Da jeg var barn var vi ofte på besøk hos inne besteforeldre som bodde i Ringelia på vestsiden av Randsfjorden. Når det tok av litt for oss ungene og støynivået og aktiviteten ble litt vel stor prøvde de voksne å minne os om at det var langt til sykehus. Altså at hvis vi ødela oss måtte vi fraktes langt før vi fikk hjelp. Mulig ikke det mest pedagogiske å si, men det roet oss litt i noen minutter.

Nå tok nok en eventuell tur til Gjøvik sykehus lengre tid på 1960-tallet enn den ville gjort i dag, men 42 km og tre kvarter i ambulanse er langt også i dag hvis minuttene teller.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For helsebyråkrster, planleggere og andre teoretikere er denne avstanden for intet å regne.  Pytt, pytt det finnes luftambulanse sier de og undersøker muligheten for å legge ned intensivkapasiteten på Kirkenes sykehus. Det er kostbart å ha folk i beredskap må vite.

Dette vil ramme, eller fir å si det i klartekst, fjerne respiratortilbudet ved sykehuset og dets nedslagsfelt. Men pytt, pytt, det finnes respirator på Hammerfest sykehus bare 509 km unna i tillegg har UNN, sykehuset i Tromsø grei intensivkspasitet. Luftambulansen frakter deg kjapt de 800 km dit, i det minste i teorien.

Jeg lurer på om noen i sentrale Østlandsområdet hadde tenkt at det var greit å flytte nærmeste respirator 50 mil og tilbudet i praksis 80 mil?  Fra Hønefoss der jeg bor vil det si at nærmeste respirator 500 km ville være i Trondheim, eller at jeg mest sannsynlig måtte til Hamburg 800 km for å få respiratorbehandling. Ville det føles trygt og godt, selv med luftambulanse? Minner om at respirator brukes når man har problemer med å puste, noe det visstnok kan ha relativt dystre bivirkninger hvis man slutter med.

Kirkenes er ikke et Gudsforlatt stef i gokk, slik en Høyrepolitikk jeg kjenner ynder å kalle steder i distrikts-Norge, men en by med 3.500 innbyggere.

Det er ikke slik at folk i Kirkenes trenger mindre oksygen eller dør saktere enn folk i Oslogryta. Så hvorfor føler noen det smart å ta fra dem respiratortilbudet?

Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel for kraftig snøfokk på grunn av snøbyger og sterk vind i Nord-Troms og Finnmark.

Flere fjelloverganger er enten stengt eller har kolonnekjøring søndag morgen.

Dette var værmeldingen for Finnmark i går. Det er ofte utfordrende værforhold der oppe. De har det men kaller arktisk klima. Tror du pusten din ville bli roligere hvis du nå var en pasient mef pusteproblemer som lå og lurte på om det var flyvær? Hva tror du det ville ha å si for pusten din om du måtte belage deg på 800 km med ambulanse. Ja hvis fjellovergangene du måtte over er åpne da? Ville du gledet deg til turen oppover Gulbrandsdalen og over Dovrefjell hvis du var en Osloborger på vei til redpirstoren i Trondheim?

Jeg klarer faktisk ikke å forstå hva de tenker på  eller med.  Når man skal styre norsk helsevesen må man styre etter noe annet enn bunnlinja. Jeg har sagt det selv  men gjentar gjerne meg selv: Syke folk er dårlig butikk!

God morgen! Eller god og god. Jeg befinner meg på en 15. plass på bloggtopplista. Absolutt ikke fornøyd med det. Jeg bør nok skaffe meg et mer spennende liv. Dra på konserter, for eksempel. Slik som Nina sprell levende og datteren.

Det var “konsert” her i Drømmehuset i går og.  Det begynte med at Yngste Sønn begynte å erte på Eldste Sønn med å nynne på “Einar, du er min aller beste venn”. (Eldste Sønn heter Einar). Det fikk det ønskede resultat. Men så begynte guttene å snakke om at de egentlig ikke kunne hele sangen. Visste ikke helt hvor strofen kom fra, bare at deres nå avdøde farfar pleide å nynne den strofa til Eldste Sønn da han var yngre.

