i “gull”.  Ble i grunn fornøyd. Skal nok komme på plass mer julepynt etter hvert, men jeg er i gang. 

I kveld tok jeg frem julekjelen jeg kjøpte på Fretex forrige uke og varmet gløgg og serverte sammen med pepperkaker..  Det finnes vel ikke noe mer julete enn gløgg og pepperkaker.  Luktene og smaken. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om ikke cafebesøk og bytur meg Gamle Gubben Grå teller som desembergleder, så må da julepynting, gløgg og pepperkaker telle som desembergleder.

Etter en lang frokost med avisene lot vi husarbeid være husarbeid og tok en tur til byen. Det er måneder siden sist vi var på café sammen. Så det var i grunn hovedmålet med byturen. 

Jeg ville vise Gamle Gubben Grå tinnsoldaten på Nille som jeg ønsker meg til jul, så vi tok en tur dit først. Der traff vi på Søsteren og en niese, og de hadde også lyst på kaffe. Så da tok vi en tur på café alle fire. Kos å skravle litt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På cafeen var også ei av vår barndoms nabokjerringer.  Ei koselig dame som alltid får meg til å tenke på tykke skiver  nybakt brød med svartpølse. Jeg spiste en del slike på kjøkkenet hennes i barndommen. Hun nerner seg 90 år nå, og har flyttet fra huset og til omsorgsleilighet.  Det var trivelig å snakke med henne, og vi fikk mange gode klemmer.  Man burde ta seg tid til å besøke slike barndomsminner som henne. Kanskje et nyttårs forsett for 2019?

På cafeen var det flere kjente.  
Ei hyggelig dame som jeg kjenner litt herfra og litt derfra.  Vi har hatt en del treffpunkter gjennom livet, har og en del felles kjente.  Det vanket klem og godord der og.  Hun er blant de som følger lokalpolitikken tett, og som kjenner politikerne. Hun sa at jeg var en av de seriøse og flinke, og nevnte meg i samme åndedrag som de jeg ser på som virkelig dyktige politikere, uavhengig av parti.  Jeg tok til meg rosen, og ble virkelig glad.

På vei til bilen møtte jeg en tidligere kollega.  Hun gikk av med pensjon for….. det må være over 10 år siden.  Vi vekslet noen få ord i forbifarten.  Begge like travle, begge hadde med andre. Men det var hyggelig å treffe på dama.  Se at hun fremdeles var sprek.  Det er sikkert 5 år siden jeg så henne sist.  

En bytur uten stress gjorde godt.  
Det å nedprioritere husarbeidet var nok riktig.  Småprat med koselige mennesker er bra og må vel kunne telle som en fin desemberting?

Husker du den barnlige gleden som fylte adventstiden da vi var barn? 
En periode fylt av forventning, av gode lukter, av kos?  
I år skal jeg ta jula tilbake.  I år skal jeg ta meg tid til å kjenne på de gode følelsene.  Kjenne på forventning,, på glede og på høytidsfølelse.  Lete etter julemagien.  Legge av meg julestresset.  

Det begynte ikke så bra. Før klokka var 9 hadde jeg stramme nakkemuskler, stress-hodepine og ei arbeidsliste herfra til evigheten.  Jeg kommanderte opp Gamle Gubben Grå med tordenrøst. “Nå er det i gang igjen” tenkte han, som jo har overlevd snart 30 juler sammen med denne kjerringa. ” Nå blir det vasking, baking, rydding og stress til vi løper inn i en overfylt kirke om 23 dager og 7 timer” 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg tok med meg hundene og gikk en lang tur. Nå er klokka snart 11. Hodepine er der fremdeles, men jeg er ikke så stressa. En god times tur med glade hunder gjorde godt. I fjor møtte jeg veggen rett over nyttår. Jeg er på god vei dit igjen. Hvis jeg vil oppleve jula 2018, valgkampen 2019 og kanskje det å bli bestemor en eller annen gang må jeg geare ned. Og jeg må gjøre det NÅ. 

Det er bare jeg som kan ta grep. Det er opp til meg og sette mine egne grenser. Jeg VIL klare det. Jeg SKAL klare det.

I år skal desemberstresset byttes ut med gode opplevelser. Minst en glad desemberting hver dag.

Jeg skal finne tilbake til julemagien.