Når jeg leser bloggen til Strikkekjerring blir jeg nesten bare sliten av å lese alt hun gjør. Og imponert over alle de lekre kakene hun tryller frem.  Jeg deler derfor et arkivbilde av noen kaker jeg lagde i vinter. De gjør seg på bilder, men om jeg ikke husker helt feil var de så sunne at de ble liggende på fatet til de havnet på fuglebrettet.  Da er liksom vitsen med å bake litt borte.

I går var alle tre ungene hjemme på en gang. Skjer ikke ofte, Sist var vel i jula. Derfor  var det så utrolig koselig. Vi spiste middag sammen og snakket sivilisert sammen. Ingen var dust. Ingen slamring med dører. Ingen høye stemmer. De unge er blitt voksne. Hormonene har roet seg, og jeg sitter egentlig og tenker at de har blitt noen flotte mennesker. Vi kan ikke ha vært så håpløse som foreldre.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det var selvfølgelig maten som lokket de hjem. Løfte om at Gamle Gubben Grå skulle varte opp med T-bonestek. Og så mye kjøtt som jeg hadde kjøpt var det godt de kom. T-bonestek, ratatoille, bakt potet og bearnés. Det var et deilig måltid. Litt rødt i glasset ble det og.

Allan anmelder i dag de andre mannlige toppbloggerne. Mange flotte karer der.
Men nå synes jeg det snart er på tide at en kvinne får skinne på toppen en stund. Sånn det har vært de siste åra har den ene mannlige kokken avlyst den andre. kunne vært gøy med noe annet. Vi trenger ei bloggdronning snart.
Vibbedille for eksempel. I sitt siste innlegg kombinerer hun hobby, planter og mat – og nevner så vidt topptur. Det er mer enn tre ting i ett innlegg. Snakk om et kinderegg av en blogg.
Eller kanskje Monica bør bli den nye bloggdronninga. Da blir det mer om selve livet enn om hobby, mat og toppturer. I dag skal hun farte rundt med en journalist. Som vanlig kaster hun seg ut i det ukjente. Man kan si mye om Monica, men redd for utfordringer det er hun ikke. Ei tøff dame.

Det er så gøy når det spirer og gror. Når rabarbraen dukker opp fra vinterdvalen eller frø en har satt strekker seg mot sola. I dag skal jeg plante ut 16 solsikkeplanter som har spirt godt og lenge inne i stua. 16 solsikker som kan bli opp mot 3 meter høye. Jeg håper veldig mange av de vokser opp, det vil bli så fint.

Stina er ennå ikke ferdig med 17. mai feiringa, og helt på topp milevis foran oss andre er et innlegg om et tapasbord. Maten ser lekker ut, og smaker sikkert fantastisk. Men dog. 12.610 sidevisninger og i en klasse helt for seg selv…..

Sommeren 1989 var jeg radiografstudent med utferdstrang. Jeg hadde utrolig lyst på ferie. Se og oppleve noe nytt. Samtidig var jeg avhengig av å arbeide store deler av sommeren.  Penger kommer alltid godt med når en er student. Jeg kunne ha ringt røntgenavdelingen på Ringerike sykehus og kanskje fått sommerjobb der, bodd hjemme hos foreldrene mine og brukt fritiden på hesjng og høykjøring slik somrene mine alltid hadde vært. For meg virket den tanken utrolig kjedelig.

Så jeg sendte brev til alle sykehusene i Nord-Norge og spurte om de hadde behov for en sommervikar. Jeg fikk napp på Harstad sykehus. Og på den måten kunne jeg kombinere utferdstrang og reiselyst med å jobbe hele sommeren.
Jeg har aldri angret på den sommeren. Jeg lærte mye faglig, og brukte fritiden til å utforske en fremmed by. Jeg følte at jeg hadde hatt ferie, gjort noe annet da jeg vendte tilbake til studiene. Samtidig hadde jeg arbeidet hele sommeren og hadde penger på konto til å ta fatt på siste studieår.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Når jeg leser at Strikkekjerring trenger folk håper jeg mange ser at dette er muligheten for en flott sommer hvor man kan fylle opp kontoen før studier og høstmørke på ny kaller.  Dette kan bli sommeren du aldri glemmer. Så løp og søk!  Jeg tipper du ikke vil angre.

