Bålkaffe skriver Zoetic world om illustrert av et bilde som får meg til å ha lyst til å blåse i is og snø og komme meg inn i skogen og tenne bål. Sitte der, se inn i flammene, kose meg med kaffe og la tankene fly. Fly vekk fra alt de har surret med i natt. Men det blir ikke i dag. I dag blir det tur til Drammen. Jeg har time på en lørdag hos en spesialist der nede. Det betyr at det ikke blir shining av hus og kaffe-latte slik det pleier på lørdager, men til gjengjeld rekker jeg kanskje en tur innom Fretex.
Så var det denne lavkarbo-sjokoladekaka da og ukemenyen fra sist helg Trenger sikkert ikke noe met omtale. Vi har fremdeles igjen av disse kakene.
Allan er en modig mann. Han lanserer et helt nytt TV konsept på sin blogg. Ja, gå inn og les selv. Konseptet går ut på at Kokkejævel, Bunny og jeg skal bli plassert på et øde øy sammen med blant annet et TV-team. Kunne sikkert bli underholdende det….
Enda mer fristende en bildet av bålkaffen til Zoetic World er bildene til Nina Hun og familien er i Mexico. Det ser fint ut. Garantert ikke is og snø.
Stina steller og stuller med plantene sine, og har ikke kommet med noe nytt innlegg. Det ble ikke mye plantestell her i går. Jeg var for sliten, trøtt og lei.
Det er visst ikke bare jeg som ikke er i form, så det er bare å slutte å syte. Ingen grunn til å hente fram de helt store overskriftene selv om denne kjerringa ikke er helt i slag. Det er vel mer regelen enn unntaket. Sukk. Men tipset om å bytte ut sofaen med god-stolen er kanskje ikke så dumt. Ble litt mye sofa i går.
Ja jeg vet. Jeg burde heller snøre på meg turskoa å komme meg ut på tur. Det ville gjøre godt både for ryggen og humøret. Men da må det bli litt mindre is. Selv med piggsko går jeg anspent, og det er ikke godt for ryggen. Jeg burde og slutte å klage så mye om denne begredelige kjerringkroppen. Det er mange som har det verre enn meg.
I dag skal vi ha meksikansk mat til middag. Gamle Gubben Grå er kokk. Akkurat helt hva han har tenkt å servere er jeg usikker på. Nei, vi har ikke valgt meksikansk mat fordi det er det som topper bloggtopplista.
Nei nå må jeg stikke. Drammen kaller. Men du, ikke glem å gå inn å lese innlegget til Allan. Det er helt klart dagens beste.
Bildet tok jeg i går. Var på et møte I toppetasjen på rådhuset og benyttet anledningen til å ta et bilde av byen sånn sett litt fra oven. Som dere ser, fremdeles snø i Hønefoss.
Nå vet jeg ikke hvor mye snø som er tilbake, for det har regnet ganske så bra i dag. Håper inderlig at det betyr at våren snart er i anmarsj. Jeg begynner å bli lei snø, is og kulde.
Charlie Chihuahua var dyvåt etter turen ut. Lå lenge krølla sammen i en haug med pledd sammen med meg på sofaen i ettermiddag. Fikk tørket opp og fikk igjen varmen.
Ja det har vært mye sofa og restitusjon på meg i dag. Sov dårlig i natt. Noen ganger er det bare slik. Er sliten. Vet ikke helt hvorfor. Har overhode ikke vært mye denne uka. Men det er vel ryggen den stadige murringa og det at jeg gnasker litt paracett og Ibux når ryggen er på det verste som gjør meg trøtt. Ja og været da. Nå trenger jeg noen solskinnsdager, eller rett og slett bare vår.
Vet jeg ikke burde gjøre det, men sjekker Yr. Det ser bra ut i morgen. Veldig bra. Sol fra klar himmel. Konsentrerer meg om det. Later som at jeg ikke ser at det kommer påfyll av både snø og kulde til uka. Det er jo mulig at meteorologene tar feil?
Starter like godt med et arkivbilde av mat, for det er jo gjerne hovedtema her inne i det som ofte fortoner seg som bloggverdens svar på Norsk Ukeblad. Selv den o prominente toppbloggeren som en gang har vært nummer to på bloggtoppen blogger om mat denne fredagsmorgenen. Denne kjerringa har forresten en gangvært nummer tre på den lista. Bare nevner det. (Selv om det er lenge, lenge siden).
