Jeg er, som jeg har sagt en mengde ganger før, ikke spesielt interessert i ishockey. Eller stryk spesielt. Jeg er ikke interessert i ishockey. Likevel, jo mer jeg leser inne hos Geriatriks jo mer nysgjerrig blir jeg på sporten. Oftere og oftere tenker jeg: Jeg må ta meg en tur i Schjongshallen på kamp en dag. Jeg mener sånn bare for å oppleve sporten. Danne meg et bilde av spillet, av lagene og av stemningen. Jeg har vært på Anfield uten å være spesielt interessert i fotball. Det var likevel en opplevelse jeg er glad for at jeg har. Man forstår kulturen litt bedre. Nå leser jeg at Ringerike Panthers skal spille kvalifiseringskamp på hjemmebane. Kanskje det er den kampen jeg bør få med meg?
Noe jeg ikke skjønner med dette spillet er alt snakket om penger. Som i dette innlegget her. Her argumenterer Geriatriks for noe jeg ser på som en selvfølge. At det er de beste lagene som skal spille i den øverste ligaen. Ut fra innlegget til Geriatriks får jeg inntrykk av at enkelte mener at hvilken by lagene kommer fra, og muligens størrelse på ishockeyhallen burde være avgjørende for hvilke lag som spiller i øverste liga.
For det første; Hvis det ikke har noen betydning hvilket lag som vinner, hva er vitsen med sporten da? Og ville lagene. og lagledelsen gi alt hvis det liksom ikke betød noen ting hvor godt eller dårlig en gjorde det på banen? For meg som er relativt lite interessert i sport ville idrett miste siste rest av interesse hvis resultatene ikke betød noe.
For det andre. Jeg tror alt dette maset om økonomi og penger er i ferd med å drepe interessen for sport hos veldig mange. Hvis jeg drar i ishallen eller på fotballarenaen for å se lokale lag spille hadde det jo vært gøy om der var en, helst flere lokale spillere på banen. Og da selvsagt at de spilte for hjemmelaget. Idrett mister litt av interessen hvis det blir en konkurranse om hvilket lag som har best økonomi til å importere de beste spillerne. Jeg er ikke så fasinert av å se kapitalkrefter kjempe om makt og rikdom.
Gamle Gubben Grå og Kidd kom hjem fra byen og kastet seg over husarbeidet. Gubben hadde nok været at Kjerringa ikke akkurat var i humør. Så straks han kom inn døra begynte han å vaske glassbordet i stua. Yngste Sønn foreslo at han kanskje burde prioritere å vaske do. At det fort ga flere fornøyd-poeng hos Kjerringa. Så da ble det litt “krig” med rengjøringsspray i stua. Jeg, jeg lot far og sønn leke i fred og tok med meg handleliste Gamle Gubben Grå så behendig hadde “glemt”. Kan ikke etterlate hund i varm bil mens jeg handler. var Gubben sin unnskyldning. Det er 2 varmegrader ute. Jeg tror det hadde gått bbra.Og så dro jeg til byen.
Siden et av ærendene var på senteret unnet jeg meg den sedvanlige koppen med kaffe-latte. Tradisjoner er viktig, og ennå er det nok noen timer til Svoger dukker opp.
Vi får besøk denne helga, Svoger kommer en tur. Kjempehyggelig det, vi ser ikke alt for mye til han så han er mer enn hjertelig velkommen. Gleder oss til besøket.
Når man får besøk vil man jo at hjemmet skal skinne litt ekstra. Selv om Svoger ikke har støv på hjernen eller kommer på inspeksjon så mener jeg man skal anstrenge seg litt ekstra for å ha hjemmet så fint og hjemmekoselig som mulig når man får besøk.
Så da var det bare å brette opp ermene å komme i gang med husarbeidet. Tenkte jeg. Gamle Gubben Grå startet med å støvsuge mens jeg gjorde gjesterommet klart. Redde opp seng og så at rommet som ofte blir et sånt rom hvor vi oppbevarer støvsuger, strykebrett og andre ting vi ikke helt orker å bære ned i kjelleren akkurat da så sånn noenlunde ut.
Jeg tar med meg Kidd en tur til byen roper Gamle Gubben Grå etter å ha startet støvsugeren. Vi har “Late Brit”, så når Gubben skryter av å ha støvsugd hele første etasje dreier det i praksis seg om å ha trykket på en tast på mobilen og så gjør støvsugeren jobben helt av seg selv.
