Det er skremmende, men det finnes fortsatt mennesker her i landet som nekter for at vi står midt oppe i en pandemi. Som sier at så lenge hun ikke vasser i lik i gatene så er det ikke noe å bry seg om.  Det er skremmende at en mediepersonlighet som Kari Jaquesson mener at det er viktig og riktig og filme seg selv gå rundt i Oslos gater å le av korona og smittevernstiltak.

“Alle de som er døde skulle dødd likevel” sier Kari.  Det har hun selvsagt rett i. Vi skal alle dø.

Jeg finner frem munnbindet, lukker meg inn på sykehuset, fester munnbindet med strikker bak ørene, spriter hendene og går mot kontorplassen min. Hvis Kari hadde fått lov og kunne ha kommet inn på et sykehus, så kunne hun fått sett med selvsyn at det finnes mennesker som er rammet av pandemien. Mennesker som i likhet med Kari har lyst til å vandre sorgløse rundt i byens gater, men som nå er avhengig av pustehjelp. Og Kari, selv om de er svært syke og noen av de kanskje kommer til å dø, kommer de fleste til å få behandling som gjør at de blir friske. Vi har fremdeles respiratorer nok.

Antall nysmittede stiger for hver dag. Det bekymrer meg. Vi har mye smitte i samfunnet. Kanskje jeg som er i risikogruppe må låse meg inne slik at Kari og hennes likesinnede kan vandre sorgløse omkring? Og vi får låse inne Gamle Gubben Grå og ungene og slik at de ikke drar med seg smitte hjem til meg. Er det slik du tenker, Kari? Eller er jeg så gammel, tykk og teit at jeg bare kan dø? Jeg skal jo dø en gang likevel.

Du er eldre enn meg, Kari. Mulig du er lei av livet, men jeg er ikke det. Jeg har lyst til å leve i mange, mange år til. Men slike egoister som deg lar meg kanskje ikke få lov.

Ok, hvis folk ser den energiske, Kari Jaquesson som spretter rundt i tights og treningsklær og denne kjerringa som kommer labbende så forstår jeg at Kari ser både sprekere og yngre ut.  Men er livet mitt mindre verdt selv om kroppen min har fått seg noen smell?  Hvis antall respirator pasienter stiger så høyt at det bare er en respirator igjen vil mest sannsynlig Kari få den før meg. Men siden Kari er  58 år vil det raskt kunne komme noe  som er yngre og sprekere enn henne og dytte også henne vekk fra respiratorkøa og overlate henne til palliativ, lindrende behandling.

Jeg har lyst til å leve, og det tror jeg de fleste andre også har. Også de som enten er eldre enn meg, eller har andre og enda mer alvorlige underliggende sykdommer enn meg. Så i dag morges var jeg innom Kiwi og kjøpte munnbind og cola før jeg startet dagen. Jeg vil ta mine forholdsregler, holde avstand, vaske hender og bruke munnbind der det er påkrevd. Jeg skulle ønske Kari kunne gjøre det samme.