Mat og lavkarbo-sjokoladekake. Variasjonen blandt toppbloggerne er ikke stor. Den kaka kommenterte jeg i innlegget her. Noen ting kan ikke gjentas for mange ganger, andre ting kan helt klart det.
Kreta Halvorsen er på kjøretur rundt på Kreta. Fine bilder, men siden jeg aldri har vært på Kreta og absolutt ikke er lokalkjent så var det mange stedsnavn som ikke sa meg noe og litt lite interessant å lese for meg.
Mere mat. Mere reprise Ukemenyen for denne uka postet på søndag. Gjesp. Vi hadde fiskekaker til middag i går hvis noen lurte.
I går kveld var det quiz i Drømmehuset. Gamle Gubben Grå vant – som vanlig. Men bare ned et lusent poeng.
Den første toppbloggeren som jeg finner så interessant at jeg gidder å linke til den i dag er Stina. Joa, innlegget passer godt inn i konseptet “bloggens svar på Norsk Ukeblad”, det går på stell av potteplanter. Grunnen til at jeg finner det interessant er sikkert at jeg driver og steller litt med potteplanter i Drømmehuset for tiden. Lengter mot vår og hagearbeid.
Monica har et innlegg om mobbing på sosiale medier. Jeg stopper litt opp etter å ha lest det. Går litt i meg selv. Vet at så fort denne kjerringa uttaler seg om mobbing så bryter “helvete løs”. Da flommer det fort inn med meldinger om at jeg er en grusom mobber.
Det finnes mye stygg mobbing og hets i kommentarfelt og på sosiale medier slik Monica skriver i sitt innlegg. Og ja voksne folk er ofte de verste. Det er som om noen mistet alle hemninger når de trykker på tastaturet uten helt å koble inn hjernen først. Ville du sagt det samme hvis du møtte personen ansikt til ansikt? Jeg tror neppe det.
Jeg har blitt kalt mye rart hvor “Blodrød kjerring fra volds-venstre”er en av de peneste. “Antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme “ er kanskje den sterkeste. Så har du alle de som går på at jeg er både feit teit og stygg. Lite av dette går inn på meg.
De kommentarene som går på utseende mitt og som er irrelevant for saken som debatteres eller kommentere tenderer mot mobbing. Man kan ha neninger om høyhus på brua selv om en er feit. Man kan uttale seg om innvandring selv om man ikke har utseende til en modell. De som går på blodrød og kommunist er ikke hyggelige. Kunne med hell vært fremsatt på en mer konstruktiv måte, men bærer slik jeg ser det mer preg av meningsdebatt enn mobbing. Mulig et mislykket forsøk på hersketeknikk.
Å være uenig i meninger eller å komme med kritiske kommentarer er ikke mobbing. Det at noen sier i mot deg er ikke å bli krenket eller mobbet. Heller ikke at noen setter et kritisk søkelys på en tekst du har skrevet.
Jeg er politiker. Når jeg går på talerstolen eller skriver et leserinnlegg forventer jeg at noen kommer til å være uenig. Det mener jeg alle som uttaler seg i det offentlige rom må forvente.
Hvis kommentarfelt blir fylt opp med hjerter og bravorop og en hver kommentar som er kritisk eller bærer preg av uenighet blir slettet eller sensurert vekk blir man fort sittende I sin egen boble eller i sitt eget ekkokammer. Det er farlig og tro at en selv alltid har rett og eier alle riktige tolkninger av sannheten. Det har historien vist oss gang på gang. Ikke trenger vi gå langt tilbake i tid heller.
JA, STRIKKETØYET DITT STINKER lyser det i mot meg når jeg klikker meg inn hos Vibbedille. Innlegget handler om at hvis du røyker og strikker vil det unektelig lukte røyk av strikketøyet ditt. Mobber Vibbedille alle røykere som strikker når hun hevdet det? Det er sikkert noen som føler seg tråkket på tærne, men har de rett til å føle seg krenket eller mobbet? Jeg mener nei.
Vivian har fått en sms fra kommunen. Mest sannsynlig bare en standard sms som sendes ut til brukere av BPA ordningen. Vi krysser fingrene og håper det. Skulle det vise seg at kommunen på ny forsøker å stikke kjepper i jula slik at Vivian ikke får leve livet ditt slik hun og familien ønsker ja da vil jeg hevde det grenser til trakassering. Jeg skjønner at meldingen fikk hjertet til å banke litt fortere og blodtrykket til å stige. Det er noe med historien og hvor mange kamper hun har vært nødt til å kjempe.