Jeg tok selvsagt ansvar og søkte opp sangen og spilte den av for guttene  mens jeg sang med av høy hals. Man kan selvsagt sin Grethe Kausland når man er ei kjerring på min alder.

Så søkte jeg opp om det fantes en sang med Conrad i teksten. (Yngste Sønn heter det). Vi fant sangen “Konrad på loftet”. Den kjente vi ikke til  men førte til jubel og latter. Yngste Sønn bor jo på loftet. Vi måtte så finne sang med Brit. Det ble “Han sa du er min darling Britt” med Prima Vera. (Gjett om jeg hørte den relativt ofte  i 6. klasse. Det året den kom ut.) Konserten ble avsluttet med å søke opp sanger med Kai (navnet til Gamle Gubben Grå) Da ble det mye asiatisk musikk, litt tysk og mindre med allsang i stua. En koselig kveld med mye latter.

Det er akkurat slike små øyeblikk som Janne Nordvang  fokuserer på i sitt innlegg. De fleste av oss har flere slike små øyeblikk i løpet av uka. Vi må bare være oss det bevisst. Janne Nordvang hjelper oss med det.

Fyller på med et arkivbilde av mat. Aner ikke helt hva som er på tallerken, men skal man opp og frem her på bloggtoppen må man ha med noe om mat.  Vi hadde spinatpannekaker fylt med krydret kylling og gratinert i stekeovnen. Tok ikke bilde, men du hvor godt det var.

Om det kanskje ikke alltid er de mest interessante innleggene her inne hos kjerringa.

Allan er og opptatt av musikk. Han har laget en liste over 10 sanger som passer på en blåmandag. Triste, melankolske sanger. Mange gode blåmandag sanger der. Merker meg med glede at “I en sal på hospitalet” er nevnt. Jeg som lyttet mye til “Frem fra glemselen” på barneskolen vet at ikke mye er mer egnet til å få frem den gode, triste stemningen som gamle skillingsviser. Jeg kunne supplere med “Vesle Ragnhild”, “Tatergutten” og ikke minst “Vesle Blakken”.  Nå er vel kanskje ikke skillingsviser det folk lytter mest til i dag, så det er forståelig at Allan ikke fylte lista med slike viser. Derimot synes jeg det er merkelig at han ikke har med “Mandagsmorgen blues” på den lista. Den burde da være selvskreven.

På lørdag begynte jeg så vidt å hekle på noe påskepynt. Når jeg i dag klikker meg inn på Vibbedille  sitt innlegg virkelig klør det i fingrene for å fortsette det prosjektet  og kanskje utvide det noe. For snakk om en samling av flotte eggvarmere! Og så overkommelig prosjekt! Ja, for med mindre du virkelig har tenkt å samle stoooooor-familien rundt frokostbordet i påsken har du god tid til å få ferdig en eggvarmer til hver frokostgjest.

Av grunner jeg ikke helt forstår er plutselig Martine Halvs tilbake på en 7. plass på bloggtopplista enda hun ikke harckommet med noe nytt innlegg på 11 dager. Er vel litt kunstig åndedrett til den bloggen og på en eller annen platformen jeg ikke følger med på. Ja, ja. Folk får drive på. Denne kjerringa sprer seg ikke ut over alt.

Nok et arkivbilde av mat. Nok en ukesmeny på bloggtopplista. For meg er disse innleggene like lite interessante som referat fra en tur på bingo. Da jeg var ung var det bare gamle mennesker som gikk på bingo. De vant en halv kilo kaffe, eller en halv gris hvis de var ekstra heldige.

