Jeg vet ikke om det er mer komisk enn tragisk, men for femte dag på rad skal jeg sitte her og reflektere over en ukemey. Fattig trøst at det er en ny ukemeny. Sei i høstsaus og ørret i purresaus. Kan jeg si at det ikke er så veldig inspirerende uten at verken seien eller ørreten føler seg krenka?
I går da jeg klaget over at jeg måtte skrive om ukemeny for fjerde dag på rad fikk jeg et råd fra en leser om at jeg jo bare kunne ta for meg bloggen under meg på lista når slikt skjedde. Hva tror dere bloggeren under meg har skrevet om i sitt siste innlegg? Ja, akkurat. Der ligger den bloggen og det innlegget som jeg har kommentert de siste tre dagene. Jeg gir opp og håper på bedre lykke med plasseringen på morgendagens toppliste.
Noen ganger kan jeg være litt nerdete. Jeg vet. Så når jeg skrev innlegget Bare noen tanker…sjekka jeg opp samtlige statsråd vi hadde hatt i Norge siden 1814 for å se om noen var født på Ringerike. (Noe skal en jo drive med en søndagskveld.) Da kom jeg over litt interessant historie. Det har ikke noe med Ringerike å gjøre, men med jernbane. Historien om Nidareidulykken.
18. september 1921 var Dovrebanen hatt sin høytidelige åpning med pomp og prakt. Som seg hør og bør var mye fint folk og prominente gjester samlet i Trondheim i den anledning. Når kvelden gled mot natt skulle mange av de prominente gjester reise tilbake til hovedstaden med et ekstratog. Dette toget besto av to lokomotiv, én godsvogn, seks sovevogner og en konduktørvogn bakerst. Blant passasjerene var statsminister Otto Blehr, utenriksminister og Johan Ludwig Mowinckel.
Klokka 23.57 natt til 19. september kommer dagtoget fra Støren inn ot Trondheim. Det passerte Marienborg kryssingsspor, som ligger i nærheten av der Marienborg stasjon like ved St. Olav sykehus ligger i dag, uten å stoppe. Og kolliderer så med det store ekstratoget med prominente gjester som var på vei sørover ved Nidareid ved Ila, lengst vest i dagens Trondheim.
Seks personer omkom i ulykken. Telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye, arkitekt Erik Glosimodt som var Dovrebanen egen arkitekt, overingeniør for Dovrebanen Hans Gudbrand Hammer, direktør for Norges geografiske oppmåling, oberst Nils Johannes Sejersted, kaptein Thoralf Bjørnstad og major Nicolay C. Ræder. 12 ble skadet.
Tenk deg oppstandelsen og skandalen! Offisiell åpning av jernbanestrekningen, og så kommer toget med både statsminister og utenriksminister i en ulykke hvor seks av de prominente gjestene og samfunnstoppene på den tiden dør.
En rekke uheldige omstendigheter og misforståelser som inntraff samtidig var årsak til ulykken. Etter ulykken ble det gjort forbedringer i jernbanens sikkerhetsreglement og rutiner. Fire ansatte i jernbanen ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent.
De omkomnes etterlatte ble av Stortinget tilkjent en årlig tilleggspensjon fra statskassen på kr. 3000,- Noe som vil tilsvare 75.762,- kr i dag.
Mulig noen lokale lesere blir provosert av at jeg av alle deler et bilde av jernbane. Men slapp av, jeg har egentlig ikke tenkt å skrive om Ringeriksbanen. Vi fikk nok voksen-kjeft på torget i går for å ha fremmet et alternativt trasse-forslag.
Litt rart i grunn. En rykende fersk undersøkelse fra lokalavisa viser at kun 30% av befolkningen her oppe tror at Ringeriksbanen blir bygget i uoverskuelig fremtid, like vel blir de forbanna hvis noen stiller spørsmål om man har valgt rett trasse for en jernbane de ikke tror kommer. Det er en logisk brist ett eller annet sted der.
Personlig tror jeg ikke banen kommer før vi får en samferdselsminister som er fra området. Jeg mener Oppseth klarte å få hele ti tuneller til hjemfylket sitt. Da er Lærdalstunnellen, den gang verdens lengste veitunnel medregnet.