Nå vet jeg ikke om jeg høres ut som den gamle kjerringa jeg faktisk er. Insinuere at dagens unge voksne kan få sin livs sommer, samtidig som den sommeren skal bestå av rimelig mange arbeidstimer.
Hvis du er blant de som tenker at ferie er lik fest og fyll fra morgen til kveld hele sommeren igjennom, da tenker jeg du kan droppe å sende søknaden. Da er ikke dette ferieformen for deg, og du ikke den arbeidstakeren bedriften trenger.

Innlegget til Livet med Vesla setter fokus på at mediene ønsker å skape et inntrykk av at nasjonaldagen har blitt omgjort til en gedigen fyllefest. Så kanskje ferier også skal være det.
Jeg så bare en overstadig full person på 17. Mai. Han sto litt sliten og så på barnetoget. Jeg vil ikke kalle han ung. Rundt femti tenker jeg.
Det ble ikke drukket alkohol på vår 17. Mai feiring. Jeg hadde tenkt å tatt et glass sommerfugler på terrassen når vi kom hjem på kvelden, men det var så kaldt så jeg droppet både terrassen og sommerfugler.
En av ungdommene som var innom feiringa vår skulle på fest, men han skulle på jobb dagen etter og skulle være sjåfør.
Jeg tror det er mange som ikke ser på nasjonaldagen som en fyllefest, og jeg tror det finnes mange som kan kombinere ferie med å arbeide.

Det ble ikke T-bone stek til middag i går. De hadde bare frossen på Meny, så da blir det det til middag i dag i stedet. Litt dumt, for i dag er det jeg som skal lage middag. Men med kyndig veiledning fra Gamle Gubben Grå håper jeg at jeg ikke ødelegger maten. Kjøttet hadde  litt vel høy kilopris.

Ser at 17. mai og har blitt feiret på Kreta. Kos det.  Doc og Dask har lagt feiringa til Sverige. Der tror jeg det feires tre hele dager til ende, for det var stille fra den kanten i går.

Vibbedille er på en ny topptur. Hun imponerer litt der. I morgen skal jeg og på en litt lengre rusletur har jeg planer om. Ikke i dag. I dag skal det skje noe annet. Noe som har noe med at Gamle Gubben Grå fylte 60 for en tid tilbake.
Kommer nok tilbake til det senere i dag. Noen hemmeligheter må man ha.

Ikke det at jeg oppfordrer ektefeller til å ha hemmeligheter for hverandre. Men jeg tror at man må være bevisst at selv om man er et par er man fremdeles to forskjellige individ.
Jeg eier ikke Gamle Gubben Grå, han eier heller ikke meg. Han eier ikke tankene mine eller følelsene mine. Han kan ikke endre meg, og jeg kan ikke endre han. Vi må bare godta hverandre slik vi er – og så bygge forholdet på det.

Selvsagt er det irriterende at drivhuset fremdeles ligger flatpakket i garasjen. jeg kjenner blodtrykket stige bare jeg tenker på det. Samtidig tror jeg ikke drivhuset kommer opp av at jeg skriker og skråler, kanskje ikke om vi sitter og holder hverandre i hendene mens vi snakker om drivhus og følelser heller.

De to øverst på bloggtoppen  skriver om 17.Mai feiring og panerte sommerkoteletter.
Vel, jeg starter heller dagen med litt husarbeid enn å bruke tid på å kommentere det.

I dag har Stina en spørsmålsrunde på bloggen sin. De som har fulgt med litt på bloggen min vet hva det betyr. Jeg stjeler spørsmålene til Stina og svarer på de. Jeg mener  det leserne lurer på om Stina kan fort være akkurat det samme som dere lurer på om kjerringa. Så da setter vi I gang.

Kommer du til å dele nyheten om det viser seg at du er gravid om 14 dager?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Hvis det viser seg at jeg, kjerring 56, skulle være gravid  enten nå, om en fjorten dagers tid eller i neste måned for den saks skyld ville nok nyheten bli delt. Hadde vel vært nermere et mirakel.

Har dere s** hver dag, eller annenhver dag etter mensen er slutt, nå som dere prøver å bli gravide

Finnes det flere alternativ på samleie-frekvens? Daglig eller annenhver dag….  Føler at ingen av svaralternativene er dekkende.

Tar du eggløsningstest hver dag, eller hver dag etter mensen er slutt?

Jeg tar ikke eggløsningstest. Jeg tror denne høna har sluttet å virke.