Og aller øverst som det mest spennende blogginnlegget i dag milevis over alle andre troner ett innlegg om fiskeboller i hvit saus. Noe som jeg vel ser på som en av de mest kjedelige retter som finnes. (De eneste som har grunn til å føle seg mobbet av den kommentaren er fiskebollene).
Gamle Gubben Grå lagde middag i går. En pastagrateng av litt rester. Er man kokk så tryller man frem god mat også av litt kjedelige rester. Men nå var det ikke middagen jeg ville snakke om. Hva dom var i den Gratangen vet jeg ikke helt, og ikke er det slt jeg trenger å vite heller bare resultatet blir bra. Det jeg har tenkt å dvele ved var desserten.
Jeg husker ikke hvilket fancy navn han hadde på den. Det var en slags sjokoladekake som besto av 3 bananer, 3 egg, 3 ss lønnesirup, havregryn, 2 ss kakao og 2 ts bakepulver hvis noen har lyst til å prøve. Kjør alt i en foodprosessor eller blender til kakerøre Pyntet med sjokoladeknapper før de ble stekt i porsjonsformer i ovnen. Ved servering skulle man ha på salt-karamell-saus. En god kopp svart kaffe gjorde og godt ved siden av. Mektig, godt og i grunn passe sunt til å være en hverdagsdessert.
I dag våknet engasjementet hos meg med en gang jeg klikket meg inn på bloggtopplista. Strikkekjerring forteller om sitt lokale sykehjem som nå må spare mange millioner på drift. Etter hva jeg forstår av innlegget og litt googling ønsker administrasjonen egentlig å legge ned hele stedet. Samle kommunens sykehjemsplasser på et sted, sentralisere, vet dere. Store enheter gir store fagmiljøer, robuste fagmiljøer er vel ordet man hører mest i slike sammenhenger og selvsagt ( og viktigst, selv om man ikke snakker så høyt om det økonomisk gevinst). Det å få gjennomført nedleggelser av sykehjem ute i distriktene er vanskelig politisk. I kommunevalg år som i år er det helt umulig. De partiene som går inn for slike nedleggelser mister velgere. Så derfor pleier administrasjonen å strupe rammene på drift slik at det blir svært vanskelig å drifte på en gid og trygg måte. Vips får man en eller flere uheldige hendelser alla de vi så på Brennpunkt. Ved hjelp av de rette pårørende blir det medieoppslag, og en kommunedirektør kan stå i lokalavisa å forklare hvir vanskelig det er å sikre forsvarlig drift med de ressursene man har til rådighet. Så når valget er over i september politikerne har sikret sine plasser i fire nye år og kan puste lettet ut – så når budsjettet for 2024 skal vedtas i desember er det mye enklere å legge ned sykehjem. Politikerne hevder at de gjør det for å sikre forsvarlig drift og et mer robust fagmiljø. Glemt er valgløfter kommende eldrebølge og hva beboere og ansatte selv opplever som det beste tilbudet. Når politikere må prioritere mellom penger og pasienter er det alltid pengene som vinner. Strikkekjerring skriver om Meløy kommune, det kunne like godt være skrevet om Nes omsorgssenter her på Ringerike og mange, mange andre sykehjem i andre kommuner.
At jeg for et par dager siden hadde et Innlegg hvor jeg snakket varmt om Vestfossen. har ikke gått upåaktet hen hos Allan. Han vier er helt innlegg til å skryte av hjembygda Bardu i håp om å lokke en så prominent blogger som meg oppover til sin kant av landet. Sorry, Allan. Det blir litt langt for en dagstur men hvis Gamle Gubben Grå og jeg er på de kanter kan det jo hende vi svinger innom. Forresten var denne kjerringa en svipptur innom Setermoen allerede i 1988. Tror bussen stoppet der da jeg var på vei til sommerferie på Skjold. (lang historie).
Kommer meg selvsagt ikke gjennom bloggtopplista uten en ukemeny postet for noen dager siden. Sukk.
Hun andre ukemeny-bloggeren har overraskende nok hørt mine sukk og kommet med et helt nytt innlegg midt i uka! Gledelig! Det er oppskrift på sjokoladekake, lavkarbo selvfølgelig. Det kommer et innlegg med oppskrift på sunn sjokoladekake inne her på bloggen min senere i dag. Følg med, følg med!