Dagens samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård prøver på noe av det samme. For å sikre seg stortingsplass også neste periode prioriterer han dobbeltspor til hjembyen Fredrikstad foran Ringeriksbanen.
Jeg har ingen planer om å kjempe om en plass på stortinget ved neste års valg. Jeg sitter i nominasjonskomiteen for Rødt Buskerud, og tro meg det er mange flinke Rødt folk både fra Ringerike og resten av Buskerud som ville klare rollen som stortingspolitiker langt bedre enn denne kjerringa her. Ikke er jeg noen opplagt kandidat som samferdselsminister hvis Rødt skulle havne i regjering heller. Det er liksom ikke i samferdselspolitikken jeg har min styrke.
Jeg tror i grunn aldri vi har hatt en eneste minister fra Ringerike.
Otto Vincent Lange som var minister i flere perioder og departement på 1850-1860 tallet var riktignok født på Jevnaker, som jo er nabokommunen, men han var innvalgt på stortinget for Arendal og Grimstad, så jeg tror han tidlig forlot Jevnaker og Hadeland. Rigmor Aasrud som var arbeidsminister i 2009 og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister fra 2009 til 2013 er født på Jevnaker. Men det er fremdeles nabokommunen. Gunnar Bråthen var fra den andre nabokommunen, Hole. Han var statsråd for løns- og prisdepartementet fra 1955-1959. Noen statsråd eller minister fra Ringerike har vi aldri hatt. Kanskje på tide å gjøre noe med?
Skal jeg være tro mot mitt eget konsept så skal jeg i dag for fjerde dag på rad sitte her med tekopp og tastatur og skrive om en ukemeny. Og som ikke det er nok, så skal jeg for tredje dag på rad sitte og lire av meg noen mer eller mindre fornuftig om det samme ukemeyinnlegget. Det er en grense for hva selv jeg kan mene om kålruletter og gresskar-taco. Et blikk på min private statistikk tilsier at det heller ikke er mat leserne ønsker fra meg, for sidevisningstallene mine har gått en vei, og det er ikke oppover.
Nei, jeg gir ikke blogg.no, matbloggere eller fb skylda når tallene for antall sidevisninger er synkende for denne kjerring-bloggen. Jeg tror det ene og alene skyldes at kjerringa leverer et for dårlig produkt. Selvsagt og at blogg som form er nede i en liten bølgedal, men det er det nok oss som blogger som må klare å snu. Det tror jeg vi gjør best ved å legge oss i selen og legge en liten innsats i det vi publiserer.
Det burde være et tankekors for flere enn meg at den bloggen som ligger der på topp er en blogg som ikke har publisert noe nytt på over en måned, og som heller ikke har noen intensjon om å gjøre det.
Jeg har nødvendigvis ikke som mål og trone øverst på bloggtoppen, selv om det hadde vært gøy å oppleve det for en dag eller to. (Og helst før Allan) Det viktigste for meg er at noen leser det jeg skriver.
Jeg tror ikke nødvendigvis at det er hva man skriver om som bestemmer om man får lesere eller ikke. For meg har det ikke vært noen suksess å skrive om mat, Tom derimot behøver ikke poste et eneste innlegg den siste måneden likevel er hans matblogg på topp. Jeg tror det er hvordan du utformer teksten, bildene du bruker og at du er ekte.
Høres kanskje rart ut at jeg skriver at man bør være ekte på blogg. Men det tror jeg faktisk har vært viktig for konseptet helt siden tidenes blogg-morgen. Man må gi litt av seg selv. Behøver slett ikke være privat eller utlevere mer enn det man føler naturlig. Men man bør skrive om noe man virkelig er opptatt av. Om det er turer i skogen, kaker man baker, samfunnsspørsmål eller strikking er uvesentlig men formidlingslysten bør skinne gjennom. Man bør få inntrykk av at dette er noe som bloggeren virkelig har lyst til å formidle. Om det så bare er at vedkommende har vannet blomsterpottene sine.
