Skrot, vintage, funksjon og historie

Hytta vår er bygd på midten av 60-tallet. Svigerfar og broren hans, Pelle, var de første eierne. GGG og jeg overtok hytta i 2014, med alt inventar. Opp gjennom de siste årene har mye blitt fornyet. Men å kaste noe var aldri GGG sin sterke side. Har man samlemani blir ikke det noe bedre ved at tingene jeg kanskje ville ha kastet hadde en sentimental verdi for GGG. Minner fra barndommens hytteturer.

Når vi var på hytta i pinsen ble det ryddet ut av vaskerommet. Mamma, dette kan jeg vel kaste? Datteren sto med et gammrlt feiebrett og en litt sliten fekekost i hånda. Jeg sto med hodet inn i matskapet jeg holdt på å rydde. Feiebrettet og kosten hadde sett sine bedre dager. Vi hadde ny kost og feiebrett i plast med langt skaft. Jeg synes de gamle tingene har sjarm og patina, men ryggen min ville velge det settet med langt skaft. Så jeg sa Ja. 

Datteren gikk for å legge feielbrett og kost i søppelsekken da jeg kom til å tenke på at i det minste feiebrettet i grønt og rust i grunn har den patiaen mange ville kalle vintage. Nei sa jeg. Det er vintage. Jeg kan selge det på finn. Datteren himlet med øynene, men la det i haugen med ting jeg ville prøve å selge.

Det har langt bedre kvalitet og funksjon enn det i plast  sa Yngste Sønn, og så litt oppgitt på meg. Ja, ja. Det ble ikke kastet, så får vi se hva som skjer videre tenkte jeg.

Vel hjemme tok jeg feiebrett og kost i nøyere øyesyn.

Feiebrettet var, tross avskalling av maling og rust, i grei stand. Ville helt klart fylle den funksjonen det er tiltenkt i mange år ennå. Jeg kunne skrape vekk all løs maling, grunne det og male det. Valgte jeg kobbermaling og fikk til et perfekt resultat ville sikkert Datteren bli fornøyd. Hun er litt over gjennomsnittet begeistret for kobber.

Men mulig jeg er litt påvirket av diverse interiørblad, men er det ikke i grunn fint og mest vintage slik det er? Rust er moderne for tiden. Eller var det i det minste i fjor. Dette må jeg tenke litt mer på før jeg kaster meg over spraymalinga.

Så var det feiekosten da. Helt klart litt sliten. Den har hatt sine beste dager, men er ikke oppbrukt. God kvalitet og skikkelig laget. Langt bedre enn den i plast som er på hytta. Har helt klart mer sjel.  

Feiekosten har et stempel fra produsent.Jeg googler litt og finner ut at kosten er fra Jordan. Alle som er på min alder husker sikkert slagordet Jordan vet hvordan og tenker tannbørste, men Jordan laget også feiekoster og malepensler.

Den danskfødte kammakeren Wilhelm Jordan etablerte «W. Jordan Börste & Penselfabrik» i Skippergata i Christiania i 1837. Bedriften startet med å produsere kammer, men utvidet raskt til børster og pensler. Grunnleggerens sønn, Fredrik Wilhelm Jordan, tok over driften i 1879. Fabrikken moderniserte seg og gikk over til maskinell produksjon for å konkurrere med billig import fra Europa.

Etterkommere av Wilhelm og Fredrik Wilhelm Jordan bor her i distriktet. Dagens Frederik Wilhelm Lindvard Skarstein er en eiendomsutvikler jeg vel har kjent siden ungdommen. Søsteren hans gikk  i klassen min på gymnaset og var også radiograf-kollega av meg i mange år på Røntgen på Ringerike.

Feiekosten har helt klart mer sjel og historie enn den nye kosten kjøpt på Europris. Er det en kost som skal kastes blir det heller den. Kost og feiebrett blir med opp igjen på hytta. Mor har talt!

 

 

Ny badevekt?

Badevekta her i Drømmehuset er muligens ikke det mest praktiske denne kjerringa har anskaffet.  Jeg ser ikke hva vekta viser når jeg står på den.

Jeg ser pila – er ikke helt blind – og har en viss peiling på sånn ca hva den viser. Men hvis en skal følge med på hvert gram man går opp eller ned, ja da er den totalt ubrukelig uten lesebriller eller kikkert.

Så da er spørsmålet bør jeg gå til anskaffelse av ny badevekt? En som måler vekt, muskelmasse,fettprosent, bmi, muscle rate og alt som er. Sånn som Ærlig crossfitter.skriver at hun har investert i. Ei badevekt med fancy app for oppdateringer og logging og greier.