Nok et interessant innlegg. I dag leverer bloggtopplista virkelig. Doc og Dask tar opp et interessant tema jeg og kunne ha skrevet side opp og ned om.
Vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til?
Dette varierer sikkert fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra leder til leder. Det virker som om Dask har en god dialog med sin leder. Men ja, jeg tror desverre det finnes mange arbeidsgivere og ikke minst HR ansatte som kun ser fraværstall og nedsatt innsats. Jeg vet om HR ansatte som formelig holder kurs for ledere om hvordan bli kvitt de. Det er ikke det som står i kursbeskrivelsen men jeg har selv opplevd at det blir en del av kurset. Drt kjøres hard HR på mange arbeidsplasser.
Stina har krabbet inn i skapet igjen. Denne gangen for å fikse sminkelys inne i klesskapet.
Det blir jo så mørkt og dårlig lys der inne om vinteren, og det gjør jo ikke akkurat at det er gøy å kle på seg noe fint, for ikke å snakke om selfies.
Jeg har liksom aldri følt trangen for å ta selfies inne i klesskapet mitt, men jeg har jo fått med meg at Stina gjerne tar en ti-tolv selfies når hun er en tur i klesskapet. Vel, resultatet ble bra. Så enkelt ut. Selv jeg kunne ha klart det. Hadde jeg bare hatt et større klesskap skal man ikke se bort fra at jeg hadde adoptert ideen.
Datteren ringte i går. Det var godt å høre stemmen hennes. Hun begynte I ny jobb på mandag. Har flyttet sammen med kjæresten inne i Oslo og liksom startet på et nytt kapittel. Vi nakket sammen på morsdagen på søndag og jeg sendte melding på mandag for å ønske lykke til i ny jobb, men jeg ringte ikke. Hun vet at jeg bare er en telefon unna hvis hun vil snakke med meg, jeg har aldri vært en slik mamma dom er på telefon hver dag og skal ha full kontroll. Hadde tenkt å ringe i går kveld, men så ringte hun på formiddagen før hun skulle på jobb. Lykke! Godt å høre at hun hadde det bra inne i hovedstaden.
Klikker meg videre oppover bloggtopplista og begynner nok en gang på om jeg skal prøve meg på å strikke sokker. Det er jo så utrolig mange fine oppskrifter på strikkesokker som jeg får lyst på. Samtidig er det kjekt å kjøpe sokker av Barndomsvenninna…
Vivian tar opp det samme som jeg gjorde i innlegget Ren som sne…. Nemlig gode, gamle Sophie Elise og hennes pose med hvitt pulver.
Vel, det er mange rare måter å holde på berømmelsen. Noen poster bilder av hvitt pulver på Instagram, andre har ikke mindre enn 17, sytten,forskjellige innlegg på sin fb side i løpet av døgnet hvor de lenker til bloggen sin! Ikke rart at soppsupppe slår selv de med fem daglige blogginnlegg langt ned i støvlene.
Sophie Elise og Nora fester og koser seg. Tar et bilde hvor “desverre” en liten pose med hvitt pulver er med. Jeg skriver “desverre” i anførselstegn for jeg er usikker på om det er tilfeldig. Sophie Elise er en av de råeste forretningskvinner jeg vet om. Jeg tror “pulver-stuntet” var nøye planlagt. Et lite bilde med hvitt pulver postet på Instagram gir klikk, selv lenge etter at det er slettet. Klikk og omtale. Er det ikke det influensere levet av? Er det ikke det influensere tjener pengene sine på? Sophie Elise er god på å tjene penger. Hun har teft for hva som “selger”. Hva hun skal gjøre for å være på alles lepper.
Etterpå tar hun på seg verdens mest uskyldige smil, blunker med de blå øynene og er så lei seg. Og så slipper hun unna med det denne gangen og. Antall klikk blir rekordmange, folk lytter til podkasten som gale og inntektene er sikret denne måneden og.
Når media prøver å få tak i Sophie Elise for en kommentar er det tyst. Men som kulturredaktør Sigrid Hvidstein i Dagbladet skriver i en kommentar
Sophie Elise vil nok snakke ut i egne kanaler. Sannsynligvis i egen podkast. Uten et eneste kritisk spørsmål. Og det vil hun gjøre i et studio på Marienlyst. Mens noen av Norges flinkeste og mest kjente journalister vandrer rundt i gangene. Uten å komme inn.