Hvorfor jeg skriver dette akkurat i dag? Tja, det er de tankene som rører seg i kjerring-hue her jeg sitter med tekoppen. Om jeg nå gjør som jeg prediker? Nja, dette er vel kanskje ikke et innlegg som bringer meg til himmels. Kanskje burde jeg holdt meg unna tastaturet til jeg virkelig hadde ånden over meg, men jeg liker nå å starte dagen med å sitte å reflektere over noe med tekopp og tastatur. Fårikål og fylte pannekaker hadde jeg svært lite mer å reflektere over.
I dag har alt som kan krype og gå av lag, foreninger, politiske partier, interesseorganisasjoner og noen bedrifter vært med på Ringeriksdagen. Torget og gågatene var fulle av stands, det er hornmusikk og underholdning fra scenen og et herlig folkeliv. Ja til og med været var på vår side. Nydelig høstvær, selv om en del av oss måttet skrape is av bilvinduene i morges.
Jeg har kost meg på stand i mange timer. Fått litt kritikk for utspillet vårt om Ringeriksbanen, blitt skjelt ut som Putin-sympatisør og blitt gratulert med fine tall på den lokale meningsmålingen som ble publisert i går kveld. Jeg har snakket med folk som har gitt meg gode innspill når det gjelder eldreomsorgen i kommunen, snakket politikk på innpust og utpust, delt ut flyveblader og samlet underskrifter mot EØS-avtalen. En dag på stand inneholder så mangt, og jeg har virkelig kost meg og hatt det gøy. Noen ganger kanskje litt utrolig teit og barnslig moro. Som å pynte den fine, blåe jakka til ordføreren med litt rødt. En får ikke mer moro enn en lager selv.
Det var utrolig mange stand på torget. Jeg var litt rundt og tittet, men har ikke fått med meg mer enn en brøkdel. Bilder av folkelivet har jeg heller ikke tatt stort av. Det var liksom ikke derfor jeg var på torget i dag. Med en bunke flyveblader i hånda blir det dårlig med fotografering.
Men denne blide dama måtte jeg ta et bilde av. Hun har piggtråd rundt hodet, en sag i skuldra, en dolk i låret, en del småskader til rundt omkring på kroppen – og et viktig budskap:
Jeg synes hun fikk frem budskapet sitt på en god måte.
Som dere skjønner er det et stort spenn på standsene på Ringeriksdagen. Jeg tror alle vil finne noe av interesse. Vaffel-lukta sprer seg sikkert flere kvartaler, ja hvis du da ikke heller vil spise pølser fra Leiv Vidar som hadde stand og bød på smaksprøver, eller besøke voksenopplæringa for flyktninger som serverte ukrainske retter.
Ja, jeg bør kanskje og nevne at dette ikke er en dag med salgsboder, men mer for at organisasjoner og andre skal få vise frem hva de driver med – og at de eksisterer. Tror mange barn og ungdom tar en runde på diverse stand og supplerer lørdagsgodtet med alt fra gratis karameller hos SV, kjærligheter hos LO og epler fra Montessori-skolen, som var noen av godsakene jeg fikk med meg at ble delt ut. Vi hadde lite med godteri, men hadde gratis tannbørster til utdeling. Det var for å få fokus på at vi mener tennene er en del av kroppen og at tannbehandling burde være gratis, akkurat som behandling av resten av kroppen. At man kun betaler en egenandel opp til man eventuelt får frikort.
Klokka 15 er Ringeriksdagen slutt. Stands rives og vi stappet våre saker i en halvgammel Kia en av medlemmene eier. INP (Industri og næringspartiet) stappet sine saker inn i en kabriolet i partiets farger og med logo på førerdøra. Forskjells-Norge. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig, men fordi jeg bare tenker det er greit å påpeke at det er forskjell på hva forskjellige partier velger å bruke partikassa på.
Det har vært en fin dag, men 5 timer på stand på torget tar på en sliten kropp. I kveld har jeg ikke gjort stort annet enn restitusjon. Jeg kjenner at den siste uka har vært litt vel aktiv – men du hvor gøy jeg har hatt det.