Tenker og at jeg er glad jeg ble gravid før man måtte ha teknikkeren for å klare å time og tilrettelegge en graviditet. Sånn jeg husker det fra min ungdom var det egentlig mer styr med ikke å bli gravid.

Hva slags bunad bruker du?

Jeg har en Vestopplandsdrakt. Men jeg har ikke brukt den siden 1995.

Hvor ofte farger du håret, og gjør du det hjemme?

Jeg farger håret når jeg føler for det. I grunn sjeldnere og sjeldnere. Er  vel rundt to år siden sist. Jeg foretrekker å gjøre det hos frisør, men har hatt noen “gjør det selv foesøk” med varierende grad av fornøydhet.

Hvilken oppskrift brukte du til smørkremen? For å få så fin form på den på cup cakesene til 17 mai

Lagde ikke noen smørkrem. Bakte ingen kaker.

Hvor får man tak i brynslamineringen du viste for noen dager siden?

Jeg har da aldri drevet med noe slikt. Prøv på et parfymeri eller bestill på nett.

Gjør du alt selv i hagen din? Veldig gjennomført jobb ihvertfall!

Jeg har nok gjort mye i hagen, men Gamle Gubben Grå har og gjort mye. Jeg er igangsetter, og så er han fulføreren.

Bruker du mye tid til luking i bedene?

Nei, egentlig ikke. Men det som blir gjort av luking, det står jeg for. Gamle Gubben Grå er ikke så glad I å luke.

Hvor mye har du brukt på blomster så langt denne sesongen?

Jeg har ikke brukt mye så langt. Noen frøposer og et brett med stemor pluss noen knoller.. Maks en femhundrelapp. Det er ikke så mye.

Hvor er drivhuset ditt kjøpt? Og hva kostet det?

Hvor drivhuset mitt er kjøpt, og hvor mye det kostet aner jeg ikke. Jeg vet heller ikke hvor lenge det har gjemt seg i garasjen.

Kan du fortelle litt mer om hvordan du organiserer vinter / sommerklærne dine for å få plass i skapene?

Jeg har ikke noe skille mellom sommer- og vinterklær. Alt skal i teorien ha plass i garderobeskap mitt. Ivteorien. For tiden har jeg og litt mellomlanding på kommoden på soverommet. Har nok et forbedringspotensiale her.

Hvilken operasjon hadde du?

Hvilke operasjoner jeg har hatt la meg se.

• Operasjon mot sjeling 1969
• Åpen hjerteoperasjon  1984
• Operert og reparert kne, eller øverst i leggen da etter en skade. Fikk datt inn tre plater, seks bolter og en haug med pinner i 2013.
• Opererte ankelen etter skade. Litt mer titan.

Nå håper jeg å holde meg skadefri en stund.

Hvordan går det med bryllupsplanleggningen? Og hvem skal være forlover?

Du, vi giftet oss i 1994. Har snart vært gift i 29 år. Vi er for lengst ferdig med planleggingen.

Min forlover var venninna mi, slik jeg var i hennes 5 år senere.

Hvor er kjolen fra?

Den jeg har på nå? Den er vel mer en tunika. Litt usikker på hvor jeg kjøpte den. Tror det var i 2021.

Hvilke gartnerier var du på og handlet? Vil gjerne ha tips til bra steder

I år tror jeg bare jeg har vært på på Plantasjen. Usikker på om jeg ønsker å anbefale de…

Hvor ofte smører du på selvbruning? Tips til en som varer lenge?

Jeg bruker selvbruningskremen ca en gang i året. Det er ikke fordi den jeg bruker varer då lenge…

Kommer du til å ta oss med på babyreisen deres?

Nå må du slutte med det baby-gnålet. Yngste Sønn er 25 år til sommeren. Jeg er 57 år til høsten.

Den O prominenete   skriver om en tur til Hamar. Det er en flott by, og et selvfølgelig reisemål for oss toppbloggere. Jeg var på Hamar to ganger i fjor. Eldste Sønn er veldig opptatt av tog, og Jernbanemuseet ligger på Hamar. Vi var en tur dit, og så var jeg sjåfør når han og en annen kammerat skulle kjøre med et spesielt veterantog fra Hamar til Elverum og tilbake.
Første turen vi hadde til Hamar var vi og innom en bilutstilling med mange veteranbiler, og jeg falt helt for det “flaket” på bildet over her. Det hadde vært noe for Røde Brit.