Litt overraskende måtte jeg helt opp på en 4. plass før jeg fant en toppblogger som nevner gårsdagens morsdag., men det er og temaet på bloggen som er på annen plass. Mulig det kommer av at de som er på de øverste plassene stort sett klarer å holde på plasseringene sine med å levere ett innlegg i døgnet,  mens vi lenger nedover må opp i både to og fire for å holde oss på topp og derfor har skrevet fra oss om morsdagen i tidligere innlegg. Ikke vet jeg.

Det jeg derimot vet er at det som drar mest lesere på blogg nå er…Oppskrift på plukkfisk!!?!! Det sier vel i grunn det meste…..

Har tatt frem kruset med Super Mom på i dag. En gave fra Eldste Sønn en morsdag for noen år siden. Selv om jeg ikke alltid føler meg som en super-mamma er det en flott måte å begynne dagen på.  Gir meg selv et løft, rose meg selv liksom. “Noen har kjøpt en slik kopp til meg. Jeg kan ikke være så håpløs.”

Koset meg med varme rundstykker og papiraviser. Finnes det egentlig noen bedre måte å starte dagen på?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etterpå ble det tur ut. Ikke så langt, men vi fikk da rørt oss litt. Det var i grunn surt ute. Ikke sånn temperatur som jeg hadde sett for meg, og med kald sno. Godt med en luftetur likevel

Leste en artikkel I dag om vennlighet. Hvor mye et smil og en hyggelig kommentar kan bety. Tror det kan være en god tanke i et samfunn som på mange måter blir kaldere og mer egoistisk. Vi mennesker trenger hverandre, og vi trenger å bli sett.

Super Mom, står det på koppen.  Teksten gjør meg glad selv om det er lenge siden jeg fikk kruset. Selv om jeg vet at jeg ikke alltid er super  ikke som mamma og ikke som menneske.  Det skal av og til ikke mer til enn en liten tekst, noen få ord for å gjøre dagen bedre. Greit å huske på når en går ut og møter omverden

Nei, det er ikke min egen plassering på bloggtopplista jeg sikter til med denne overskriften. I dag er jeg jo helt oppe på en 12. plass!  Det at hun som kun holder bloggen kunstig i live har 24 flere sidevisninger enn meg og dermed fremdeles over meg på lista er irriterende, men jeg vil overhode ikke karakterisere det som et mareritt. Og selv om disse ukemenyene rir meg som en mare, vil jeg ikke definere de heller som mareritt. Du må nok lese litt mer av innlegget før vi kommer til marerittet.

Mors middag  har ggåttvekk fra konseptet middag i dag og dekker opp med hele 10 forslag på Morsdagskaker. Jeg burde muligens ha lest det i går. Da spurte Yngste Sønn meg om hvilken kake jeg likte aller best. Vanskelig spørsmål. Han ble ikke fornøyd med svaret. Det finnes jo så mange gode kaker!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg klikker meg inn på innlegget til Mors middag. Gulrotkake og eplekake foreslår hun. Det er jo godt, men nok ikke de beste kakene jeg vet om.  Videre foreslår hun Sviskekake, absolutt ikke! Jeg liker ikke svisker! Banankake er godt, men når jeg sjekker oppskriften forstår jeg at Mors middag og jeg mener to forskjellige kaker. Jeg mener sånn med smørkrem og gul marsipan og som har sjokolade i endene.  Pavlova er et annet forslag  og jeg tenker at det burde jeg ha svart. Det er jo yndlingskaka til Yngste Sønn. Men det er ikke min. Jeg liker i grunn enklere kaker uten for mye krem og sånt. Er heller ikke så glad i bløtkake, suksessterte eller vannbakkels og andre kaker med mye krem ogcstyr. Sjokoladekake er godt, og det sa jeg. Alle liker vel sjokoladekake? (Selv om der er forskjell på sjokoladekake og sjokoladekake).  Jeg tror muligens at det jeg liker aller best av kaker er rykende fersk gjærbakst. Gjerne kanelsnurrer. Det sto ikke på lista til Mors middag.

