Lav knurring under skjenken.  Lav knurring som blir sterkere når Gamle Gubben Grå nærmer seg med halsbåndet. Knurringen går over til bjeffing og glefsing og enda høyere knurring.

Gamle Gubben Grå står der først lokkende med verdens mildeste stemme. Knurring fra under skjenken.  Så ned på huk og stemmen blir om mulig enda mildere. Et lite hode stikker forsiktig frem, men knurringen øker i intensitet. Gubben rekker ut hånda. Hodet forsvinner under skjenken. Knurring byttes ut med bjeffing. Et hvert fremstøt med hånden får glefsing til svar. Gamle Gubben Grå ligger langflat på magen med hodet så langt under skjenken han kommer. Vill bjeffing. Før Charlie Chihuahua piler under neste skjenk. Fra Gamle Gubben Grå kommet kun lav banning og noe som kan tolkes som forb… fillebikje…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gamle Gubben Grå reiser seg møysommelig, dog langt sprekere og mer grasiøs enn om det var jeg som tok turen. Kobler båndet på Gamle Kjøteren og går ut på luftetur med den hunden som har stått klar lenge ved døra.

Døra har ikke før lukket seg etter Kjører og Gubbe før Charlie Chihuahua kommer pipende frem fra gjemmesteder under skjenken. Han piler bort til den lukkede utgangsdøra ser forundret på den og så fornærmet og forundret opp på meg. “Gikk Far uten meg????”

Det er to uker igjen til jul, og jeg har sikkert tusen ting igjen som jeg bør ordne før julen ringes inn.  Og når kirkeklokkene ringer, og jeg forhåpentligvis sitter i Hønefoss kirke, er det helt sikkert noe av alt jeg skulle / kunne / burde ha gjort som ikke er gjort.
Det er helt greit.  Kirkeklokkene kommer til å ringe inn jula om jeg er helt klar eller ikke.  Presten kommer ikke til å rope opp navnet mitt fra prekestolen og si med tordenrøst: “SE, der har vi Brit. Hun har ikke bakt 7 slag til jul.”

Jeg gleder meg over det jeg får gjort.
I går fikk jeg hengt opp de røde gardinene og adventsstjernene.

I dag har jeg og søstrene vært ute hos Høvdingen.  Hadde bare rukket å spise frokost og kjøre Datteren på jobb før jeg dro utover, og da jeg dro hjem farget sola himmelen rød.  Innen jeg kom hjem var det begynt å mørkne.  Ikke mye tid til juleforberedelser i dag, altså.
Desto mer gledelig å se at sypressene ved innkjørselen hadde fått julelys i løpet av dagen, og da jeg kom inn på gårdsplassen var den lysende isbjørnen, nissen som ønsker God Jul og flere lykter kommet opp på trammen.  Jeg ble så glad!

Så ble det gløgg og pepperkaker i kveld, og langsomt blir det litt mer jul her for hver dag som går.

1. 
2. De fleste har vel fått med seg Mats Hansens julesang – og ikke minst debatten i kjølevann av låten.
   Jeg er en av de som er veldig glad i jula, og jeg er så gammel at jeg husker hvorfor vi feirer jul. (Nei det er ikke fordi handelsstanden skal overleve, eller fordi vi bloggere skal konkurrere om å poste de bildene med mest julestemning i heimen.)
3. Men jeg har og levd så lenge at jeg vet at Mats Hansens julesang i mange tilfeller ligner mer på den virkelige jula i mange hjem enn den glansbilde-jula topp-bloggerne gir oss dårlig samvittighet for at vi ikke klarer å gjenskape.
4. Jeg nekter å tru at jeg er den eneste som har gått glipp av Grevinna og Hovmesteren fordi jeg stressa rundt for å ordne den siste julegaven, eller karve til surkålen.
5. Og det er mer enn ett år som jeg liksom ikke fikk tid til å sette meg ned med kalligrafisettet og gjenoppfriske skjønnskriften og sende julekort til slekt og venner.
   Nå tror jeg på Gud, og er gjerne i kirken også når det ikke er jul, men det er vel ikke alle som fyller opp benkeradene i en overfylt kirke den 24. som har like sterk gudstro…Tradisjoner er og en viktig del av det.
6. Og når vi holder hender og går rundt juletreet på julaften….Hvor mange går fremdeles rundt juletre på julaften?  Vi prøvde ett år når unga var små, Svigermor, Svigerfar, Gamle Gubben Grå, meg tre halvstore unger en ugift onkel og ei gammel grandtante.  Ingen husket helt teksten, noen kranglet om rekkefølga på versa og halvstore unger som egentlig ville gjøre noe helt annet ble holdt krampaktig fast i hånda mens Svigermor og jeg sang høyere og høyere. Det er et juleminne, det skal være visst, men om det er et godt juleminne…..
   Jeg har aldri tilbragt julaften på legevakta, men jeg vet at jeg har fryktet lårhalsbrudd fordi Gamle Gubben Grå ikke har strødd godt nok eller fjernet snøen på trammen før den rakk å fryse til blåholke.

