Ingen har laget noen TV serie om livet mitt, og det er kanskje like greit.  er ikke sikker på om det hadde blitt det mest sette programmet  liksom.
Men likevel er jeg ganske fornøyd med livet mitt, sånn bortsett fra alle de kroppslige skavankene og plagene da,  De kunne jeg i grunn være for uten.
Eller kanskje ikke?
For også alle smertene og skavankene er en del av meg, og har vært med på å forme meg til den jeg er.  Og jeg er i grunn ganske fornøyd med meg selv.
Ja, ikke akkurat i dag, da.  Skulle så gjerne heller vært på jobb, vært en del av teamet i stedet for å være hjemme med en rygg som skriker ved hver minste bevegelse.  Er  i grunn utrolig lei av å ha vondt, men livet blir ikke noe bedre om jeg bare fokuserer på det som ikke er bra.

For livet er stort sett bra.
Jeg og Gamle gubben Grå har holdt sammen helt fra ungdomsårene, og vi er et bra team.
Vi har fått tre flotte unger som klarer seg greit som unge voksne.  Vi har Drømmehuset og alt det livet liksom bør ha
Jeg har en jobb jeg liker og et verv som tillitsvalgt som jeg virkelig trives i. Politikken gir meg spennende utfordringer, og jeg liker utfordringer, og når jeg tenker tilbake på livet mitt så langt, har jeg fått være med på mye gøy.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så hadde livet mitt blitt en TV serie, tror jeg at jeg hadde sett serien  gang på gang.  Noen episoder hadde fått meg til å le, eller tenke “Å nei, så flaut. ” andre episoder hadde fått frem tårene.  For livet har ikke alltid vært en dans på roser.  Noen episoder hadde fått frem gledestårer, eller vemodstårer eller tårer bare fordi jeg var rørt.
Noen episoder hadde fått meg til å bli sint, og provosert, og noen episoder hadde fått meg til å bryte ut i krampelatter “Er det mulig” Ja, det er mulig. De mest sinnssyke ting har jo hendt akkurat meg.

Om livet mitt som TV serie hadde hatt den samme underholdningsverdi for så mange andre enn meg..?
Vel, det er jeg mer usikker på….