Så er det enda en ukemeny før vi endelig kommer til marerittet. For det er ikke bare Doc og Dask som er plaget av mareritt. Det var jeg og i natt. Ja såpass at jeg lå fra rundt klokka tre til bortimot fem å prøvde unngå å sovne igjen fordi jeg var redd for å fortsette drømmen.

Tenk deg et slikt sted, litt alla Flåklypa. Hvor mye GT tror du en person kan ha innabords før det ikke er smart å flykte i full fart med bil nedover en slik vei? Eller kanskje heller hvor lite GT bør personen ha drukket før du sterkt bør fraråde turen?

Neida, jeg hadde ikke drukket alkohol. Ikke i går, og ikke i drømme. Jeg liker ikke GT en gang! Vi kan met si at jeg befant meg på en slik topp med to personer som ikke burde treffe på hverandre av ulike grunner.  Jeg våknet med panikkfølelsen av at dette kom til å ende med katastrofe hvis jeg ikke klarte å tenke raskt og ro situasjonen i land.  Og jo met jeg forsøkte å fikse jo mer rota jeg det til.

Jeg vekte Gamle Gubben Grå sånn rundt klokka fire da jeg tenkte at hvis jeg kunne skravle litt med han om for eksempel eldrepolitikk, så kanskje jeg fikk noe annetvå tenke på. Det falt ikke i god jord. Han ville visst heller sove enn å skravle med meg.

Vel jeg sovna til slutt  og uten at marerittet dukket opp igjen heldigvis.

Nok drømmer og fantasier.

Jeg er ikke en typisk mammablogger. Ungene mine er stort sett kun med i bisetninger på bloggen. Når jeg leser innlegget til Nina sprell levende som gleder seg overcat datteren ser ut til å blomstre  går likevel tankene mine til Datteren. Datteren vår begynner i ny jobb og ny bransje i morgen. Som mamma håper og tror jeg det blir bra på veldig mange måter.

Kreativiteten strømmer som vanlig inne hos Vibbedille. Jeg var litt kreativ i går selv jeg. Begynte så smått å hekle på litt påskepynt.

Det har vært romatikk i lufta på et hotellrom i Ålesund leser jeg. Heldigvis blir jeg forskånet for detaljene. Lite med romatikk i Drømmehuset I natt. Gamle Gubben Grå ble liksom ikke så amorøs av å bli vekket klokka fire om natta for å debattere politikk.

Nå er det heldigvis mange andre måter man kan vise sin kjærlighet på. Og bare han får våknet litt mer der han sitter borte i sofaen vet jeg det snart blir varme rundstykker å få.

Og helt på toppen troner noen tacobaguetter.

Her ved Drømmehuset ligger det fremdeles nok av snø, *sukk* men været er bra og temperaturen behagelig. Det var deilig med en tur ut med Charlie Chihuahua før jeg satte i gang med å shine Drømmehuset.

Hadde ikke så mye på lista mi i dag. De største oppgavene var å vaske på den rosa gjestedoen, få den til å skinne. Ja ikke bare selve doen da, men hele rommet  Det andre var å rense tepper ute i snøen. Må jo benytte denne snøen til noe fornuftig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når det var gjort var det bare å vente på at Gamle Gubben Grå skulle bli ferdig med sin liste og så bar der av sted for å drikke kaffe-latte.

Det ble på vårt faste sted på senteret. Kaffen er god, betjeningen hyggelig og det er litt folkeliv å se på.

Handlet mat og bensin på veien hjem, og hundrelappene flakset ut av konto.

Leste akkurat at regjeringen endelig har tenkt å ta grep når det gjelder prisutviklingen. Til nå har de jo nøye seg med “å følge utviklingen nøye” samt muligens vurdert å sette ned et utvalg eller en komité.  Men nå varsler de altså at de vil ta grep. Nei, det er ikke bensinprisene eller prisen på mat som bekymrer regjeringen.  Ikke strøm heller. Alt det der får markedet ta seg av. Nei, det er prisutviklingen på sjokolade som bekymrer de som er satt til å ivareta folket.

