Dette bildet dukket opp i en messenger melding for noen dager siden. Personen på bildet er en litt yngre versjon av denne kjerringa, og er tatt på et vorspiel i 1986 i følge teksten som fulgte med bildet. Jeg husker øyeblikket godt. Korken var fremdeles på Kir-flaska, og bildet tatt mest på gøy. Den vinflaska var nok tiltenkt på deling på oss tre eller fire som var samlet på hybelen til ei venninne den kvelden. Vi var ikke så harde på flaska.

Når man får slike bilder tilsendt blir man gjerne sittende å mimre litt, årene forsvinner litt og plutselig er man ung igjen for en staket stund.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bildet er som sagt fra 1986. Året før, i 1985, var jeg russ. Det er 40 år siden i år har jeg hørt. Noen planlegger visst en reunion. Har ennå ikke bestemt meg om jeg vil delta på den. Vi får se..

I 1985, altså det året vi var russ, vant Bobbysocks den internasjonale finalen med La det svinge. Det må da også være 40 år anden i år  Enkel matematikk.

Nå ser jeg at nettopp Bobbysocks skal delta i den norske finalen av MGP, og jeg nynner høyt på La det svinge mens jeg tar noen dansetrinn på stuegulvet.

Det skal ikke så mye dansing på stuegulvet til før denne kjerringa blir minnet på at det har gått noen år siden hun svingte seg til tonene av La det svinge i russetiden. 40 år har satt sine spor på denne kjerringkroppen. Jeg er ikke noen ungdom lenger, selv om jeg absolutt ikke er gammel.

En tanke slår ned i meg i det jeg gir ryggen en strekk på sofaen etter dansinga, og ikke minst etter at jeg har drevet og løpt kjellertrappa en håndfull ganger i dag etter å så smått å ha begynt et ryddeprosjekt i kjelleren, Bettan og Hanne Krogh har vel og blitt 40 år eldre siden de vant med La det svinge.

Jeg er ganske sikker på at de var en del eldre av meg i 1985, selv om de ikke akkurat var gamle. Jeg sjekker. De er født i 1956 og 1958. Blir altså 69 og 67 i løpet av året. Ingen alder i følge Tonje Brenna, som mener vi alle bør jobbe til vi er 72, minst.

Jeg kommer til å heie på Bobbysocks i år. Det hadde vært utrolig gøy om de hadde klart å vinne den norske finalen 40 år etter at de gjorde det sist. Vist at kvinner i 60-åra ikke bare er avdanka kjerringer, men fremdeles kan rocke på scenen.

La det svinge, La det rocken roll.

Det er den andre uka med den samme ukemenyen for bloggeren på plassen over min på topplista. Godt da for dere som liker matblogger at denne kjerringa evner å fornye seg. I dag byr jeg på en virkelig spennende asiatisk rett.

Okonomiyaki er en japansk pannekakeomelett. Okonomi betyr omtrent “bruk hva du vil” og yaki betyr “steke”.  Jeg fant oppskriften jeg har prøvd ut i VG HELG for 4. januar.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man blander sammen mel, salt og bakepulver i en bolle. Heller i 2 dl fiskekraft. Jeg brukte en fiskebuljong rørt ut i 2 dl varmt vann. Det blir en tykk røre, nærmest deig. Så knekte jeg ett og ett egg i røra og rørte godt mellom hvert av eggene. Det blir en litt tykk panekakerøre.

I den røra skulle jeg så ha en halv kilo finsnittet hodekål, litt soyasaus og vårløk. Jeg tok soppsoyaen jeg lagde i høst.

Varmet så en steikepanne på middels varme. tok en spiseskje olje i steikepannen, og halvparten av røra og fordelte den utover panna. La på lokk, og lot den steke fem minutter.

Så kom det jeg måtte ha hjelp av Gamle Gubben Grå til. Nemlig å snu “pannekaka”. Det sto at jeg skulle snu den ved å legge en tallerken på toppen av pannekaka og så snu steikepanna. “Skli” så pannekaka tilbake i steikepanna med den ustekte siden ned.
Det var litt styrete, men Gubben fikset det etter å ha løsnet litt på pannekaka.