Sophie Elise er ikke den hun en gang var. Hun er ikke en usikker tenåring og mobbeoffer. Hun er en selvsikker, knalltøff forretningskvinne på 28 år. Voksen nok til å stå til ansvar for sine egne handlinger. Voksen nok til å måtte tåle å svare på kritiske spørsmål.
Det er ikke første gang Sophie Elise kjører dette showet. Det er ikke en gang særlig lenge siden sist. Det var vel i forbindelse med lanseringen av denne podkasten hun lager sammen med NRK at hun sto frem son alkohol- og pilleavhengig. Hadde vært på rehabilitering og greier. Men selvsagt kommet seg ut av det. Podkasten fikk mye gratis reklame ikke minst av NRK. De slo opp Sophle Elises rusavhengighet som toppsak i samtlige nyhetssendinger den dagen Slikt gir lyttere til kanalens egen podkast.
Populariteten til merkevaren Sophie Elise, altså antall klikk i diverse medier, steg mot himmels og pengene strømmet inn på konto hos Sophie Elise
Nå, under et halvt år senere, er det hvitt pulver og narkotika som skal sikre inntektene. Er det bare en tilfeldig sammenheng? Jeg tror desverre ikke det.
Det var ikke Sophie Elise som holdt posen på bildet. Det var det venninna som gjorde. Jeg tror og det er helt bevisst. Skulle stuntet slå feil, populariteten og sympatien utebli, er det bare å innta offer-rollen og skylde på venninna. Hva det vil ha å si for Nora og Noras fremtid, betyr lite. Venner kommer og går, det viktige er at buisnessen består.
Nora Haukland er ikke hvem som helst, og nå snakker jeg ikke om antall følgere på Instagram. Hun er kjæresten til Marius Borg Høiby, sønnen til Mette-Marit. Og selv om Marius ikke er kongelig er vel ikke ei party-prinsesse som danser rundt med poser med hvitt pulver akkurat det kongehuset trenger.
At det er nettopp Nora Haukland som er den som figurerer på bildene og hennes tilknytning til Marius har pressen så langt ikke gjort noe stort nummer av. Grunnen som VG har gitt for å ha det standpunktet er at det ikke er Nora som har promotert hvitt pulver på sosiale medier. Så VG mener altså at Sophie Elise har publiset et bilde av en annen person på Internett uten at denne personen har godkjent publiseringen? Et bilde som setter denne personen i et uheldig lys? Det gjør ikke saken til Sophie Elise noe bedre i mine øyne.
En kald, kynisk kvinne som gjerne ofrer venner, kaster de til de gribbene altså pressen hvis nødvendig, alt for å sikre sin egen popularitet og innkomme.
Jeg ble fornøyd da jeg sjekket bloggtopplista i dag. Jeg hadde både flere sidevisninger og bedre plassering enn den begredelige 17. plassen jeg hadde i går. Fullt så begeistret ble jeg ikke da jeg så at de to som lå på plass 14 og 13 var to blogger hvor det ikke har kommet nye innlegg på lenge. Sukk nok en gang slått av bloggere som ikke blogger.
På 12. plass derimot oppdager jeg til min store glede Solliv!! Så bra! Solliv er en blogg jeg følger daglig. I sitt siste innlegg har hun vært i Oslo og Vigelandsparken. Vel, jeg var i Vestfossen i går. Vestfossen kaller seg Kulturhovedstaden, så da har en av oss vært i Hovedstaden og en I Kulturhovedstaden. Det går omtrent ut på det samme.
Over Solliv er det nok en blogger som ikke har fornyet seg. Dobbelt sukk. Hvis den nye trenden på blogg blir å ikke blogge, ja da kan man jo like godt slutte med blogg. Vitsen må da være å formidle noe?
Strikkekjerring har heldigvis blogget! Hun har sydd litt påskepynt. Kjempesøt! Tenker og at det er et tegn på tiden vi lever i når hun prøver å lese problemer med ei vinylpresse på Facebook i stedet for å sjekke displayet på maskinen….
Så kommer nok en blogg uten nytt innlegg. Trippel sukk. Dette blir den fjerde bloggen uten nytt innlegg av de seks jeg har sjekket så langt.