Sjokolade har blitt for billig!

Regjeringen kan ikke ha noe av at folk unnet seg en ekstra sjokoladebit. “Det er krig I Europa!” sier Jonas med fast stemme. Da skal vi ikke ha noe av at folk flest unner seg en ekstra sjokoladebit. Nei, het haster det med tiltak. Så nå blir det nok snart innført sjokoladeavgift.

Er det noe jeg aldri gjør så er det å kjøpe Se & Hør. Rett og slett fordi det er lite sånn kjendisstoff som jeg synes er så veldig interessant.  Men i går lot jeg meg friste. Jeg tror drt er rundt 40 år siden sist.

Hva av sakene på forsiden som gjorde at jeg ble fristet over evne? Jo selvsagt Durek. Den fyren er jeg virkelig interessert i.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja  ikke sånn at jeg har noen trang til å danke ut prinsessa. Hun kan få ha sjamanen sin i fred for meg. Det er mer at jeg føler for å “holde et lite øye med” Durek. Hva slags fyr er han egentlig?

Jeg ble ikke noe klokere av å lese Se & Hør. Det hadde jeg vel heller ikke forventet. Men jeg tror etter å ha lest reportasjen om han at jeg kan slå fast at han ikke er så veldig god i Mattematikk.  Jeg mener hvis du leier rn kåh til 300.000 kroner i måneden, da betyr det at du betaler 4.200.000,- kr i husleie i året.  Det kunne man faktisk kjøpt en relativt grei bolig for. Antakeligvis ikke riktig så flott som den kåken han leier, men dog. Har man råd til å betale 300.000 i måneden i husleie vil jeg tro at man også i USA ville ha råd til å betjene et relativt greit boliglån.

Jeg synes og det er litt merkelig hvis en sjaman som selger medaljonger og holder foredrag klarer å tjene inn så store beløp at han har råd til godt over 4 millioner i husleie. Verden vil bedras, er det noe som heter…..

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har lest mer eller mindre overtydelige antydninger om at en eller annen toppblogger gir seg med å blogge. Dette er siste innlegg, liksom.  De to eneste jeg kan komme på som har holdt hva de lover er Mette Ask ( damen hvis navn ikke bør nevnes), og Sophie Elise. Kokkejævel klarte å holde fingrene av tastaturet en stund men har små gjesteopptreden i ny og ne. Så når Allan  kunngjør at innlegget hans i morgen kanskje, og kanskje ikke, blir et av de siste vi får fra han, tar jeg det med knusende ro. Det kommer nok mer fjas fra den kanten.

Strikkekjerring får både blomster og vin mår mannen kommer hjem i går. Heldige henne!  Jada, det ble både vin og blomster her i Drømmehuset I går og, men her var det jeg som sto for innkjøpene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så hopper jeg galant over en ukemeny, oppskrift på Kylling curry, hun som bare holder bloggen kunstig I live, nok en ukemeny og en strikkegenser som fikk nok omtale i går.  Kyllingen var det eneste nye i disse innleggene.

Det er flere enn meg som reagerer på de økte matprisene. Handlekurven kommer fort opp i over 500 kroner. I går ble det over 700, uten at jeg synes jeg flotta meg så veldig. Det må da være lov i et av verdens rikeste land å kose seg litt en fredagskveld uten å bli ruinert! Vi spiste blomkålsuppe til middag. Da burde vi kunne kose oss med litt ostepopp med god samvittighet.

Vibbedille har virkelig spennende fredagskos inne på sin blogg. Sikkert mye sunnere enn ostepopp. Skikkelig lekkert så det ut, og dette må nok prøves ut en gang. Ikke i dag. I dag skal vi ha Grønnkålpai med laks, purre og bacon. 

Noen har reist på kjærlighetsferie med hotellovernatting. Det er viktig å pleie forholdet leser jeg. De har jo vært gift et halvt års tid.