Jeg lot den få fem minutter på den siden og, før jeg anså pannekake nummer 1 for ferdig, og gjentok den samme prosessen med resten av røra.

I mens pannekakene stektes blandet jeg sammen ketchup, worchestersaus, soyasaus og honning i ei lita skål, og når pannekakene var ferdig fordelte jeg denne sausen opp på pannekakene.
Topp så med majones. (Gjerne Kewpie majones. En japansk majones som selges i enkelte butikker) gressløk og sprøstekt hvitløk. Jeg brukte vanlig majones.

Det luktet asiatisk kjøkken, det smakte helt greit. Men jeg ville være litt forsiktig med den sausen. Sammen med majonesen synes jeg det ble litt kvalmende. Men jeg hadde dekt min pannekakebit med relativt mye av den ketchup-baserte sausen. Gamle Gubben grå var mer forsiktig med sausen, og syntes det smakte godt, men han savnet selvsagt bacon.
2 pannekaker skal være nok til 4 personer.

Det er ikke så ofte jeg går inn dørene på min gamle arbeidsplass, men i dag var jeg en tur på gamle tomter. Det er alltid litt rart. Eller ikke litt rart. Jeg savner virkelig å være en del av miljøet på sykehuset. Det er alltid litt sårt når jeg må besøke bygget slik som i dag.

Jeg har vært ute på glattisen både en og to ganger i dag, men jeg har holdt meg på beina og søkte ikke sykehus for egen helses skyld. Så jeg kunne gå raskt gjennom hovedvestibylen og glassgangen og ta heisen opp til sengepostene. Ei venninne sendte meg melding i går og fortalt at hun var innlagt, på sykehuset så vi ble enige om at jeg skulle komme på visitt i dag hvis hun ikke ble skrevet ut.  Fikk melding i formiddag at hun ble på sykehuset ett døgn til og fremdeles gjerne ville ha besøk, så da tok jeg meg en tur på sykebesøk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag da jeg skulle ut med hundene oppdaget jeg noe rart. I tillegg til en flott pastellfarget himmel så var det en stor, flott regnbue. Det er det ikke så ofte man ser i januar her på Østlandet.

Jeg kunne følge hele regnbuen der den hang på himmelhvelvingen. Et flott skue som gjorde denne januardagen litt spesiell. Skal ikke så mye til for å glede denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første roadtrip i 2025 skriver Kreta Halvorsen om på sin blogg. Et lavt sukk unnslipper meg her jeg sitter med tekopp og tastatur og ser på mørket utenfor drømmehuset. Første roadtrip i 2025 for denne kjerringa var å vase rundt boligfeltet her i en halvmeter med snø sammen med hundene.

Roadtrip. Det hadde vært noe. Bare satt seg i bilen og dratt av sted. Kjørt på impuls dit vi finner det for godt, til høyre i første veikryss, til venstre i det neste. Reise av gårde, Gamle Gubben Grå og jeg, og la utfordringer, bekymringer og forpliktelser ligge igjen hjemme. Lage seg et friminutt, en pause, fra alle tankene som kverner litt mye for tiden. Bare dra av sted, leve i nuet. Reise fra alle bekymringer, ansvar og tunge tanker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva hindrer oss egentlig fra å gjøre det? Bilen står der ute. Vi har både nøkkelen og førerkort.
Jeg sukker igjen. Det er litt annerledes å ta en roadtrip på Kreta og på Ringerike i januar. Underkjølt regn, for eksempel. Gjør noe med kjøregleden. Dessuten har Gamle Gubben Grå time på sykehuset i morgen. Vi kan ikke bare stikke av gårde.

Roadtripen til Kreta Halvorsen var en dagstur, minner jeg meg selv om. Men det hjelper lite. Jeg har ikke lyst til å dra på roadtrip på glatte vinterveier, uavhengig av hvem av oss som sitter bak rattet. Det regner utenfor Drømmehuset. Nei min roadtrip blir nok å labbe rundt på veiene i boligfeltet her med et par hunder. Lite med greske tavernaer her, det kan jeg forsikre dere om.