Med ei slik vekt hadde jeg fått antall kilo og all annen informasjon om kjerringkroppen jeg trenger å vite rett i appen på telefonen, og slipper å myse og prøve å anta hva eksakt vekt er.

Hadde sikkert fått mye mer informasjon og. Informasjon denne kjerringa ikke aner hva er eller har interesse av å vite. Som muscle rate og fettprosent.

Eller fettprosent vet jeg hva er. Var snakk om det da foreldrene mine drev med kjøttproduksjon da jeg vokste opp. Altså alet opp storfe for slakting.

Jeg skal innrømne at jeg til tider føler meg maroder og gammel, men slakteferdig er vel å dra den litt langt. Så hva skal jeg med fettprosenten og muscleraten? Dele den på sosiale medier så alle kan se hvor flink og sunn jeg er? Eventuelt hvor lat og usunn jeg er?  Nettet florerer av oppdateringer fra slike apper.

Jeg tror nok noen her ville ha gransket og komentert slike opplysninger om denne kjerringa med argusøyne hvis jeg hadde delt de her på blogg, og da tenker jeg ikke på fastlegen.

Så lenge jeg ikke føler behov for å vite fettprosenten min føler jeg ikke behov for å investere i ei vekt til godt over 2.000 kr. Ei vekt med et display jeg klarer å tyde uten kikkert kan jeg derimot være med på å vurdere.

 

 

Frokost på terrassen

Så er hverdagen tilbake etter dagene på hytta. Litt godt tenkte jeg da Yngste Sønn dro av sted på jobb og jeg hadde huset og dagen for meg selv.

Etter effektive dager på hytta så jeg alt som må gjøres her hjemme mye klarere. Gress og ugress gror, og fremdeles er det utrolig mange skap, boder og en stor garasje som skal ryddes,. Det var bare å få i seg frokosten å komme i gang!

Frokost ja. Brødet i brødboksen hadde fått mugg i løpet av pinsen. Jeg måtte en tur på Mega før det kunne bli snakk om frokost. Vurderte om jeg skulle droppe frokost, stå på litt og så ta handling med etterfølgende lunsj litt senere. Men nei, jeg fungerer dårlig uten frokost. Spesielt når jeg er sliten, og det er jeg i dag.

Så da ble det ut på hjul før frokost. Tok handlingen etter helga samtidig. Trenger ikke ta flere turer ned på butikken på en dag. Håper jeg fikk med det meste. Hjernen fungerer ikke helt i dag, kjente jeg. I det minste ikke før mat.

Så da ble klokka over 10 før jeg kunne sette meg ned med frokosten. Den ble tstt i gyngestolen på terrassen med ei god bok. Mimir Kristjánsom og Sofie Marhaug sin bok Sosialistenes guide til Bibelen. 

 

Endelig sommer!

Endelig sommer skriver Kathrinepå plass nummer 94 på topplista. Så langt opp måtte jeg før jeg fant et innlegg jeg ikke hadde kommentert tidligere.

Endelig sommer. Hun vet det kanskje er å ta litt hardt i, vi er fremdeles i mai, men hun har allerede ligget på verandaen og slikket sol og hun ELSKER DET! 

Jeg har startet terrasselivet jeg og, men jeg hsr ikke ligget på terrassen og slikket sol. Været har ikke helt innbudt til det.

Når jeg tenker etter er det en stund siden jeg lå på terrasse eller veranda og slikket sol.  Faktisk flere terrasser siden. Jeg tror ikke jeg har ligget på terrassen til bruning siden jeg bodde i rekkehuset, og det flyttet vi fra våren 1998. Jeg har slikket sol og ligget til bruning på forskjellige strender da ungene var mindre og vi dro på badetur. Jeg har og vendt ansiktet mot påskesola i solveggen på hytta med håp om litt påskefarve, men å ligge rett ut til steking på terrassen har aldti vært meg.

Jeg er glad i sol og glad i å være ute, men ikke den som ligger i bikini og slikker sol. Jeg eier ikke en gang en bikini.

 

Da er pinse-helga over.

Har kommet hjem fra en fin helg på hytta sammen med ungene. Så utrolig mye vi har fått gjort. Jeg er heldig som har 3 så flinke og arbeidsvillige unger. Noe må GGG og jeg ha lyktes med.