Gamle Gubben Grå og jeg har vært gift i 28,5 år. I løpet av den tiden tror jeg vi har 4 slike kjærlighetsferier bare oss to. Alle i løpet av de siste tre årene. Merkelig at forholdet og kjærligheten har overlevd. Nå har vi og de siste årene vært flinke til å ta oss noen dagsturer som og styrker forholdet. Slik som da vi dro til Larvik for å lete etter våren i fjor, og fikk med oss denne magiske solnedgangen på vei hjem. Snakk om å være på rett sted til rett tid. Har planer om en ny slik dagsutflukt, inspirert av en medblogger. Hvor og av hvem kommer jeg tilbake til. Vent og se!

Ryggen er bedre. Jeg har bestemt meg for det, selv om jeg var oppe litt over klokka 4 og tok smertestillende. Jeg skal tenke meg frisk, eller i det minste ikke la den vonde ryggen ødelegge mer enn nødvendig.

Selvsagt vet jeg at man ikke kan tenke seg frisk fra alvorlig sykdom. Jeg blir alltid provosert når jeg leser om mennesker som overlever alvorlig sykdom at de “ville leve”. For hva med alle de som ikke overlever? Ville ikke de også gjerne leve? Man kan selvsagt ikke tenke seg frisk. Sykdom og død rår vi ikke over.  Det jeg mener er at det går an å ha fokus på noe annet enn vondter, ha fokus på noe annet enn begrensningene. Og når ryggen får mindre fokus  når jeg fyller tanker og tid med litt annet enn “stakkars meg” så får jeg plass til gode opplevelser og.

Og helt på toppen av bloggtoppen troner et innlegg om kyllingsuppe……

I dag da vi var i byen kjøpte jeg meg en bukett med tulipaner og gåsunger. En skikkelig vår-bukett.  Om det fremdeles ligger nok av snø ute så kan jeg skape vårstemning inne. En fargerik tulipanbukett bidrar til det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kjøpte og noen perleblomst-løk. De har vi plassert i en klar glassvase. Her kan de stå og langsomt sprette ut og lage vårstemning. Ikke noe er vel mer vår enn å se blomster som spretter frem.

Kjøpte og en ny, stor potteskjuler til Monstera planten min. Den trengte litt bedre plass, og måtte og flytte ned fra plassen sin på skjenken. I karnappvinduet får den rikelig med sol, og har god plass til å utfolde seg.

Med litt nye vårplanter i stua og Monsteraen frem i lyset ble det straks litt mer vårstemning. Man skal ikke se bort fra at det kan ha gunstig virkning på humøret til kjerringa og.

Bildet ble tatt for et par dager siden da det fremdeles var rim på trærne. Jeg bruker det bare for å illustrere at jeg har kommet meg ut i dag. Dusja har jeg og, så nå er det nesten bare velstand!

Tok og en tur til byen og fikk handlet masse. Både blomster, og påfyll av smertestillende. Bedre å knaske litt piller enn å ikke klare bevege seg på grunn av smerter sa en jeg kjenner som er lege til meg. Han vet jeg hater å ta smertestillende.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så i dag er jeg rimelig fornøyd med meg selv og alt jeg har fått utrettet. Ja, jeg kjenner ryggen nå, men nå skal jeg bare ha litt lunsj så kan jeg snart ta en liten strekk mens jeg venter på middagen.

I går hadde jeg mer enn nok med meg selv og ryggen min og holdt meg langt unna tastatur og blogg etter morgeninnlegget. Vil jo ikke fremstå som en som klager, og i går var det stakkars, stakkars meg. Nei la meg kaste meg over toppbloggerne før jeg synker ned i selvmedlidenhet. Jeg synes nemlig skikkelig synd på meg selv nå. Det er ikke bra. Jeg tror man kan “tenke seg syk”, altså at ryggen blir vondere jo mer jeg fokuserer på at den er vond. Tanken min er da at jeg og kan “tenke meg frisk” ved å fokusere på alt mulig annet enn ryggsmerter. Jeg har smurt på Voltarol og tatt et par piller. Det får holde.