For tredje dag på rad sitter jeg her med tekopp og tastatur og skal kommentere et innlegg om en ukemeny. Til alt overmål skal jeg kommentere samme innlegget som jeg kommenterte i går. Det med alt mulig annet enn potet til norsk tradisjonskost.
For ikke å komme med de samme kommentarene som i går skal jeg ta for meg en rett i denne ukemenyen til Spis og spar. Nemlig ideen om å servere kålruletter sammen med blomkål og brokkoli. Altså kokte kålblad, blomkål og brokkoli som hovedbestanden i en og samme rett. Er man ikke da engstelig for en del flatulens?
Typisk mat som forårsaker luft i magen og utslipp av luft er kål, blomkål, rosenkål, brokkoli, tørket frukt og bønner.
Jeg er usikker på hvor smart det er å fore familien med hele tre råvarer som forårsaker luft i magen og utslipp av luft, eller det vi på godt norsk kaller promping.
Selvsagt smart hvis en har planer om å starte sitt eget gasskraftverk, og det kan være smart nå som strømmen er så dyr. Men hvis det er ungdommer i huset vet jeg ikke om det har ønsket virkning. Slik jeg kjenner den aldersgruppen vil de heller dø av forstoppelse enn å slippe en fis.
Lokalavisa ringte meg dag. De hadde en glad-nyhet de ville at jeg skulle kommentere. De hadde nylig hatt en lokal meningsmåling og Rødt gikk frem fra 4,1 prosentpoeng ved valget i fjor til 6,6 prosentpoeng nå. Hva sier man til slikt? Annet enn Wow, så bra!!! Og ja, jeg ble virkelig glad. Det tyder på at vi gjør noe riktig. At politikken vår er synlig, og at vi når frem til velgerne med hva vi mener.
Når artikkelen kom på trykk, og jeg virkelig kunne sette meg ned og granske tallene og trekke konklusjoner ble jeg om mulig enda gladere. I kommunestyret i dag er vi det 7. største partiet. På denne meningsmålingen er vi det 4. største partiet, og har passert både SP, INP og SV. Det gleder.
Så i dag tar jeg litt Rødt i glasset, og gleder meg til stand på Ringeriksdagen i morgen.
(Bruker ikke så mye energi på å reflektere over at Frp på denne meningsmålingen er kommunens største parti. Man skal være mer opptatt av egne resultat enn alle andres har jeg hørt.)
Himmelen er blå, og sola varmer. Jeg har vært ute og gått tur med hundene I nydelig høstvær. Det ble en tur på over 4 km. Tror både hundene og jeg er fornøyd med det.
Tar en liten strekk på sofaen mens oppvaskmaskinen durer fornøyd. I den står blant annet syltetøyglass som får en liten vask før de etterhvert skal fylles med rognebærgele. Jeg kokte frosne rognebær og epler til saft i går, det har stått og rent godt av seg gjennom natta. Så fort jeg er klar med rene og varme glass skal jeg fortsette gele-kokingen.
Mat, mat, mat, mat. Tenker ikke folk på annet enn mat? For andre dag på rad sitter jeg her med tekopp og tastatur og skal la meg inspirere av en ukemeny, lavkarbo-versjonen denne gangen. Jeg forsøkte forresten de fylte løvbiffene jeg skrev om i gårsdagens innlegg i går. Smakte aldeles fortreffelig. I dag skal en ny slik ukemeny under lupen. Det kan jo tenkes at jeg lar meg inspirere nok en gang, selv om jeg må innrømme at jeg er mer kritisk når det er dårlig med karbohydrater.
Det første som slår meg er Hva galt har poteten gjort disse lavkarbo-folka? For når menyen består av retter som viltgryte, kålruletter, og fårikål ja da virker det som litt sært at ikke poteten er naturlig tilbehør. Er det for å gjøre tradisjonskosten mer hipp, og moderne? Kom ikke å snakk om bærekraft. Det er lenge siden poteten var en eksotisk plante fra Sør-Amerika. Vi har spist poteter her på berget siden 1700-tallet. De fleste finner en potetbonde i nærområde, ja selv i de store byene dyrkes det poteter både i kjøkkenhager og på terrasser.