I dag er planen å grille T-bone steak til middag. Hvis vi får tak i T-bone steak da. Det er ikke alltid like lett.
Det er Gamle gubben grå som skal stå for matlagingen. Blir deilig å komme hjem fra jobb og få servert ferdig middag. Blir det T-bone steak, må vi vel og ha noe rødt i glasset.
Er været like bra som nå så blir kvelden tilbragt på terrassen. Må jo nyte at det er sommer, selv om det fremdeles er litt kaldt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vibbedille ivrer for garn på blå resept. Jeg er ikke negativ til det. Strikking gjør godt for mange. For andre er det andre ting de hadde trengt på blå resept. Tur på blå resept, bøker på blå resept, hund på blå resept osv.
Samme hvor syk man er kan man trenge ting som flytter fokus, om så bare for noen minutter av gangen. Flytter fokus fra smerter og sykdom til noe som føles lystbetont.
Jeg må ha bøker å dykke ned i når det er jeg som ligger i sykesenga.

Å apropos det å endre fokus.
Denne kommentaren er muligens ikke helt snill, men det er godt ment.
I et par er man to personer. Det med “gode og onde dager” handler ikke bare om at partneren skal være der for deg i dine vanskelige stunder. Det betyr også at du skal være der for partneren når hen har en dårlig periode.
Og en ting til med det samme jeg er i gang; Man er ett par, men to personer.

Nå må jeg komme meg på jobb.
Å kommentere 17.mai feiring og sommerkoteletter tror jeg både leserne og jeg klarer oss bra uten.
Kommer tilbake senere i dag med mine svar på Stina sine spørsmål.
Vi blogges,

Det ble sommerfugler på terrassen i kveld. Man må nyte de kveldene muligheten er der. Satt egentlig på trammen, men det er lettere å lage instagram- vennlige bilder på terrassen. Litt mindre rot i bakgrunn. Og at det er rot i de perfekte livene våre, det kan vi jo ikke dele på sosiale medier – eller på blogg.

Så jeg tok med meg glasset med sommerfugler ut på terrassen i stedet. Glasset ser ut som det fineste krystallglass, men er en billig variant kjøpt på Fretex for 20 kroner. Jeg liker inntrykket det gir, og prisen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Blomsten på bordet, jeg må finne en potteskjuler, er en ildtopp. Den sto i julegruppa jeg fikk av Svoger til jul. Potta den om i januar eller februar en gang. Nå skal den få nyte sommeren på bordet på terrassen. Kanskje blir den skiftet ut senere i sommer. Vi får se. Den duger greit så lenge. Med potteskjuler er det ingen som ser at dette er en av juleplantene fra i fjor.

Bordet med den blanke glassflater som gjør seg så godt på bildet har vi “arvet” fra Datteren. Hun kjøpte noen hagemøbler på finn, men ville ikke ha bordet så hun spurte om vi trengte det  Det var finere enn det vi hadde, så vi slo til.

Kurvgyngestolen du ser i det ene hjørnet av bildet er et annet finn-funn. Det er mye her i Drømmehuset som er det. Gode bruktfunn.

Alle skal ha det så perfekt i våre dager. Både i hjemmene sine, og i livet ellers. Det er lett å føle at man ikke når opp. At ens eget liv er kjedelig og innholdsløst i sammenligning med alle andre.

Jeg har hatt en fin stund på terrassen. Jeg, alene med en bok.

Nyte øyeblikket. Gjøre det beste ut av denne kvelden av det jeg har. Finne gleden i det jeg har. Livet mitt er ikke perfekt. Ikke Drømmehuset heller. Men kvelden var fin. Der, med boken kunne jeg ikke vært på et bedre sted.

Det er litt gøy at blogg tar av igjen. Jeg mener, Sigurd Storm kom på debatten 16. mai på grunn av et blogginnlegg han skrev her på plattformen den 14.