Svært så svart kjerringa ser på det i dag, tenker du kanskje.
Ja, litt tungt var det å starte dagen med å lese om roadtrip på Kreta mens kuldegrader og regn regjerer utenfor Drømmehuset. Helsvart er tilværelsen dog ikke. Jeg har så vidt begynt å planlegge en aldri så liten utflukt nå på lørdag, litt avhengig av vær og føreforhold. Neste lørdag blir det Oslo-tur sammen med Gamle Gubben Grå, så det finnes noen lyspunkt der ute å se frem til. Det er absolutt ikke synd på Kjerringa.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er den som har mest greie på hudpleie. Jeg er heller ikke den som har brukt mest penger på kremer og hudpleieprodukter opp gjennom livet. Likevel sperret jeg øynene opp da jeg satt og bladde gjennom en reklamebrosjyre fra Vita som hadde ramlet ned i postkassa.  Det sto da vitterlig Snegleslim i den annonsen!!!

Man selger altså snegleslim i boks og på flaske til rundt 200 kr. enheten for at folk kan få smøre snegleslim på kroppen.  Jeg kjenner etter, men nei, jeg føler ikke et overhengende behov for å smøre snegleslim i ansiktet. Tvert i mot fyller tanken på å kline snegleslim i ansiktet mitt mer med vemmelse og sterk motvilje. Ja, selv om det skulle vise seg å ha revolusjonerende virkning på denne kjerringas utseende.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tenker på Datteren. Langt mer bevandret i hudpleieprodukter enn meg. Men nei, jeg kan ikke tenke meg at hun heller ville føle for å smøre snegleslim i ansiktet. Antakeligvis ville det kommet med noen stygge hvin hvis jeg hadde kommet med et slikt forslag. Hun er ikke glad i snegler.

Litt forundret over at det også markedsføres med store bokstaver at det faktisk annonseres som snegleslim, og at ikke denne substansen mer blir skjult i omtalen av produktet, At det for eksempel heller hadde stått enzymer fra bløtdyr eller noe slikt.

Jeg fatter litt mer interesse for resten av brosjyren. Er det mer gøy folk smører inn kroppen med?
Og ja, jeg finner eksempler både på eselmelk og fiskeskinn.

Gamle Gubben Grå minner meg om at eselmelk badet jo Kleopatra i for å få penere hud, så det er da ikke akkurat noe nytt.
Du verden, gubben har nesten mer greie på hudpleie enn meg.

Fiskeskinnet er ikke omtalt som fiskeskinn, men derimot kollagen fra fisk. Noe jeg har googlet meg til at er et protein som utvinnes av nettopp fiskeskinn.

Stadig like fascinert av hva folk kan finne å smøre seg inn med, og snegleslim er virkelig i tiden skjønner jeg når jeg tar et lite google-søk. Her har jeg tydeligvis gått glipp av noe.

Hvordan var det bloggerne fortalte slikt i gode, gamle dager? Var det ikke noe slikt som Jeg har fått tilbud om et veldig spennende samarbeid. Vel, sannheten er at det er nettopp det jeg har fått. Slikt gjør jo denne kjerringa glad, for når jeg skal være ærlig har det liksom ikke vært en kø av mulige samarbeidspartnere. Jeg klager ikke, altså. De samarbeidsavtalene jeg har inngått har innfridd de forventningene jeg hadde, det er bare at det liksom går en god stund mellom hver gang et tilbud ramler ned i innboksen.

Dette nye samarbeidet er selvsagt som seg hør og bør veldig, veldig hemmelig og så langt bare i forhandlingsfasen. Men jeg kan røpe så mye som at det ikke dreier seg verken om støvsugere eller hårfønere. Faktisk skal jeg ikke prøve å få leserne mine til å kjøpe noe som helst, men mer drive med holdningsskapende arbeid. Tror jeg egner meg vel så bra til det som det å være støvsugerselger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel, vi får se hva det blir til, men interessant og spennende er det jo å få en slik henvendelse.

Ukemeny-bloggeren på plassen over meg på topplista har ikke kommet med noen ny ukemeny denne uka. Kanskje like greit. Det er en del oppskrifter som går på repeat der inne.
Vel, jeg skal ikke kritisere. Hvor mange innlegg er det jeg har skrevet om blomkålsuppe? Var det ikke 17 eller noe slikt? Orker ikke sjekke. Det er uansett alt for mange.