Toppbloggerne ja. Det er mye vær i nord og vest. Det har blåst bra her og i natt. Ja til å være på østlandet. Mildværet kom i går, snøen smeltet så vi hørte det klukke og renne med smeltevann. I går kveld da Yngste Sønn kom fra jobb regnet det. Mulig det er glatt ute i dag? Nattefrost på smeltevann og regn kan fort bli glatt.

Væromslag! Der har vi det! Det er sikkert derfor ryggen er så vond. Blir nok bra hvis vi får det høytrykket jeg har hørt de melder om. I løpet av dagen er jeg nok sprek som en gyngehest igjen.

Jeg klarer å blogge. Knotte ned noen ord, og holder ikke bare bloggen kunstig i live. Der det er liv er det håp har jeg hørt. Dette går nok den rette veien.

I dag er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Blomkålsuppe. Det er kanskje ikke min yndlingssuppe, men jeg liker å bli servert. Og når middagen er overlatt til Gubben vet jeg det blir bra.

Tar med et matbilde jeg. Ikke akkurat blomkålsuppe, men mer for å illustrere at det fremdeles er nok av ukesmenyer på bloggtoppen.

Mens jeg i går syntes bloggtopplista hadde en mengde bra innlegg er jeg ikke like positiv i dag. Nei, det har ikke noe med ryggen min å gjøre. Jeg hadde enda mer vondt i ryggen i går. Jeg mener at når folk skriver om MGP finalen i forrige uke, ja så er det liksom gammelt nytt. Det innlegget burde ha kommet for mange dager siden. For eksempel på søndag. Da hadde du vært dagsaktuell. Nå er MGP for lengst over.

Hva hadde bloggtopplista vært uten strikketøy og mat? Og slal man vise frem genseren en har strikket må en jo illustrere det med 10 bilder av seg selv I den genseren samt 6 bilder av genseren uten modell inni. Merker meg og at det ikke er noen bilder med strikketøy under arbeid….

Og så var det nok en ukemeny. Sukk.

Tror kanskje jeg hadde hatt gått av å oppleve noe annet enn Drømmehuset og Hønefoss snart. Pakket kofferten, tatt med meg Gamle Gubben Grå og dratt av sted. I det minste en dagstur. Vi hadde noen slike turer i fjor. Til Bøkeskogen og til Halden. Lette etter våren. Det skal ikke så mye til…. Leker litt med tanken. Men kanskje vente til jeg ser at ryggen er bedre. I går hadde den ikke holdt til stort mer enn å sitte i bilen  og knapt det. Kanskje ikke sette meg større mål enn å få tatt en dusj, og handle mat. Vi får se.

Ser på turbilde og leser turbeskrivelse inne hos Vibbedille.  Jegtror ikke akkurat den turen hadde vært noe for meg nå. Den skråningen tror jeg ikke hadde vært noe hverken for knærne, ankelen og ryggen min. Men det kunne friste med en gåtur et annet sted enn her på feltet. Lurer virkelig på hvor glatt det er rundt om kring.  Og hvor god ryggen egentlig er. Virker fin nå, men er jo relativt “dopa”. Ei god venninne sa en gang at det var greit å ha en dag å komme seg på innimellom når ryggen er vrang. Jeg pleide å være borte fra jobb de dagene jeg knapt klarte å gå. Så fort jeg gikk sånn noenlunde var jeg på plass på jobb igjen. Så kanskje jeg ikke skulle legge ut på den store ekspedisjonen akkurat i dag?

Godt å lese at Doc og Dask har det litt på samme måte. Hun føler og at det gror mose på henne. I grunn dekkende beskrivelse for hvordan jeg føler det og. Felles skjebne gir trøst.

Nei nå må jeg slutte å synes synd på meg selv. Det finnes folk som har det langt verre enn meg!

Og helt på toppen av bloggtoppen troner et innlegg om fiskesuppe…. For ei suppe, spør du meg.