Sophie Elise troner fremdeles på bloggtoppen.  Hun var et øyeblikk eller tre engstelig for at private bilder av henne var spredd.  Jeg er på 70. plass og deler private bilder av at jeg krabber rundt i søla og andre mindre flatterende bilder av meg selv på bloggen min.
Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor et menneske som lever av å markedsføre bilder av seg selv på nett er engstelig for at bilder av henne er spredd.  Hallo. Det er jo det hun lever av!

Nå skal jeg ikke gjøre meg dummere enn jeg er. Jeg vet at noen tar veldig private bilder av hverandre. Bilder hvor man er langt mindre påkledd enn når man reklamerer for det nyeste undertøyet fra Nelly. Men jeg trodde at slike bilder bare ble tatt av- eller sendt til mennesker man hadde 100% tillit til. I det minste hvis man er i en så utsatt stilling som Sophie Elise.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg forstår og at det kan bli tatt bilder hvor en ikke viser seg fra sitt beste. En uheldig vinkel eller en uheldig setting. Men er ikke det litt av greia når man velger å være en offentlig person?

Ta bildet i dette blogginnlegget som eksempel. Bildet er tatt av en journalist i Ring Blad. Jeg virkelig hater det bildet! Det er tatt i 2013. Vi i Solidaritetslista ønsket å sette fokus på noe innen eldreomsorgen og jeg ble bedt om å møte denne journalisten på byens omsorgssenter. Dette var like etter at jeg hadde ødelagt kneet, og jeg møtte derfor opp til intervju med krykker.  Journalisten ville først ha et bilde av meg med krykker stående i en tom sykehjemskorridor, men jeg mente det ville gi feil fokus. Folk ville fokusere på krykkene og kanskje tro at jeg var blitt beboer på sykehjemmet lenge før jeg fyllte 50. Å stå i den samme korridoren uten krykkene kom heller ikke på tale. Jeg skulle ikke belaste det opererte beinet. Å ha meg stående på et bein i korridoren ville vel og se litt merkelig ut.

Journalisten så seg rundt og ba meg sette meg på noen stoler i gangen. Jeg hater å bli tatt bilde av. Ville bare ha fotoseansen unnagjort så raskt som mulig, og lystrer uten å studere omgivelsene så nøye. Så begynte fotografen slik fotografer gjør. “Løft haka! Snu deg litt mer mot høyre! Hold hånda opp her! Smil!” Jeg hater det! Lystrer blindt, føler meg unaturlig og vil bare at det skal ta slutt.

Dagen etter kunne jeg studere bilde i lokalavisa. Ei litt sliten kjerring sittende i en korridor på omsorgssenteret blant rulatorer og gåstoler og med hånda med et godt grep om håndtaket på nærmeste rullestol. Jeg følte meg 20 år eldre med en gang.

Jeg hater det bildet, og avisa likte det så godt at de benyttet det til å illustrere flere saker i avisen de neste åra. Leserinnlegg fra meg, eller redaksjonelle saker hvor jeg eller Solidaritetslista ble nevnt.

Jeg mener ikke å forsvare folk som deler private bilder av andre. Det er i følge norsk lov ulovlig. Jeg tenker bare at når man har valgt å leve et så profilert liv som det for eksempel Sophie Elise har valgt, ja da bør det ikke komme som en overraskelse at det svirrer en del bilder rundt på nett.