Det jeg vil frem til er når moralpolitiet kommer med pekefingeren sin og slakter Mats Hansens låt nord og ned, så tenker jeg den har en gjenkjennende faktor for mange..
Og det er helt greit.
Det er helt greit at ikke alt blir perfekt til jul.
Det er helt greit at man må stresse litt lille-julaften og går glipp av Grevinna og Hovmesteren ett år.
Det er helt greit at tennåringsbarn ikke gidder å være med i kirken julaften.
Det er helt greit, jula blir ikke ødelagt, om ribba ikke får sprø svor, om katta klorer bestemor eller om noen sier noe dumt under julemiddagen.

Nå mener ikke jeg at de voksne skal drikke seg dritings på rødvin og akkevitt.  Selvsagt skal de ikke det!
Men det å gi litt slakk.  Forstå at det i en hver familie i en hver slekt finnes øyeblikk du ikke ønsker å forevige og dele i sosiale medier.
Og at når det øyeblikket inntreffer, så er det ikke verdens undergang.  Det blir jul for det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag skulle jeg ha bakt kaker sammen med søstre og nieser. Serinakakedeigen ligger klar i kjøleskapet.   Hadde sett frem til en hyggelig lørdag sammen med slekta, med baking og skravling.  Men da jeg har tilbragt natta til intervalltrening mellom senga og badet, raske spurt-intervall til bad med rolige, nærmest sammenkrøpne intervall tilbake mot varm, god seng, så tenkte jeg at jeg skulle holde meg litt på avstand til både slekta og kakebaking…

Noe må jeg jo få ut av en fridag likevel, for det er ikke mange fridager igjen før jul.
Så jeg har endelig fått hengt opp de røde gardinene  i stua.  Knall røde lange gardiner mot kremhvite vegger og gull-lister.   Høytidsstemningen, julestemningen kom krypende.
Ute har snøen lavet ned de siste dagene, og farget hagen og nabolaget blendende hvitt. Sypresser og tujaer er vinterhvite. Winter-Wonder-land har dukket opp.

Var og nede i kjelleren og hentet opp kransen som skal henge på ytterdøra.  Kransen fikk jeg i julegave av min beste venninne for mange, mange juler siden.  Slutten av 80 tallet eller starten av 90 tallet? Jeg er ikke sikker.  Hun har sydd den selv, og den er et kjært minne som betyr mye for meg.  Venninna mi døde julaften 1999, og kransen vekker alltid minner og noen såre tanker om et liv som endte så alt for brått.
Er det ikke slik julepynt skal være, tradisjon, minner og noen ganger litt vemod?

Har og trasket en liten, nei vent, to turer med hundene.  Gøy å se hvordan lille Charlie virkelig trives med snø.  Hopper opp i det hvite, våte, kalde og nesten forsvinner. Men kaver seg opp og er like ellevill.  Og så snorker han så det durer når han kan grave seg ned i pledd- og putehaugen når han kommer inn igjen.

Sølvtøyet er for lengst pussa, og i dag hadde jeg tenkt å få stålbestikket til å skinne. I det minste de litt større tingene som kakespader og serveringsskjeer.   Men der trenger jeg nok noen husmorråd, for jeg fikk ikke vekk vannskjolder og andre flekker.
Jada, Datteren, jeg har prøvd med bakepulver og sitron. (Her i familien er det hun og ikke jeg som er rå på husmortriks.)

Har og fått hengt opp adventsstjernene – endelig! Juleputer er og på plass, og med Tantesofaen på plass i karnappvinduet brer julestemningen om seg.
Gamle Gubben Grå har hentet opp julekrusene,  Det er fyr i peisen.  Steikeovnen skriker at middagen er ferdig.
Lørdagskveld.