De derre bloggene som bare kommer med en ny ukemeny hver uke fornyer seg jo heller ikke hver dag, og vips så har jeg klikket meg inn på den femte bloggen uten nytt innlegg. Det begynner å demre hvorfor folk ikke leser så mye blogg som før. Når fem av syv blogger ikke har skrevet noe nytt blir det jo litt vel kjedelig.
Endelig, Monica, en blogger som leverer flere innlegg hver dag slik bloggere bør gjøre. Eller kanskje ikke. Blogge flere ganger om dagen, mener jeg. I det minste hvis man knapt har noe å blogge om. Synes og det er litt greit at overskrift og innhold stemmer sånn noenlunde over ens. Overskriften til Monica sier;AKTIV TIRSDAG, SYKEPLEIER, VASKEKONE ALTMULIG KVINNE. Av aktiviteter skriver hun at hun har vasket gangen og tatt oppvasken, ja og pleiet mannen som er syk. Detfor står det sykepleier i overskriften. Han kan derimot umulig være så syk at han har trengt kontinuerlig pleie siden hun og forteller at den stakkars pleietrengende mannen er den som har laget og servert henne middag. Altså burde overskriften kanskje kun være VASKEKONE?
Doc og Dask oppsummerer litt styret rundt Valentinesdag på en utrolig god måte:
Elsker man ikke hverandre resten av året så hjelper det ikke stort å late som i 24 timer.
Hverdagsromantikk er nok langt å foretrekke frem for en dag med roser og champagne Joda, Gamle Gubben Grå og jeg var på “date’ i går, men det var like mye sjokolade og det å utforske et nytt sted som lokket like mye som at det var Valentinesdag.
Sukk. Nok en ukemeny. Nok en blogg som ikke har fornyet seg.. Det var den sjette så langt i dag. Sukk.
Vibbedille derimot leverer. Hun har vært på gåtur. Vandret over en mil i litt utfordrende terreng. Sprekt! Lurer litt på hvor stiv hun er i beina i dag.
En annen klok blogger er Vivian.Livet venter ikke har hun kalt innlegget sitt. Kloke Vivian skriver
Det er ikke om å gjøre å finne meningen med livet, men å finne meningsfulle gleder som gjør livet verdt å leve.
Kloke ord som vi bør ta med oss noen og en hver. Ikke minst denne kjerringa som sitter her og sutrer over blogger som ikke fornyer seg. Kanskje er disse bloggerne ute og finner meningsfulle gleder uten at de nødvendigvis deler de på blogg.
Noen kommer overhode ikke med innlegg. Andre kommet med mange, lange innlegg ikke alke like interessante. I dag var det 6 av de 14 over meg på lista som ikke hadde fornyet seg. Men øverst på bloggtopplista milevis over nummer to ligger et innlegg om kyllingsalat. Jeg er usikker på om det var det innlegget jeg fant mest interessant.
Det ble ikke med noe sjokolade hjem fra Sjokolade Salongen. Vi var alt for mette til å orke å tenke på sjokolade. Men vel hjemme igjen og etter en liten strekk fikk jeg plutselig lyst til å leke konfektmaker jeg og.
Så mens Gamle Gubben Grå ordnet middag, spagetti med kjøttboller, laget jeg Energikuler. De er ganske kjappe å lage. Du kjører bare dadler, lønnesirup, peanøttsmør og litt vann i en food-processor til en jevn masse. Så ruller du kuler av massen og ruller så kulene i litt kokosmasse. Både enkelt, lekkert og litt sunt.
“Har dere ikke bestilt bord må dere sitte nede i kjelleren!” Dama smilte da hun sa det så jeg forsøkte å skjule hvor vantro jeg var. Vi var i Vestfossen, et lite tettsted mellom Drammen og Kongsberg. Det var en tirsdag formiddag midt i februar, og så vidt jeg kan forstå i grunn lite som skjer i Vestfossen. Kunstlaboratoriet litt lengre nede i gata åpner ikke før om tre måneder
Gamle Gubben Grå og jeg så jo at det satt folk ved de fleste bordene så vi protesterte ikke, men lusket lydig ned kjellertrappa. Det var koselig i kjelleren og, så vi hadde overhode ingen grunn til å klage.
Stedet vi besøkte heter Sjokolade Salongen og eneste grunn til at vi befant oss her i Vestfossen var at vi var blitt lokket hit av dette innlegget inne på bloggen til Monairens for noen dager siden. Dette virket som det perfekte stedet for vår Valentinesdag.