Denne dagen ble brukt like effektivt som de foregående. Datteren var i gang med maling av vaskerom allerede før frokost. Riktignok litt sen ftokost, siden denne kjerringa var ute å vandret i morgengryet

Etter frokost ble jeg satt til å tømme klesskapet på soverommet mitt. Det vil si skapet til GGG. Det var stort sett han som brukte det. Yngste Sønn mente at hvis vi rev det plassbygde klesskapet i dag ville det være klart for å bryte opp gulvet neste gang vi kommer oppover. Det hørtes jo fornuftig ut. Så jeg overlot oppvasken til Eldste Sønn, og ga meg til å tømme og sortere ting i klesskapet. Flere av de har ligget i det skapet siden lenge før jeg ble kjent med GGG.

Jeg fikk tømt skapet, og det tok ikke lang tid før skapet var revet. Effektiv fyr han Yngste Sønn.

Litt gøy å finne at skapene, eller dørene og dør-rammene da, var laget av Solheim Trevarer AS, et firma nede i Bagn som i følge nettsiden deres har levert dører, trapper, innredninger og mye mer til østlandsområdet i over 70 år. Hytta er rundt 60 år gammel, og skapdørene både på soveromnene og på kjøkkenet er helt ok også i dag. Vi tok vare på døra og ramma. Vi har planer for hvor det skal bli nytt skap. Ikke på mitt lille soverom på i underkant av 4 kvm.

Datteren var ferdig med malinga på vaskerommet og  begynte å bære inn igjen ting hun hadde båret ut fra et litt velfyllt vaskerom. Hytta totalt er på 56 kvm, så det har blitt lagret mye i vaskerommet som strengt tatt ikje hører hjemme der.

Det er panel, lister og tak som er malt. Muren og gulvet er det planer for, men det må vente til neste gang. Og ja, vi har satt av helgen.

Eldste Sønn hjalp til med en lettere ombygging av dostolen jeg ervervet meg for et par år siden. Enn så lenge får den lov å stå på vaskerommet.

Så var det å pakke tingene våre, skittentøy og ting jeg vil ha med for å fikse på hjemme eller selge inn i bilene og etterhvert begi oss på hjemvei. Klokka hadde da passert 16.00.

Jeg er godt fornøyd med alt vi har fått gjort. Pussa opp lysekrona, bilder av endelig resultat kommer når jeg har stearinlys i “riktig” farge. Vi hadde bare gule lys på hytta.

Vi har fått fellt noe av trærne som har knekt og gjort de opp klare til vedkapping. Resten måtte vente. Vil ikke forstyrre hellugdagsfreden med motorsag.

Vi har montert større solcellepanel.

Tømt og ryddet vaskerom, vasket ned og malt det. Revet skapet på soverommet mitt. Ryddet skapet som ble revet pluss kjøkkenskap. Rakt vekk kumøkk. Kjørt vekk ganske mye søppel. Jeg synes det er et relativt solid arbeidsmengde i løpet av ei pinsehelg. Så jeg er godt fornøyd med innsatsen til ungene og meg selv.

 

 

 

 

 

Turistatraksjon?

Sola sto opp 04.16 i dag. På de tider var jeg på tur nedover lia retning do, og så at det kom til å bli en nydelig soloppgang. Jeg tuslet inn igjen etter endt ærend, tok på meg ullgenser, joggebukse og joggesko og bega meg på tur. Jeg har en del bilder av utedo i soloppgang, nå tenkte jeg å finne andre motiv i morgengryet.

Så jeg bega meg oppover Fjellstølvegen mens jeg tenkte på hvor topografien ville gi meg de beste bildene sett i forhold til sola.

Det synes jeg at jeg lyktes ganske godt med å finne.

Hvis man ser nøyere på dette bildet skimter man ei hytte, og ei flaggstang med vimpel. Den ligger ute til salgs hvis noen har i underkant av 4 millioner å bruke på ei hytte. Da kan man nyte denne utsikten og soloppgangen fra stua.

https://www.finn.no/realestate/leisuresale/ad.html?finnkode=369090296&ci=4

Etter å ha fått noen fine bilder av selve sola gikk jeg videre. Lyset er jo så fint så tidlig. Fuglene synger, og hvis det er på drnne tiden i grålysningen man gjerne treffer på dyr. Ypperlig tid for fotojakt både av natur- og dyrebilder.

Jeg så ikke noen dyr. Det var likevel en fin opplevelse. Om det kan kalles en turistatraksjon slik Polarlykke skriver om i sitt innlegg er jeg usikker på, men tror turister ville satt pris på turen.