I dag vil jeg derimot skrive om en rett jeg ikke har skrevet om før. Oppskriften er fra Vinbladet 3/2004. Det er en betesalat med ostekrem. Vegetarrett, og relativt sunn tror jeg, sånn rent bortsett fra ostekremen som det vel er noen kalorier i.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg begynte med å saltbake betene. De skulle ha en drøy time i steikeovnen på en seng av grovt salt. Bruk tre beter til hver person, gjerne forskjellige typer og forskjellige farger.

I oppskriften sto det endivesalat. Det fant jeg ikke, så jeg brukte sikorisalat. Skar av roten og delte salaten opp i fine blader. Jeg brukte de 4 salathodene som var i pakka. Det var kanskje i meste laget.

Lagde så en vinangrette av sennep, honning, bringebæreddik og olivenolje og helte det over salaten. Husk å piske oljen inn, litt etter litt så oljen blander seg godt med resten av ingrediensene.

Så lagde jeg ostekremen. Chevre, Snøfrisk og 2 dl fløte ble kjørt i blenderen til en luftig krem.

Når betene var gode og møre tok jeg de ut av ovnen. Lot de avkjøle noe før jeg skrelte dem.

Ved servering la jeg salaten på tallerken og bredde over ostekrem og så beter på topp.

God middag, men påse at betene er godt bakt. Råe beter, spesielt rødbeter, kan fort få smak av jord, synes jeg.

Jeg har som mål og ikke klage å syte over vinteren i år. I det minste ikke alt for mye. Jeg tror at med en positiv innstilling til vinteren vil den ikke føles så tung og lang. Da vil den kanskje gå raskere, og det er mars, april og vår før jeg vet ordet av det. Vi er jo alt snart halvveis i januar, ikke sant?

Så i år jakter jeg på fine vintermotiv. Tenkte å fylle bloggen med det i stedet for klaging og syting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har Gamle Gubben Grå og jeg godt en 3 km tur på Kaldbekkveien. Det er et I grunn et fint sted for litt hindelufting en formiddag. 3,5 km i minus 7 gjorde godt både for hundene og oss.

Det er full vinteren med snødekte graner som omkranser veien på deler av strekket. Men selv der skogen er tett er ikke elva langt unna.

Vi gikk opp til kraftverket før vi snudde. Tenk, selv et kraftverk kan være et fotomotiv en vinterdag. Hvor fint det er, er jo opp til øyet som ser å bedømme.

Det var kaldt. Spesielt der elva lå helt åpen ved veien  der vi gikk. Se så mye is det er på greinene på trærne langs veien! Jeg tror de gleder seg til litt mildvær så tyngden blir litt mindre.

Vakre er de med all isen om ikke annet.

I den nyeste sesongen av «Tinderfesten» spør Fetisha Williams, dere vet hun venninna til gode gamle Sophie Elise, fire venninner om det er rødt flagg hvis en mann tjener under 700.000 kroner.

Altså spør hun indirekte om venninnene kunne tenke seg å date en radiograf, butikkansatt, servitør, tømrer, bussjåfør, blikkenslager, kokk… ja svært mange yrker som er helt vanlige yrker.
Det kunne to av venninnene ikke, mens en var usikker. Bare en av de fire jentene svarte at det at en mann tjente under 700.000 ikke var noe som gjorde han uaktuell for en date.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vet ikke hvor gamle venninnene er, men Fetisha er 31 år gammel. Altså ikke en umoden tenåring, men en voksen kvinne.

Er det blitt slik at det er pengene en mann tjener som avgjør om han er interessant som partner?  Er det ikke andre egenskaper ved et menneske som er langt viktigere?

Gjelder det samme for oss kvinner? Kunne en mann tenkt seg å date en kvinne som tjener under 700.000? Jeg vet ikke. Jeg er ikke ung. Men jeg har følelsen av at menn ikke er like opptatt av hvor mye eller lite kvinnen tjener. Bortsett fra at hun kanskje ikke bør tjene mer enn han.

Jeg er litt sjokkert over at slike holdninger fremdeles eksisterer i år 2025.