Pimp opp bunaden!
Gjør alt “som ikke er lov”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

skrev Sigurd, og dermed havnet han på NRK-TV i beste sendetid.
Jeg har ikke sett programmet, men det skal jeg få gjort. Og ja, jeg er til dels enig med Sigurd Storm. Jeg synes man skal gå kledd akkurat slik man vil, samme hva man har på seg.
Selv tror jeg aldri jeg ville ha “pimpa” opp bunaden min så veldig hvis jeg hadde kommet inn i den. Men jeg får ikke hakeslepp og pustebesvær om jeg ser noen med bunad og solbriller. Jeg leer ikke på et øye selv om jeg ser noen som går i bunad og ikke har tradisjonelle bunadsko. Og jeg reagerer ikke på ringer, øredobber eller hårspenner som ikke har bunadsølje-preg.
Jeg tror jeg mer ville se på de som modige enn gale hvis jeg så noen som hadde byttet ut bunadskjorta med en glorete blomsterbluse eller lagd miniskjørt av stakken på bunaden.
Hvis jeg får laget den folkedrakta jeg drømmer om er ikke målet å gli inn i mengden, men at folk skal merke seg antrekket.

Det er på blogg.no det skjer. Det gjelder å være innom jevnlig. Ikke minst hvis man deltar på noen av de spennende konkurransene inne hos Vibbedille. Når bloggere bruker tid og ressurser på å lage en konkurranse er det jo kjekt om de som deltar tar seg tid til å sjekke om de har vunnet.
Har full forståelse for at det trekkes nye vinnere når ingen melder seg.

Eller, det er ikke på alle blogger her inne det skjer noe da. Stina er fremdeles ikke ferdig med styrkeprogrammet sitt. Har holdt på med samme treningsøkta i over ei uke nå. Snakk om lang treningsøkt!

I går var det pølser og annen grillmat som sto på menyen. I dag blir det “mors lurpe”, eller mat av rester,
Man skal ikke forakte restemat. Kan bli mye godt av det.
Og så skal jeg ha et glass sommerfugler i kurvstolen på trammen i kvellinga. Kanskje mens jeg ser sola gå ned over hustaket til naboen. 16. mai forsvant i kjøreoppdrag, plikter og stress. I går var en koselig, men litt slitsom dag. I dag skal jeg lade batterier før jobben kaller i morgen.

Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen i godt over 30 år.  Det har ikke vært 30 år svevende på rosa skyer.  Den kriblende forelskelsen fra den første våren er for lengst gått over i noe annet. Kjærlighet, tror jeg det kalles.

De tretti årene har bestått av mer hverdager enn festdager. Gamle Gubben Grå og jeg er relativt ulike som personer. Ulike på relativt mange områder. Det hender det går en kule varmt i Drømmehuset. Det kan dreie seg om alt fra husarbeid til tidsoptimisme eller at ikke arbeidsbukse med malingflekker ikke er passende antrekk en Kristihimmelsprett.

Vi kommuniserer ikke alltid like godt. Jeg er ildsprutende drage, han mer tause Birgitte.
Ingen av oss er perfekte mennesker. Det hender at vi gjør ting som ikke er så smart. Det hender vi løser utfordringer på en lite konstruktiv måte, eller feier de under  teppet, later som om de ikke eksisterer.

Skulle jeg begynt å gnåle om skilsmisse og parterapi hver gang Gamle Gubben Grå har fått meg til å se rødt, ja da hadde nok ikke vi vært mann og kone særlig lenge. Det tror jeg heller ikke vi hadde vært om jeg hadde omtalt alle kranglene våre på blogg.

Jeg skal ikke påstå at ikke tanken om skilsmisse har streifet hodet mitt i løpet av de tretti årene. Det har tanken om mord og. Det er vel det som menes med “gode og onde dager”?

“Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest” har jeg hørt det er sagt. For meg er det noe av hemmeligheten bak et langt forhold. Kanskje da ikke først og fremst når jeg fortjener det minst. Men å ha evnen til å vise partneren at ja, jeg er sint, sur og såra. Men jeg elsker deg for det.

Nå mener ikke jeg at en skal finne seg i alt. Noen forhold er ikke liv laga. Noen partnere er det best å komme seg vekk fra. Men jammen tror jeg det er mange som gir opp for lett og.

Bunadpimping, konkurranser og ekteskapsproblemer drar selvsagt lesere til blogg, men ingenting kan måle seg med potetsalat. Da snakker vi om blogging i virkelig topp-klasse.

Jeg er en sånn som elsker 17. Mai. Så finstasen er for lengst på. Jeg har ikke bunad da, men kjole går bra. Eller jeg har bunad. Fikk til konfirmasjonen i 1981, men den har ikke vært på siden barnedåpen til Eldste Sønn høsten 95.