Det hadde vært en lang dag – igjen. Ryggen verket etter noen litt tunge forflyttinger.  Jeg var virkelig sliten da jeg fylte kaffekoppen for nte gang og begå meg mot kontoret og Pc’n. Egentlig var arbeidsdagen min slutt, men jeg hadde lovet sjefen å svare ut en bemanningsplan før jeg tok helga. Dessuten måtte jeg vente på at Gamle Gubben Grå kunne hente meg.  Lille Bille streiket antakelig fremdeles. Gadd ikke prøve den i dag morges. 20 cm nysnø hadde neppe gjort den mer samarbeidsvillig.

Klokka hadde passert 18 før jeg forlot sykehuset. Ryggen skriker og jeg merker selv at ganglaget er anstrengt.  Vel hjemme blir vi tatt i mot av begge sønnene. Stearinlysene er tent og Yngste Sønn har tatt en liten rydderunde. Snart brenner det lystig i peisen, hundene blir tatt med ut på luftetur og jeg starter så smått med middagslaging. Endelig helg. Besøk av Eldste Sønn. Desembergleder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Yngste Sønn kommer tuslende inn på kjøkkenet der jeg står og skreller poteter. Med seg har han førstehjelpdmappa. Han har kuttet seg på ei plate på jobben, og lurer på hva slags  bandasje han skal velge.  Jeg studerer såret i tommelen. Synes det spriker litt mye og er litt dypt. Så da blir det telefon til legevakta.

Mens jeg lager ferdig middagen, tar Gamle Gubben Grå med seg Yngste Sønn til Legevakta. En lang dag blir enda lengere, og klokka har passert 22 før vi kan sette oss til middagsbordet alle fire.  Yngste Sønn med bandasje og flere sting i tommelen. Det var nok greit med en tur på legevakta.

For andre gang denne kvelden må Gamle Gubben Grå ut å kjøre.  Eldste Sønn vil hjem.  Først godt over midnatt kan Gamle Gubben Grå ta kvelden – eller snarere natta.  Det er lange dager.  Men NÅ er det endelig HELG.

Kan du tenke deg noe mer frustrerende enn en bil som ikke starter? Jeg kjenner jeg får vondt langt inn i lommebok og ryggmarg. For i dag ville ikke Lille Bille starte. Det hjalp ikke samme hvor mye jeg kinna og kinna. Motoren ville ikke tenne. 

Sånn passer utrolig dårlig inn i vår morgen-logistikk må vite. Det værste er at bilen var slik ved to anledninger i fjor vinter. Vi hadde den på det ene verkstedet etter det andre uten at de fant noe galt. Og når Lille Bille fikk tørket opp inne på et varmt verksted, startet den om noe motvillig. Feilen ble ikke rettet, men kontoen min ble lettet for litt kronasje hver gang. 

Vel. I dag ble Gamle Gubben Grå kommandert vekk fra avis og frokost, og påtvunget jobben som privatsjåfør etter at vi hadde gjort et halv-hjertet forsøk på å starte opp Lille Bille med startkabler.  Planen min var at han måtte kjøre Yngste Sønn på jobb for så å kjøre seg selv på jobb før han overlot bilen til meg så jeg kunne dra til Drammen. Han gikk noe motvillig med på det. Gamle Gubben Grå liker i likhet med meg dårlig å være uten bil.

Men da vi dro av sted for å levere Yngste Sønn på jobb kom jeg til å tenke på Magda.  Magda skulle og til Drammen på de samme møtene som meg.  Jeg så på klokka.  På de tider vi pleide å samkjøre pleide vi å dra fra Magda  ved disse tider.  Kanskje jeg kunne få sitte på med henne? Da kunne Gamle Gubben Grå ha bilen sin i fred.  Jeg ringte Magda, og selvsagt fikk jeg sitte på.  Jeg hørte Gamle Gubben Grå slippe et lettelsens sukk.