OK. Poteten inneholder de grusomme, livsfarlige karbohydratene. Hele 15,2 g pr. 100 g. Til viltgryta foreslår Katrine Stenhjem gresskar og blomkålmos. Gresskar har 7 og blomkål 5 g pr 100g. Til kålrulettene foreslår Katrine brokkoli, blomkål eller sellerirot. Brokkoli har 7g, sellerirot 2,8 g pr 100g (Blomkål har som før nevnt 5g.) Til fårikålen foreslår Katrine sellerirot (2,8 g) og persillerot som har 7.4 g karbohydrater pr. 100 g.
Man får altså litt over halvert innholdet av karbohydrater med disse alternativene. Hvis man spiser 300g potet eller 300 g av alternativene til Katrine får man redusert inntaket med karbohydrater fra rundt 45g og ned til i underkant av 20 g. Hvilken skade ville de rundt 25 g med karbohydrater gjøre på kroppen vår?
Karbohydrater er en viktig energikilde for kroppen vår. Noen organer, deriblant hjernen, benytter kun karbohydrat som kilde til energi. Av det totale energiinntaket vårt, bør karbohydrater stå for mellom 45–60 %. Den største andelen av disse bør komme fra fiberrike matvarer – altså mat som har mye av de langsomme karbohydratene. Potet er en av disse fiberrike matvarene.
Jeg forstår at folk vil redusere inntaket av raske karbohydrater som produkter som inneholder mye raffinert sukker og/eller hvitt mel, men jeg har problemer med at folk ønsker å redusere hjerneføden så mye som mulig. Man må skille på hva slags karbohydrater man inntar og ikke sette likhetstrekk mellom karameller og kokte poteter. Karbohydrater er den eneste energikilden hjernen benytter.
Spiser vi for mye karbohydrater blir overskuddet lagret som glykogen og fett i leveren, musklene og fettcellene våre. Så under mottoet heller teit enn feitreduserer folk inntaket av karbohydrater og hjerneføde.
På den tiden poteten kom til Norge, var kostholdet C-vitaminfattig, og det var mye skjørbuk på bygdene. Med potetens inntog forsvant skjørbuken uten at man først skjønte hvorfor. Artens enkle dyrkingskrav gav større, rimeligere og mer forutsigbare avlinger enn hva som var tilfellet for korn. Med sitt høye energi- og næringsinnhold ble poteten snart en viktig næringskilde for fattigfolk. Den markant stigende veksten i Norges befolkningsmengde fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold. Så hvis poteten er så livsfarlig, hvorfor førte den til markant stigende befolkningsvekst?
Ok, det finnes flere lett tilgjengelige C-vitaminkilder i dag enn på 1700-tallet. Men er vi sikker på at det først og fremst er poteten vi bør kutte ut fra kostholdet vårt?
15.400 amerikanere har fylt ut svarskjemaer på hva de spiser og drikker, i tillegg til å oppgi størrelsen på porsjonene. Dette er fra et studie som ble publisert i 2018. Ut ifra informasjonen deltakerne ga, kunne forskerne kalkulere andelen av kalorier de fikk fra fett, karbohydrater og proteiner. Etter å ha fulgt gruppen gjennom 25 år, fant forskerne ut at de som fikk 50 til 55 prosent av energien sin fra karbohydrater, hadde lavere dødelighet, sammenlignet med dem som gikk på enten lav- eller høykarbodietter. Deltakerne fra «den moderate karbohydrat-gruppen» som var rundt 50 år, kunne ifølge studien basere seg på å leve 33 år til (kun sett på kostholdsfaktorer). Dette var fire år lenger enn personene som fikk 30 prosent eller mindre av energien sin fra karbohydrater (ekstrem-lavkarbo-gruppen), 2,3 år lenger enn dem som hadde et 30 til 40 prosent inntak av karbohydrater (lavkarbo-gruppen) og 1,1 lenger enn dem som fikk 65 prosent eller mer av energien sin fra karbohydrater (høykarbo-gruppen).