Vi har vært i byen og sett på barnetoget. Storfamilien har fast plass vi står på, så jeg har hilst på halve slekta og ropt HURRA!! og vinket til de som har gått i toget.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etterpå gikk Gamle Gubben Grå og jeg og tok en kaffekopp og ruslet litt rundt i sentrum og hilste på kjente. Været er bra, men det blåser skikkelig surt.

Jeg tror noe av det jeg liker best med 17. Mai er mangfoldet. Alle menneskene i bunader, kjoler, dresser pg slitte joggebukser. Miniskjørt og stakk side om side. Glitrende gullbukser og folk hvor alt fra hårtopp til bunadsko følger samtlige regler i bunadspolitiets tykke regelbok.

Jeg har lyst på festdrakt. Kreere den selv og få noen som er flinke til å sy til å sy den for meg. Finne fine bånd og stoffer og brodert på noe. Helt hva har jeg ikke bestemt meg for ennå. Tror det kunne blitt gøy. Kanskje skulle jeg sette i gang å skissere litt. Ha som mål å få den ferdig før neste 17. Mai.

Har faktisk mer lyst på festdrakt hvor jeg står fritt til å pimpe den slik jeg vil enn bunad stappfull av tradisjoner og strenge regler.

Nå blir det en liten strekk og litt laging av salat før vi skal ut til en av søstrene mine og grille sammen med storfamilien.  Mamma hadde fødselsdag 17. Mai, så før var vi alltid ute hos foreldrene mine og feiret nasjonaldag og bursdag etter at alle tog var ferdige med å marsjere. Etter at hun døde har vi bare fortsatt tradisjonen mef å møtes.

Ikke alle da. Datteren feirer i Oslo i år, og det er det flere I slekta som gjør.

I år dropper vi russetoget. Ikke drar vi ut til skolen I min barndoms dal heller. Får derfor en litt roligere feiring enn vi har hatt mange år. Skjemaet et ikke like stramt. Jeg behøver ikke ha et halvt øye på klokka og stresse med å holde skjemaet. Føles litt godt.

Kos deg på nasjonaldagen samme hvordan du velger å feire den.

I dagens første innlegg skrev jeg på innpust og utpust om Å jobbe smartere er kanskje å jobbe litt mindre. inspirert av Doc og Dask sitt innlegg. Nå har tiden kommet til å arbeide meg oppover bloggtopplista. Og nå er turen kommet til Helsefreaken eller Vibbedille da, om du vil. Jeg får liksom følelsen av at hun ikke opplevde “helsefreak” som en rosende beskrivelse.

Og joda, kjerringa fikk med seg at Vibbedille aldri har kost seg med så mye god mat uten å bli dårlig før.
Jeg gleder meg over det. Helsefreak-betegnelsen i innlegget Ukemenyer, drama og rampestreker var en kommentar til Vibbedilles innlegg God mat hver dag hele uka, men er jo basert på de tankene innlegget gir dette litt forvirra kjerringhue.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg tror Vibbedille har klart å kutte ut sukker og hvetemel på en god måte, men det er ikke alle som klarer det.
I tillegg har det der med hvert menneske sin helt spesielle selvkonstruerte diett blitt en motegreie som virkelig irriterer meg. Jeg sier ikke at Vibbedille er slik. Men de finnes.

Folk som pirker i maten og  prediker om tarmgasser og oppblåst mage så fort de setter seg ved matbordet sammen med andre. Som skildrer diareen de hadde i fjor sommer i malende bilder mens vi andre koser oss med desserten og som får hysterisk anfall hvis de finner en ørliten baconbit gjemt under et salatblad i en Cæsar salat. Eller hvis parmesanosten i den samme salaten ikke kommer fra kortreiste, økologiske prumpefrie kuer eller er laget av havremelk.

Hvor langt jeg må gå for å forbrenne en hvetebolle har jeg aldri brydd meg om å finne ut. Ikke en havrevaffel heller.
Jeg har aldri telt kalorier. Verken de jeg har puttet i meg eller de jeg har forbrent.
Jeg sier ikke at jeg ikke burde ha gjort det. Jeg sier bare at det ikke er meg.

Jeg tror mye handler om livskvalitet.
Vibbedille har gjort livsstilsendringer som gjør henne godt. Hun har det bra og trives med de. Det er positivt.