Det ble kanskje ikke den lengste turen, men jeg er rimelig fornøyd med 2,5 km før klokka 5 om morgenen.

Fornøyd ruslet jeg inn i hytta etter en liten time ute. Det var litt tidlig å vekke de andre, så jeg la meg og tok en liten lur til.

 

Andre arbeidsdag på hytta.

Etter et par kopper kaffe for å behandle gruff var det tid for frokost. Frokostbordet besto av litt mer enn det dere ser på bildet, men jeg hadde fokus på eggene. Det er nemlig gåseegg som Yngste Sønn hadde med hjem en dag i forrige uke. Han hadde fått et par gåseegg og noen hønseegg fra en kollega som har slikt. Gåseeggene er de store grønne nærmest kamera.

Etter frokost satte vi i gang med å jobbe.  Vedhylla i stua ble fyllt opp av Eldste Sønn. Jeg tok oppvasken. Datteren la siste hånd på taklampa før hun begynte å tømme vaskerommet. Yngste Sønn begynte med å skifte solcellepaneltil et litt større ett. Alle mann i arbeid!

Eldste Sønn ble etter hvert håndtlanger vesentlig for Yngste Sønn, men han var ikke vond å be for noen av oss andre heller.

Jeg fortsatte etter oppvasken med å rydde kjøkkenskap med hard hånd. All hundemat ble kastet. Det samme med hermetikk, suppeposer og tørrvarer som var gått ut på dato. Samt plastbokser det har vært alt fra reker til iskrem i som noen har tenkt at kan være kjekt å ha en dag.

Guttene fikk skiftet solcelleanlegg. Datteren strippet og vasket vaskerommet. Det gikk så både murpuss og inredning forsvant. Her skal bli trendy baderom må vite!

Det ble tid til litt grilling i sola. Eller sol og sol. Det var ikke så mye sol mens vi spiste. Ser i grunn mer idylisk ut på bilde enn slik jeg husker det. Er det ikke ofte slik på sosiale medier?

Eldste Sønn og jeg kjørte søppel til miljøstasjon mens de to andre fortsatte med vaskerommet. Datter som var ivrigst holder på med siste(?) runde med vaskefille inne på vaskerommet nå når klokka nærmer seg 22. Vi holder dagen ut her på hytta.

 

En litt tøff start på dagen.

Jeg våknet rumdt 6.30 i dag. Ikke av hornmusikk, men av at jeg måtte på do. Siden det ikke fristet å forlate den gode, varme senga i halvørska for å begi meg nedover lia i retning utedoen klikket jeg meg søvndrukken inn på blogg. no og inn på noen av bloggene jeg følger fast.

Gud blir 60 år i dag!!!

Overskrifta lyste mot meg inne på bloggen til Allan, og jeg skal si tankemaskinneriet begynte å gå for fullt oppe i kjerringhue. Først, har Allan begynt å omtale seg som Gud nå, ikke bare konge? Jeg synes det er å ta litt hardt i. Men det kunne jo ikke stemme. Vel har Allan overlevd en bråte blåmandager, men jeg er rimelig sikker på at han er yngre enn meg. Jeg blir ikke 60 før om tre måneder.

Hjernen jobbet på høygir. Det er første påskedag i dag. Gud, eller i det minste Jesus, sto opp fra de døde i dag. Man kan på en måte si at det er Jesus sin andre fødselsdag, men jeg er rimelig sikker på at det er litt mer enn 60 år siden.

Etter å ha slått fast at jeg altså er på samme alder som Gud, tuslet jeg ned på utedoen. Jeg følte meg ikke akkurat ung der jeg gikk.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg fyller dette innlegget med bilder av korps. Det skal jeg fortelle deg. Det er ikke bare for å trigge hjernevinningene dine slik Allan fikk i gang mine. Dette innlegget skal jo sånn egentlig handle om det siste innlegget til den bloggen som ligger nederst på topplista. Det er ikke Allan. Det er, eller når jeg sjekka i går kveld, var det  Gtdua med et innlegg om 17. mai og at korpset hun spillte i har blitt til et brassband, og da trengte de ikke saksofon og saksofonist. Dumt for Gtdua, som spiller saksofon.

Jeg måtte sjekke. Et standard brassband består utelukkende av messingblåsere og slagverk. Saksofon er et treblåseinstrument vanligvis lagd av messing, og med et enkelt rørblad (også kalt «rør» eller «flis»). En saksofon er altså et instrument laget av messing som man blåser på, men ikke et messingblåser instrument, men derimot en treblåser på grunn av at munnstykket er av tre. Og da er det jo soleklart at ikke en saksofon hører hjemme i et brassband.