I en samfunnsutvikling som går mot at det å være dum og deilig er et mål blir det kanskje og et mål å dø ung og bli et pent lik. (Det vil jo løse noe av den forventede krisen i eldreomsorgen) Jeg derimot kommer til å fortsette å spise potet og andre langsomme karbohydrater. Jeg har jo som mål å bli 100 år og sprek som en gyngehest. Og ikke minst, ha vett og forstand sånn noenlunde intakt.
Tror jeg holder meg litt unna sentrum i dag. Som jeg skrev i innlegget En travel dag i går. så vandret jeg og andre flinke Rødt politikere rundt med lokalavis og stortingspolitiker på tirsdag. Slik blir det fort avisoppslag av. Innlegget kan de som ønsker det lese her.
Vi stiller friskt og freidig spørsmål ved trase valget for Ringeriksbanen. En bane som har vært planlagt en mengde ganger de siste 100 åra, med ulike trasealternativ. Siste planlegging var at den skulle stå ferdig i 2024, som ble til 2028 som ble til… Fremdeles er den bare på tegnebrettet.
I vinter foreslo regjeringen å fjerne hele Ringeriksbanen fra NTP (Norsk Transportplan). Slik ble det bråk, lobbyvirksomhet og masse engasjement av. En bred koalisjon på Stortinget fra Rødt til Frp gikk inn og reddet Ringeriksbanen i NTP, men ute finansiering. Altså uten å fortelle hvordan de skulle finansiere prosjektet. Hvor de skulle ta pengene til et så stort prosjekt fra.
I praksis er det det samme som å skyve prosjektet ut i tid. Ingen vet når man kan stikke spaden i jorda. Skal man ta et skritt tilbake og vurdere om man har valgt rett trase så er det nå. Det skrittet ønsker vi i Rødt Ringerike at man skal ta.
Å stille spørsmål ved Ringeriksbanen her på Ringerike er langt alvorligere enn å banne i kirka. I enkelte kretser virker det som om vår egen eksistens er avhengig av at den banen kommer – og da så raskt som mulig, koste hva det koste vil. Vi kan tross alt komme oss 20 minutter raskere til Sandvika og Oslo.
Jeg kan komme med mange gode grunner for hvorfor vi skal legge Ringeriksbanen om Roa og Grua, og jeg regner med at jeg får store muligheter for det de neste dagene. Debatten går relativt livlig i kommentarfeltet har jeg fått med meg. Jeg skal ikke kjede bloggleserne mine med lokal argumentasjon. Men reisetiden vil bli bare 10 minutter lenger, vi slipper problemet med at “Oslotunellen”, tunellen mellom Sandvika og Oslo har allerede sprengt kapasitet. Ved å kjøre toget inn via en annen del av Oslo ungår vi å øke belastningen på den. Vi kan kjøre godstog på banen, noe vi ikke kan i den planlagte traseen. Kjekt å få trailere vekk fra veiene. Og ja vi sparer et våtromsområde som er vernet i tråd med Ramsarkonvensjonen. Alternativet om Roa eventuelt Grua ville og antakelig blitt rimeligere. Vi kunne og koblet banen enkelt til Gardemobanen og opplevd at reisetiden til Gardemoen ville være den samme fra Hønefoss som fra Oslo.
Hadde vi kommet med et slikt prosjekt mens prosessen om å få beholde Ringeriksbanen i NTP hadde vi ikke nådd frem med argumentene våre. Rullgardina hadde glidd ned hos samtlige og v hadde blitt møtt nærmest med lynsjestemning. Nå håper vi at vi i det minste får noen til å lytte til argumentene våre.
Det får vi i det minste muligheten til. På lørdag er det Ringeriksdagen med stand på torget for alt som kan krype og gå. Alt fra organisasjoner til forretninger, og selvsagt politiske partier. Og ja, selvsagt skal vi på stand og snakke om Rødt politikk. Banevokterne de mest ihuga baneforkjemperne har leid scenetid sammen med lokale politikere. Jeg vet ikke helt hva slags seanse de har tenkt seg. Vi er (så langt) ikke invitert, men det regner jeg med at det kan bli en endring på etter dette avisoppslaget. Og for å understreke det en gang til. Vi ønsker Ringeriksbanen, men en annen trase.