Etter møtene i Drammen var ferdiggjort, og Magda hadde fått oss trygt hjem til Hønebyen rakk jeg å ta en liten runde på Kuben, byens kjøpesenter.  Siden jeg ikke hadde bil, var det ikke dagen for den store julegaveshoppinga, men man kan da gå og titte litt og legge noen planer for hva man skal kjøpe.  Håpet egentlig å finne noen og ta en kopp kaffe sammen med, for jeg hadde et par timer jeg trengte å slå i hjel.  Men lite med kjente å se.  traff på en kollega som jeg pratet litt med og hilste på ett par andre kjentfolk. det gikk helt greit å slå i hjel to timer.  

Så var tiden inne for å rusle bort til lokalavisa.  
I dag skulle vi i Rødt treffe journalisten og presentere lista vår og programmet vårt foran este års kommunevalg. Og selvsagt fotograferes…  Det jeg i grunn har gruet meg for. Jeg virkelig hater å bli tatt bilder av.  
Det ble et bra møte med journalisten.  Alle vi fire fra Rødt som møtte fikk pratet litt hver, og jeg tror ingen av oss sa noe som kan bli brukt i en festlig overskrift, håper jeg.  I grunn liker jeg han journalisten.  Har følelsen av at han ikke vrir på alt eller forsøker å få deg til å se dum ut.  Bærer fremdeles nag til han journalisten i lokalavisa som tok det “rulator-bilde” for noen år siden.  Håper bildene blir brukbare..

Da vi kom ut fra lokalavisa hadde det begynt å snø.    Og med snø og julelys på torget kom jeg i desember-stemning.  Desembergleder.  Selvsagt måtte jeg ta litt bilder.  Fikk en liten skravlestund med to forskjellige bekjente før Gamle Gubben Grå dukket opp og vi kunne dra hjem.   
En lite tur med hundene, middag og så var det i grunn kveld…

Ny dag og nytt kjør.
Opp lenge før sola tenker på å kreve seg over øst-åsen.
Sønn på jobb til 7 og Drammen før 9 for egen del. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Var ferdig med møter i Drammen litt før 11.
Rakk ikke møte på Ringerike 11.30, så fort går ikke Lille Bille. Var ikke på Ringerike før over 12.
Lang kontordag, men du hvor mye jeg fikk gjort! Klokka 20 30 satte jeg snuten hjemover.
Bare en liten tur innom Kiwi nå.
Kjapp middag. Pytt i panne og speilegg.  

Så var i grunn denne dagen over.
Desembergleder sier du?  
Hm4 klementiner, holder det?
…og ja Ledelsen serverte småkaker på møtet vi hadde i dag.  Smultringer, serinakaker, krumkaker og pepperkaker.
Da ble det desembergleder i dag og……

Opp klokka 05.40.  Dusj og stell og morgenstress.  Ut døra 06.30.  Tyristrand til 07 og Drammen klokka 08.  Julekos får en ta litt senere på dagen….
Hjem tidlig ettermiddag.  Endelig tid for frokost.  4 klementiner i bilen tur retur Drammen teller verken som frokost eller julegleder.
Frokosten  ble 2 brødskiver med julesild.  Godt med mat, og godt med sild.  Men teller to brødskiver med sild som desembergleder?  

Sola skinte fra blå himmel.  Til tross for at kalenderen påstår at det er desember var det en deilig høstdag der ute, og den hadde jeg bestemt meg å nyte siste rest av før sola gikk ned.  Så det bar av sted med hundene.  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hjemme igjen  fikk jeg unna noe husarbeid før sofaen ble for fristende.  en liten strekk mens jeg fremdeles hadde huset for meg selv.  
Så ble det middag og mer husarbeid. – og vips så var dagen omme uten en eneste desemberglede…

Vel, jeg varmet meg litt gløgg til kvelds.  Klementiner, julesild og gløgg.  Desembergleder så det holder.

Det er sikker ikke politisk korrekt men jeg må si at jeg får mer og mer sansen for Trine Skei Grande.  
Der sitter hu med et vinglass i hånda nede i Madrid og blir ringt opp av en fyr fra Høyre som er litt i tvil om Venstres standpunkt i en budsjettsak. De har liksom gitt litt tvetydige signaler.  Er de for eller er de mot å reversere kuttene i støtten til Human Right Servises?  
Hallo!!!! Venstre gir alltid tvetydige signaler! De blir ikke kalt vingle-venstre for ingen ting.  Høyrefolk skal nå gjøre alt så vanskelig. Venstrefolk vet aldri helt hva de mener.  Ett år svarte jeg “vet ikke” på alle spørsmålene i en slik valgomat, og da fikk jeg beskjed om at Venstre var partiet jeg burde stemme på….