Livskvalitet for meg er å kunne kose seg en gang i blant, også med mat som ikke er så sunt. Ikke hver dag. Ikke hele tiden. Men det å kunne unne seg en hamburgertallerken en gang i blant uten å føle at en har syndet eller er et dårlig menneske.

I dag skal jeg til byen. Unne meg en kaffe-latte. Den første på tre uker. Den kommer til å smake himmelsk. Jeg skal sitte ned og kose meg og nyte hver dråpe!
Kanskje blir jeg mer positivt innstilt til verden rundt meg etter det.

Dages tur gjennom bloggtoppen begynner utrolig bra. Ikke nok med at jeg fremdeles er på en 10. plass, jeg kan få starte dagen med å skrive om politikk.  Jeg tenkte jeg skulle snakke om arbeidslivspolitikk, eller egentlig også om næringslivspolitikk. Om å øke produktiviteten og få folk til å stå lengre i arbeid. Det er viktig for norsk næringsliv.

Det med økt produktivitet er alltid smart for produksjonsbedrifter. Få mer produksjon for hver krone investert.
Nå som alt fra sjokoladefabrikker til sykehus regnes som produksjonsbedrifter er det der med økt produksjon utrolig viktig.  Det handler ikke om å løpe fortere men å arbeide smartere. Hvor mange av oss har ikke hørt det argumentet? Jeg har for eksempel messet om det i dette innlegget, for øvrig ett av mine mest leste innlegg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

I tillegg til at vi må jobbe “smartere” er det og viktig for samfunnet at vi står lenger i arbeid. At vi ikke må kutte ut arbeidslivet når vi er midt i 50 åra fordi vi har arbeidet så “smart”, strukket oss så langt at kroppen ikke orker mer. Nei vi trenger at folk blir på sin post og holder ut til de er minst 70 år. Ikke minst trenger vi det i helse og omsorgsyrkene. Skal vi klare å ta oss av den eldre-tsunamien som er på vei.

Doc og Dask tar opp problemstillingen i sitt innlegg. Hin slår et slag for 4 timers arbeidsuke.
Det er mye forskning som har vist at det øker produktiviteten. 4 dager uke ble prøvd ut i 33 bedrifter i 6 land og resultatene viser ikke bare at det fører til bedre helse blant ansatte og lavere sykefravær, men også økt omsetning og lavere klimautslipp.
Flere firmaer har nå gått over til firedagersuke, og i enkelte land får firmaer statsstøtte for å implementere dette.

Vi i Rødt har lenge arbeidet for å få innført 6 timers dagen. Det er liksom to ting av samme sak. Det handler om arbeidstidsreduksjon. Man prøver nå ut 6-timers arbeidsdag i en barnehage i Oslo. Man håper det kan få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, og at man skal få ned sykefraværet.

Før onde tunger skal ha det til at vi i Rødt egentlig ikke vil at folk skal jobbe, vil jeg minne om hva som var innledningen på dette innlegget. Dette er tiltak som kan få opp produktiviteten og få folk til å stå lenger i jobb.
Og nei, vi ønsker ikke 6-timers dag og 4 dagers uke. Poenget er arbeidstidsreduksjon, ikke hvordan den innrettes.
Dette for å få mer ut av arbeidsressursene.

Jeg skal ikke stikke under en stol at 6-timers dagen ikke har vært en av mine kampsaker. Når man som jeg var vant til å arbeide både 10 og 12 timer flere dager i uka virket det litt puslete med å kun arbeide 6 timer. Eller om en sa til meg, Han var for 6-timers dagen. Da hadde han garantert skaffet seg to jobber og hevet dobbel lønn.

Et annet argument mot arbeidstidsreduksjon er at vi ikke arbeider spesielt mange timer i Norge sammenlignet med andre land. I Tyrkia for eksempel jobber nesten 41 prosent mer enn 50 timer i uken. Den samme andelen i Norge er 2.8%.
Men i Tyrkia er en langt lavere del av befolkningen i arbeid. Der er det mer vanlig at kvinnene er hjemme, og folk står  heller ikke i like stor grad i arbeid til de nærmer seg 70 år.

I alle OECD-landene under ett har 65 prosent av alle mellom 15 og 64 år en betalt jobb. Høyest sysselsettingsandel har Island med 82 prosent, fulgt av Sveits (80 prosent) og Norge (75). Lavest andel yrkesaktive er det i Hellas (49 prosent), Tyrkia (50) og Spania (56).