Det sirkulerer litt oppe i kjerringhode nå.

Som om det ikke er nok er det ikke lenger GTdua som er på plass 100 slik det var i går kveld da jeg sjekka (og nå måtte jeg virkelig lete etter innlegget til Gtdua for å få linket til det.) Der ligger i skrivende stund Countryekspressen. Det innlegget handler ikke om korps, saksofonister eller 17. mai. Ikke om Gud eller utedoer heller. Men om en bussjåførs hverdagsopplevelser.

Som om ikke dette innlegget er nok rotete og kaotisk allerede er hjernen til denne kjerringa blitt så våken at en ny tanke slår ned i hodet mitt. Skjerp deg kjerring! I dag er det første PINSEDAG, ikke første påskedag. Hverken Gud eller Jesus har fødselsdag i dag. Ikke den hellige ånd heller, selv om dette kanskje mest er hans dag. Etter å ha konstantert at jeg er på alder med Den hellige ånd, følte jeg et stort behov for kaffe. På tide å starte dagen….

 

Arbeidshelg på hytta.

Vi bruker pinsehelga på hytta, ungene og jeg. Datteren og jeg dro opp i går, guttene kom etter i dag. Tanken var å ha en arbeidshelg her oppe.

Datteren startet friskt i går med å klippe opp en gammel overmadrass og lage nye madrasser med trekk til sittebenken. Med batteridreven hånd-symaskin drev hun på i lyset fra stearinlysene da jeg gikk og la meg rundt midnatt. Hun fortsatte i dag morges både før og etter frokost.

Jeg drev på ute og rakte vekk fjorårets kuruker. Det må ha vært kyr inne på tomta i fjor somner/høst.

Dere kan tro at jeg er fornøyd med at siste rest av vinter ikke hadde forlatt hyttetomta.

Guttene kom oppover i dag, og ikke lenge etter at de hadde kommet og fått i seg litt mat satte de i gang med motorsaga. Det er en del vindfall på tomta som bør felles og ordnes med.

Det tok ikke lang tid før en del bjørkelegger var lagt klare til å kuttes opp til ved.

Mens guttene drev med veden kastet Datteren seg over lysekrona GGG og jeg laget for noen år siden. Kobberfarven vi hadde malt var ikke nok kobberfarget, og hun trodde den ville være finere svart enn hvit. Jeg ga henne frie tøyler. Den dama er langt mer kreativ enn meg, og jeg vil at ungene skal være med på å skape hytta slik de synes er fint.

Skal ta bedre bilde når den er ferdig malt, tørr og hengt opp på plass.

Så var det hovedjobben da. Bryte seg inn i krypkjelleren via matkjelleren, ei trekasse under kjellerlemmen på kjøkkenet.

Håndverkersønn holdt på en god stund med de andre to ungene som håndlangere.  Etter å ha rivd ut noen bord, fjernet litt gammel glassull fra 60-tallet, undersøkt og stått på ble det konkludert at dette var ikke så lett som vi først hadde trodd. (Ikke det at vi hadde trodd det var direkte enkelt.) Det ble konkludert at det nok var enklere å komme seg inn ved å bryte opp gulvet på soverommet mitt.

Siden klokka da nærmet seg 22 ba jeg tynt om at de ventet med å bryte opp gulvet på soverommet mitt. Jeg hadde tenkt å krype til køys om ikke lenge. Yngste Sønn sa at det var smart å gjøre likt med at man pusset opp det soverommet. Det kan jo tenkes jeg må skifte gulvet.  Det blir neste arbeidshelg.

Hvis noen lurer på hva jeg har gjort i dag utenom å rake kuruker. Laget litt mat, men ellers ikke stort. Det er neste generasjon som etterhvert skal overta hytta. De skal slippe å vente i flere tiår med å realisere dine drømmer og ideer. Så jeg ser mer på meg selv som en tilrettelegger enn eier og sjef.

 

Ikke alt jeg forstår

Det er ikke alt denne kjerringa skal forstå. Eller i det minste ikke alt jeg forstår.  Enola sitt siste innlegg er i den kategorien. Det gjør ikke så mye. Jeg behøver ikke forstå alt og alle. Men litt pussig må jeg si det er at overskrifta på innlegget er lengre enn selve innlegget.