Men altså.  Trine satt der nede i varmen og koste seg med et glass vin en lørdag ettermiddag langt unna alle kommunikasjonsrådgivere , og så ringer han Høyre-fyren og begynner å gnåle om at Raja sier ditt, og Raja sier datt.  Ja, så svarer Trine der nede i varmen.  Dr nede på en bar i solen med et glass vin i hånden svarer Trine som jeg skulle ha gjort det selv.  Uten filter, uten å tenke seg om eller noe tar hun en slurk vin, klarner stemmen og forteller han Høyre-fyren hva hun mener og Raja – og om Venstres standpunkt il støtten til HRS.  Og så har han derre Høyre-fyren satt telefonen på høyttaler så Raja får med seg hvert eneste ord.  Raja gikk rett ut i sykmelding..

Det finnes noen stakkars sjeler som har blitt utsatt for “Brit uten filter” opp gjennom årene.  Jeg kan tenke Trine uten filter og Brit uten filter kan fortones ganske likt.  Men  motsetning til Raja har så vidt jeg vet ingen av de som har blitt utsatt for “Brit uten filter” ått ut i sykemelding av det. At ikke hun svenske vikar-sykepleieren som ble utsatt for min vrede da jeg var pasient gikk ut i sykemelding ser jeg på som et under  Hun må tydeligvis ha mer b— enn Raja. 

Jeg unnskylder ikke Trines oppførsel.  Det er ikke pent å karakterisere folk med eller uten høyttaler.  Men hvor mange damer i politikken har ikke opplevd  hersketeknikker, umyndiggjøring eller blitt idioterklært av mannlige politiske motstandere i og utenfor eget parti? “Lille frøken Walbækken” sa en av de virkelig store politikerne i vår kommune fra kommunestyresalens talerstol. “Lille frøken Walbækken”  vet ikke helt, skjønner ikke helt, lar følelsene rive av med seg….
Lille ? Jeg var rundt 50 år.. og veide godt over 100 kg.
Frøken? Jeg hadde vært gift i rundt 20 år….
Walbækken ? Det er pikenavnet mitt.  Bøhler navnet tok jeg da jeg giftet meg for som sagt 20 år før kommentarene falt…

Jeg var ny og bare vara i kommunestyret da setningene tordnet fra talerstolen. Raja er en erfaren politiker.  
Det å spille offer er også en form for hersketeknikk.  Stakkars Raja ble sykmeldt etter at hun gæerne kjerringa hadde utbasunert hva hun mente om han for åpen telefon. Hvem får samfunnets sympati?  Han stakkars sykemeldte mannen eller hun derre gæerne kjerringa ?
Raja ble skjelt ut 10.november og ble sykemeldt over 2 uker senere….. 
Hvordan har pressen fått greie på sykemeldingen?
Er det en maktkamp på gang i Venstre mellom Raja og Skei Grande?

Vel Trine, du har min fulle sympati  Jeg håper du nok en gang står han av som de sier nordafor, og at heller ikke denne saken knekker deg eller får noe å si for din politiske karriere.  Du er tøff, du har vært ute en vint…   eller det var vel snarere en sommernatt at du var ute i kornåkeren?  Vel, det har stormet rundt deg før… Jeg har sansen for deg.

Julemagien lar vente på seg værmessig.  For ute er det grønne plener, varmegrader og regnet høljer ned.    Dagen har vært fullt opp av arbeid og plikter slik hverdagene mine pleier å være.  Så hvilke julegleder har jeg fått tid til i dag?

Vel, kvelden har vært brukt til å lage fotobok i julegave til min far. Det vil forhåpentligvis gi han en juleglede.  Vitsen med jula er jo å glede andre, så derfor teller det som juleglede.  Og det gleder også meg. Ikke noe er så kos som å lage fotobok.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Litt julemagi var det og da Gamle Gubben Grå kom hjem fra jobb i dag.  Han hadde fått en tekstmelding fra Kiwi i løpet av arbeidsdagen.  Han var trukket ut i et lotteri de hadde, og hadde vunnet 10 kg med klementiner.  Så nå står det en stor eske klementiner i kjellerboden, og det gir oss jo og julegleder å kunne fråtse i klementiner.  (Jeg har alt spist 3 stykker, og de var veldig gode!)