Vi var ikke alene i den kjelleren og det kokte oppe i butikk og kafeteria, like vel varte det ikke lenge før den blide servitøren kom rasende ned kjellertrappa med kaffen til oss. En Vinter-mocca til meg, den besto av to espress, melk og masse deilig sjokolade og smakte bare himmelsk.
Gamle Gubben Grå hadde gått for en Frappe med sjokolade. Jeg hadde vist han bilde av Frapprn inne hos Monairens. Den så stor og mektig ut. Jeg hadde og lurt på hva en slik kaloribombe kostet. Der ble jeg gledelig overrasket. 54 kroner. Det er omtrent det samme jeg betaler for en kaffe-latte på enkelte av kafeene her på Hønefoss.
Vi kunne helt klart nøyd oss med Frappe og Vintermocca, men det er jo bare Valentinesdag en gang i året så vi tok oss råd til en lunsj og. Veien til mannens hjerte går gjennom magen har jeg hørt. Det gjelder sikkert selv om vi snart har vært gift I 30 år.
Det ble “Dagens” til meg. Det var Gresk kyllingsalat med tzatziki. Nydelig anrettet, deilig salat og rikelig porsjon. Den falt virkelig i smak, selv om jeg ble rimelig mett. Den viintermoccaen var jo og ganske mektig.
Vi hadde studert menyen hjemme. Og siden Gamle Gubben Grå er en gammel sjel og ofte bestiller karbonadesmørbrød når vi er ute på kafé, anbefalte jeg han å gjøre det samme her. Gubben er jo både lydig og glad i karbonadesmørbrød så han lystre. Til min overraskelse gikk han for den minste varianten Altså enkelt og ikke dobbelt karbonadesmørbrød. Vel, han ble heller ikke skuffet. Karbonadesmørbrødet ble servert med soppstuing og tyttebærrømme. Også det lekkert dandert og i føge Gubben veldig godt.
Vi var så mette da vi kom vaklende opp fra kjelleren at vi ikke orket studere utvalget i sjokolade-disken. Vi har studert utvalget på nettsiden og vet at her er det utrolig mye spennende fra egen sjokoladefabrikk. Eller kanskje ikke fabrikk, mer verksted. For her lages sjokolade som håndverk og ned mye kjærlighet. Vi kommer gjerne tilbake en gang vi ikke er så mette – og da vet vi at vi skal bestille bord på forhånd.
Jeg synes det er gøy at slike steder finnes på lille Vestfossen. Populært er det tydeligvis. Hva annet vi skulle finne på på Vestfossen var vi litt usikre på, og siden isete gater gjorde at det ikke fristet å utforske stedet nøyere ble det til at vi ruslet tilbake til bilen og kjørte hjem. Det ble en hyggelig liten dagstur, og vi har virkelig kost oss på vår Valentinesdag.
En 17. plass???!?? Her må det tas grep! Jeg starter med et arkivbilde av mat. Mat må til på blogg har jeg skjønt. Vi hadde laks i karri-saus til middag i går. Gamle Gubben Grå lagde maten. Det var som vanlig veldig godt.
Mat og håndarbeid. Det er det det går i på bloggtopplista. Skulle nesten tro drt var nettutgaven til ukebladet Familien.
Mat og håndarbeid samt bloggere som holder bloggen kunstig i live. Alt dette drar flere lesere enn at nærmeste respirator Trondheim. Jeg gremmes.
Jeg hadde et ørlite håp om at Allan skulle levere noe av interesse, eller i det minste noe av det vanlige fjaset, men nei da. Han har dykket langt ned i fryseren, funnet ei gjenglemt ribbe etter julestria og deler oppskrift på stekt ribbe i februar. Ikke akkurat I tiden, selv om han kaller det for BBQ. Ta en titt ut av vinduet, Allan! Det er vinter – ikke grillsesong!
Til og med bloggere som blogger nede fra sydens land, altså Kreta Halvorsen konstanterer at det fremdeles er vinter. Da burde Allan der oppe i nord skrive om noe annet enn BBQ!
Så var det en ukemeny. Mat, mat mat….
Endelig! På 10. plass. Et innlegg det er verdt å bruke tid på. Aadalsjente skriver et tankevekkende innlegg om mor-barn forhold. Kanskje mest forholdet mellom en mor og voksne barn. Barn som er blitt unge voksne.
