Hei. Håper du hadde en fin dag i går.  Her silte regnet ned uavbrutt hele dagen.  Tror det regnet uten stans fra klokka 9 til 19, og det var rikelig med regnbyger både før og etter det.
Vi hadde en stille markering på dagen.  Gadd ikke dra til byen for å se bilkortesjen i regnværet.
På kvelden var deler av slekta samlet til grilling.   Godt kledd kan en kose seg ute selv om regnet siler ned.  Vi hadde jo tak over.  Det var kos å se folka igjen.

Carina123 tilbragte dagen alene.  Hun er ikke den eneste.  For noen er slike dager hvor  “alle” er sammen med familie og venner de verste dagene.  Jeg synes vi alle skal tenke litt over dette i dag.  Var det noe i min omgangskrets som satt alene i går?  Er det noe jeg kan gjøre for at vedkommende sitter alene også neste år? Er det plass til en til i min feiring?

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Supporterfrue har et gammelt innlegg. Helt fra januar.  Det er et reklameinnlegg for boligalarm.. “Ikke betal for mye for noe du håper du ikke får bruk for”  heter det.
Sånn med en gang høres det fornuftig ut.  Hvorfor betale i dyre dommer for noe du ikke får bruk for?
Men så tenkte jeg litt lenger.  Som dn gang et rådyr og bilen min traff på hverandre en mørk vinterkveld.  Jeg hadde billigste bilforsikring.  Den dekket ikke viltpåkjørsel.  Jeg håpet jo at jeg aldri skulle få bruk for den…..
Eller hva med sykkelhjelmer til ungene da de var mindre?  Jeg håpet at de heller aldri skulle bli kvalitetstestet i bruk, men hvis de skulle bli testet i en sykkelulykke., ja da er det ikke sikkert at billigst er best…

Det Supporterfrue skriver og reklamerer for er husalarm og sikkerhetspakke til huset.  En ny tilbyder har sørget for at hun nå bare betaler  1/3 av det hun fø gjorde.  Og er da tilkoblet en vaktsentral 24/7.
Sikket betryggende. I det minste slik Supporterfrue lever.  For hør bare hva hun skriver:

Jeg har jo faktisk opplevd både innbrudd og tilløp til brann flere ganger. 
Vi har, bank i bordet, ikke opplevd verken innbrudd eller branntilløp.  Ikke sånn på ordentlig.  Vi hadde innbrudd i bilen på en parkeringsplass ved sykehusleiligheten en gang høsten 1990.  Mener de ikke fikk med seg så mye.
Vi hadde vel noe som kunne blitt tilløp til en brann da jeg tente opp i utepeisen på terrassen med ved og gamle stearinlys, og når flammene ble litt store helte dumme jeg en bøtte vann på bålet og flammene sto kjempehøyt opp fra treterrassen.  Det ble folksomt på terrassene og hagene til naboen.  Heldigvis var Gamle Gubben Grå kjempe rask og lurere enn meg og tømte pulverapparatet over peisbålet mitt.   Brannen ble raskt slukket.
Jeg måtte sitte brannvakt på terrassen den natta.
Jeg fikk  en vanskelig vaskejobb dagen ette, sånn pulver fra brannslukningsapparat er ikke bare bare å få vasket vekk. Ikke sot heller.
Og jeg får aldri mer lov til å ha ute-peis på terrassen.

Brann er det Supporterfrue frykter mest. Jeg kan dele den frykten.  Hendelsen med utepeisen var en skremmende opplevelse.
Vi har orden på ledninger, og har ikke for mye ledningskaos i hjemmet vårt.   Vi hadde full gjennomgang av det elektriske systemet her da vi kjøpte Drømmehuset.  Jeg håper det fremdeles er i orden.
Å glemme å skru av elektriske komponenter, bank i bordet, er relativt godt innarbeidet i ryggmargen til alle her i huset.  Jeg lader aldri mobil eller nettbrett om natta, men det tror jeg fort andre familiemedlemmer kan gjøre.
Og så har vi stearinlys!
Jeg er utrolig glad i stearinlys – og duftlys.  Duftlys som står og brenner på do og bad når vi har gjester.  Da må jo de være tent hele tiden ikke sant?  Ikke bare når det er folk i rommet.  Gjestene kommer jo ikke til å tenne og slukke duftlyset mens de er der inne.
Det er fort gjort å glemme et stearinlys… I vinter ble mange lys (ikke duftlys) her i huset byttet ut med sånne batteridrevne stearinlys.  Det blir ikke helt det samme, men mange av de e nesten naturtro og gjør seg godt i rom vi ikke er i, som i gangen.
Dessverre finnes det så vidt jeg vet batteridrevne duftlys.

Om jeg trenger innbruddsalarmer som går av hvis jeg løper litt vel tissetrengt inn og ikke slår koden er jeg usikker på.  Også om jeg tenger røykvarslere i hvert eneste rom som er direkte tilknyttet brannstasjonen.  Det uler nok i de seriekoblete røykvarslerne jeg har når jeg for eksempel smelter hvit sjokolade i mikro-ovnen og den plutselig ikke er hvit men kull-svart.  Jeg føler heller ikke for å kamera-overvåke eiendommen.

Sånn lås med kodelås derimot har jeg vurdert.  I det minste da ungene bodde hjemme.  En av de hadde det med å miste noen nøkler.  Og noen har det med å glemme å ta med seg nøkkel.  Det virker kjekt.

Vel, rabattkoden fra januar har sikkert gått ut nå, så jeg kan vurdere det en stund til.

Fikside deler strikkeoppskrift på en pullover.  Jeg håper det er hennes eget design eller at det er noe hun har lov til å dele.  Noe har jeg lært av å lese bloggen til Vibbedille.  (Alt er sikkert i orden, altså.  Jeg skriver bare nd de tankene jeg får i hodet mitt. )

Huset på landet er en blogg jeg er innom nå og da.  De er så flinke, og ha så mange fine prosjekt  en inspirasjon..
I dette innlegget fra mars lengter hun mot vår og sommer, og drømmer seg bort til hageprosjekt de sikkert er i full gang med nå.
Bildene fra et sommerlig lysthus få meg til å sukke henført.  Å, den som kunne få noe slikt!
Gå inn og la deg bli inspirert.

Da er det bare en bunnblogger igjen i dag.  Outdoorkids. Det er og et gammelt innlegg. Fra Februar.  Det handler om en lavkarbo kyllingmiddag.
Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag her i dag.  Han er nok enda mindre opptatt enn meg at det på død og liv skal være lavkarbo.  Vi skal ha pølsegryte med mange grønnsaker.  Men når jeg studerer oppskriften ser det ut som om det ikke er så mye karbohydrater i den.  Så, ja vi skal nok ha lavkarbo pølsegryte til middag.  Og da mener jeg pølser med høyt innhold av kjøtt.  Ei pølse er ikke ei pølse.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Ta litt kontakt med venner som kanskje føler seg litt ensomme i disse tider hvor alle holder avstand.
Tenke litt mer over den kodelåsen.
Og siden jeg ser sol og tilløp til blå himmel håper jeg vi får startet litt i kjøkkenhagen i dag. Jeg ser jordbæråkeren krever en innsats jeg tror jeg kan få gjort litt av fra rullestolen.