Det dukket opp en påminnelse på Facebook i dag. Ei venninne fra studietida hadde bursdag.
Jeg smiler vemodig når jeg ser bildet av henne dukke opp på displayet på telefon. Minnes mye moro fra det året vi bodde på samme hybelhus inne på Ullevål.
Vi har og hatt en del kontakt i voksen alder. Vi ble boende i samme by som voksne, og støtte på hverandre med ujevne mellomrom.
Vi har i grunn snakket ganske mye sammen når vi har truffet på hverandre. Jeg husker en busstur fra Oslo og en gang vi traff på hverandre i Sjongslunden da vi gikk tur. Det ble to ekstra runder i Sjongslunden fordi vi hadde så mye å snakke om.
Jeg smiler for meg selv ved minnene, men jeg sender ingen bursdagshilsen.
Så går jeg inn på siden hennes og leser fødselsdagshilsningene.
Gratulerer med dagen! Ønsker deg en hyggelig bursdag!
Gratulerer med dagen! Håper du får en fin dag!
Slike hilsner vi alle får med smilefjes, stetteglass og roser.
Det er og noen som bare sender røde hjerter. Noen som skriver at de tenker på henne og savner henne. Noen som vet….
Ei skriver i sin hilsen hvor mye hun savner bursdagsbarnet, og at hun døde tidligere i år.
Det er godt å se hilsener fra de som vet. Godt å se at hun ikke er glemt. Men det er sårt og se hilsener med ønsker om en god dag og en hyggelig bursdag.
Venninna fra studietida døde tidligere i år.
Det der ser jeg relativt ofte. Ikke så rart om det skjer, – om man er en perifer venn og ikke følger så ofte med på fjesboka.
Både broren min og søsteren min ble gratulert med dagen i år, enda de døde i fjor.
Jeg ble ikke såret over det, men jeg ble i stedet veldig glad over de hjertene og hilsnene på veggen om at de var savnet❤
Man kan ikke bli såret over at folk som ikke vet sender hilsen. Hjertene og meldingene om at de ikke er glemt forstår jeg at varmer
Kjenner meg igjen her. Skjer på pappa sin fb også hvert år. 3 år siden. Sender de en mld jeg om at han ikke er mer jeg.