I årene som kommer vil vi trenge mer arbeidskraft. Vi vil trenge hver arbeidstaker vi kan få. Helsepersonellkommisjonen  som la frem sitt arbeid tidligere i år konkluderer med at vi trenger så mange varme hender vi kan få i helse- og omsorgssektoren. Det samme viser tilsvarende kommisjoner i andre sektorer. Vi må altså opprettholde en høy sysselsettingsgrad.
Da må vi ha et arbeidsliv som ikke sliter ut folk allerede i 50 åra, og som gjør at folk klarer å balansere arbeid og familieliv på en god måte.

Det er ikke for at arbeidstakerne skal  ha tid til å drikke kaffe-latte slik Anne Kari Bratten i Spekter hevdet for noen år siden vi kjemper for redusert arbeidstid. Min kommentar til den uttalelsen kan du lese her. Det er også et innlegg som fikk en del klikk da det ble postet. Eller det var vel første gangen det virkelig tok av litt på antall klikk.
Vi ønsker 6-timers dagen, eller 4 dagers uka, for at arbeidstakerne skal ha energi til å yte maks den tiden de er på jobb. At vi skal få ned sykefraværet og få folk til å stå lenger i arbeid. Kort sagt  få mest mulig ut av arbeidstakeren.
Vi ønsker å opprettholde en høy sysselsetting, flest mulig skal stå i arbeid, færrest mulig skal være nødt til å kaste inn håndkle og gå den sure veien til NAV:
Arbeidstidsreduksjon vil gjøre at flere er i arbeid og færre er på forskjellige støtte- og trygdeordninger.  På den måten vil vi få flere varme hender i omsorgssektoren, flere ingeniører, flere voksne i barnehagen. Flere til å drifte samfunnet.

Skal vi klare alle arbeidsoppgavene som man trenger i et samfunn må vi ha et arbeidsliv som gjør at flest mulig i arbeidsfør alder deltar i arbeidslivet.
Det er argumentet for å redusere arbeidstiden. Kort sagt å få mer produksjon.

I går måtte jeg ta en smertestillende tablett før jeg la meg. To litt aktive dager ute i hage  kjennes. Da jeg gikk siste turen med Charlie Chihuahua sånn rundt klokka 20 kjente jeg godt at jeg gikk skakt. Et kjent tegn på at ryggen min ikke er god. Heldigvis skal jeg ikke på jobb før fredag. Ryggen har sikkert blitt bra før det. Den er bedre i dag, så en dag hvor jeg ikke lemper, bøyer og står på like hardt er nok smart.

Litt ryggsmerter tåler jeg. Og det er verdt det. Charlie Chihuahua og jeg har virkelig kost oss ute i helga. Jeg synes og at jeg har fått gjort ganske mye. Var flinkest på lørdag. Det kan du lese om her.

I går fant jeg en kasse så jeg fikk plantet ut stangselleri plantene som har spirt godt inne. Eller i det minste noen av de. Trenger ikke et par hundre selleriplanter. Det holder med 12.

Det å finne ei kasse jeg kan plante i i et hjem hvor en har samlemani er ikke den største utfordringen. Utfordringen er å få den frem fra alt som står oppå, inni og rundt. Og kanskje er ikke den første kassa brukbar når du får den frem…. Bra trim for ryggen kan du si.

Så måtte den fylles med jord. Jordsekker er tunge, Ble litt trim der og.

For å slippe å stå bøyd mens jeg plantet sto jeg ved plantebordet på terrassen og ordnet med kasse og selleriplanter. En full kasse med litt over 40 liter jord veier litt når den så skal bæres bort til kjøkkenhagen.

Etter det dreiv jeg og shina litt på terrassen. Kostet vekk løv, flytte på møbler både en og tre ganger og bar ut planter som har stått inne i vinter. Pelargoniar og slikt. Fikk og ryddet vekk noen litt stygge blomsterpotte og tømt ut jord av potter som har stått slik fra i fjor  Merkelig nok tok jeg ingen bilder da jeg var ferdig. Var vel for sliten, for i går var ryggen virkelig vond.

Ikke frister det å gå ut nå og fotografere heller. Det sprutregner og tordner ute. Charlie og jeg har i stedet krøpet under pleddet på sofaen. Deilig med en liten strekk mens vi er alene hjemme.