Man skulle tro at alle mødre ønsket å gjøre alt for barna sine og det beste for dem, hvert fall for å holde kontakt. Det er noe som burde komme gjennom morsinstinktet og værende i mammahjertet for alltid
Jeg kan ikke svare for alle mødre, men jeg tror de aller fleste mødre bærer barna med seg i mammahjerte livet ut. Selv når barna ikke ser eller forstår det. Selv de mødrene som ikke har den daglige omsorgen for barna sine bærer de med seg i hjertet sitt. Mine barn vil for alltid være i mitt hjerte, samme hva!
Jeg tror og at de fleste mødre ønsket det beste for barna sine. Men jeg tror ikke alltid at mødre og barn, uansett alder, er enig i hva som er best for barnet. Og her er vi vel ved det som ofte er sakens kjerne og grunnlaget for mang en familiekonflikt.
Det finnes mødre, og fedre, som mener seg berettiget til å styre og bestemme over voksne barns liv lenge etter at navlestrengen for lengst burde ha blitt kuttet. Alt fra utdanning, og bolig til valg av partner og klesstil mener de at de er berettiget til å bestemme.
Vi har og voksne barn som forventer at mødre, eller foreldre da, alltid skal stille opp for sine barn. Slette ut seg selv og alltid være beredt til å være støttemanskap for voksne barn. Stille opp som barnevakt, hundepasser, hushjelp, taxisjåfør og bank.
På samme måte som utidig innblanding i voksne barns liv ikke er den riktige måten å vise kjærlighet på, er heller ikke det å legge alt til rette for barnet slik at det kan seile avgårde uten å ta ansvar for egen økonomi eller egen hverdagslogistikk rett måte å utøve morsrollen på.
Jeg kan som sagt bare snakke for meg selv og jeg tror ikke at jeg er perfekt som mor, eller en fasit på hvordan mødre skal eller bør være. Men jeg vil alltid elske mine barn og ønske de så gode liv som mulig. Den viktigste måten jeg gjør det på er å lære det å bli selvstendige mennesker. Jeg vil at de skal vite at jeg bare er et tastetrykk unna. At de kan komme til meg med alt og at vi sammen skal finne en løsning. Ikke at jeg kommer og løser utfordringene deres.
Nina har ikke kommet med noen nye sprell siden konserten i hhelga. Av de 8 toppbloggerne over meg på lista som jeg har vært innom til nå så er dette den tredje som ikke har fornyet seg. Å bli slått av bloggere som skriver om temaer jeg finner lite interessante er en ting. Å bli slått av bloggere som ikke blogger er bare irriterende.
I mange år da livet var på sitt travleste var dager uten program de beste. Dager hvor jeg kunne rusle rundt i Drømmehuset og vaske, rydde og pusle med mitt uten å tenke på klokka. Nå har jeg hatt veldig mange slike dager det siste året, og finner det til tider litt kjedelig. Men i dag i dag skal Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur! Bare en dagstur, men ofte skal det ikke mer til for å bryte rutiner og skape noen gode øyeblikk.
Ryggen er fremdeles vond, jeg bruker fremdeles litt Paracet og Ibux. Jeg beveger meg stivt og skjærer grimaser og skriker høyt ved mange bevegelser. Men jeg har bestemt meg for å ikke gi ryggen mer fokus enn nødvendig. Prøve å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen, gjære det jeg klarer og så heller synke sammen på sofaen når jeg har vært i aktivitet og ryggen trenger hvile.
Det er ikke bare Allan som er forvirra når det gjelder årstider. Men mens hans BBQ behandling av juleribba i februar bare er provoserende gleder Vibbedilles perlerier i glade farger meg. Bier og glade lamaer ( som jeg trodde var litt missfostra sauer) var akkurat det jeg trengte. Eller egentlig er vel det jeg trenger en murvegg å være kreativ på.
Smile gjør jeg og av et gammelt minne Vivian trekker frem. Nei, det er ikke alltid så greit med handleturen og prøverom….
Ja det ble et langt innlegg i dag. Noe annet er ikke å forvente når jeg er forvist helt nede på en 17. plass. Nå nærmer jeg meg toppen av lista med stormskritt. De tre øverste plassene har ikke innlegg jeg vil bruke mye tid og energi på. Dey består av en ukemeny , ett flere dager gammelt innlegg jeg kommenterte allerede i forrige uke og en oppskrift på marinert kylling.
Nå frokost en rask dusj og så skal Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur. Vi blogges!
