I dag er det første desember. Første luke i adventskalenderen kan åpnes av små barnefingre.  Tindrende barneøyne stråler ved synet av pakkekalendere med 24 små pakker.

Jeg har ikke sittet oppe i natt og pakket inn72 små pakker, ungene er blitt store.
Men jeg husker de årene jeg gjorde det.  Med 3 barn blir det jo 72 pakker og selv om det kun var småting og jeg begynte å lete etter kalenderting allerede i oktober vardet vanskelig å komme i mål med nok ting, og samtidig unngå  å bli ruinert.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da jeg var barn, en gang i forrige årtusen, var det 24 luker i en flat adventskalender, laget av to lag sammenlimt papp. Bak hver luke skjulte det seg nok en tegning med et religiøstinnhold. Jomfru Maria med barnet  i krybben ar bak luke nummer 24.
Noen år var det bittesmå sjokolader bak lukene. (Og det hendte man ble ferdig med luke 2 allerede rundt 5 desember…)

I går snakket jeg med en akkurat passe stor fyr jeg kjenner.  Han fortalte meg om adventskalenderen sin. Det var en “rampete” nisse kunne han fortelle meg.  Mammaen til den fine fyren forklarte at adventskalenderen var en sprellemann nisse, som spreller  med bein og armer ruller med øynene og rekker tunge når man drar i en snor.  En god gammeldags sjokolade-adventskalender. For meg virket det som om denne rampete nissen hadde samme magiske virkning på gutten jeg snakket med som hvilken som helst annen adventskalender.  Det viktigste med adventskalendere er vel nettopp og skape den magiske forventningen?

Hva slags type adventskalender en velger får være opp til den enkelte.  Men min oppfordring er å prøve å bruke adventstiden, førjulstiden, desember til å skape magiske øyeblikk, bygge opp om forventninger – ikke nødvendigvis forventninger til fjell av pakker, men til haugevis av kos.
Det mange trenger i dag hvor vi alle har alt – og mer til av materielle ting.  Er mer tid sammen. Mer kos. Flere gode opplevelser. Flere gode juleminner.

Gjør adventstiden magisk!