Jeg stikker hodet ut av døra fra gjesterommet og ser rart på han. Det er gratis klo-klipp på dyrebutikken i dag forklarer Gamle Gubben Grå. Men… sier jeg. Svoger kommer jo snart. Vi må jo rydde og vaske… Gubben er ikke uenig i det, men han ser ikke helt problemet med at en rydder og vasker mens en altså tar seg en tur til byen. Det ser da ikke så verst ut her. Det klarer du fint. sier Gubben før han og hunden forsvinner ut døra.
Jeg føler en umiddelbar trang for å gå til sitt ned streik. Men så kommer jeg til å tenke på det jeg skrev i innlegget Penis og politikk. Husarbeidet er jo selvsagt mitt ansvar. I det minste hvis det ikke blir gjort. Svigermor har aldri vært noen utpreget feminist. Gamle Gubben Grå og Svoger har vokst opp med at menn gjerne kan hjelpe til med husarbeidet og da høste heder og godord for det. Men husarbeid som ikke blir gjort er kvinnens ansvar. Så hvis jeg går til en for lang sitt ned streik nå, så er det mitt gode navn og rykte som husmor det går ut over. Lenger har ikke verden kommet for folk i min og Per Willy Amundsens generasjon
Jeg lukker pc’n og finner frem vaskebøtta. Mitt gode navn og rykte som husmor og kvinne står på spill, det er bare å komme i gang.
I går skrev jeg om moderne kvinnekamp. Det var, som jeg fryktet, dørgende kjedelig. Blogglesere, som i hovedsak er kvinner, vil mye heller lese om matoppskrifter. Det beviser det jeg frykter; Kvinner er på full fart tilbake til kjøkkenbenken enten jeg liker det eller ikke. Kvinnedagen bruker man til å kjøpe lekkert undertøy, hvis mannen er av den romantiske slaget kommer han hjem med roser i anledning kvinnedagen. Kvinnenes kampdag har blitt til en blanding av morsdag og Valentines day og snart overtatt av handelsstanden.
Per Willy Amundsen, lederen av justiskomiteen på stortinget og tidligere justisminister markerer kvinnedagen med følgende hilsen på facebook
«Gratulerer til alle kjedelige kvinnemennesker som ønske å holde menn tilbake.
Gratulerer! Dere har lyktes.
Vi betaler alle prisen. Gutter mislykkes over hele linjen. Skole og barnehage rammes av radikal og uforståelig kjønnsteori. Skapt av radikale kvinnemennesker som ikke vet opp eller ned på en penis.»
Han stopper ikke der, men det gjør jeg. Det haster virkelig at vi kvinner haster tilbake til kjøkkenbenken før menn blir helt utradert. Hvis menn ikke lykkes er det selvsagt kvinners feil. (Er forresten litt usikker på hva som er opp eller ned på en penis. Kommer ikke det litt an på situasjonen? Jeg mener hvilken ende som er opp? Muligens Amundsen har rett.)
*Herregud her lokker jeg lesere inn med matbilde og så serverer jeg peniser midt i lørdagsfrokosten, hva er det jeg tenker på? Kommer snart ikke til å ha lesere igjen.*
Amundsen er ikke et akterutseilt nettroll som sitter nede i en kjellerstue og hamrer på tastaturet. Dere vet en slik fyr som knapt har sett sollys siden 1979, og overhode ikke har kontakt med samfunnet rundt seg. Han er 53 år, gift og en av våre fremste folkevalgte. Har sittet på Stortinget, vært i regjering eller arbeidet som statssekretær siden 2005. Mange vil kalle han en samfunnstopp.
Gå og sett deg! befalte ordføreren meg på forrige kommunestyremøte. Jeg tror aldri han hadde snakket slik til en mannlig representant på samme alder. Sendt ned fra talerstolen av ordføreren var hovedoverskriften på lokalavisa på torsdag, ledsaget av et mindre heldig bilde av meg over halve forsida. Og kanskje burde vi kvinner ta hintet. Gå og sette oss rolig ned, la oss jages tilbake til kjøkken, hus og hjem. Overlate de viktige tingene til menn i dress, de som vet best. Sånne som Per Willy Amundsen.
Fylla har skylda er Per Willy Amundsens forklaring på hvorfor han postet det facebookinnlegget klokka halv to natt til fredag. Han hadde i følge egen uttalelse drukket for mye whisky. – Det er ikke noe jeg ville skrevet i dag. svarer han få timer senere når mediene og partilederen begynner å ringe dagen der på.
Jeg vet ikke helt. Er det helt sikkert at vi kvinner bør sette oss rolig ned, trekke oss tilbake til kjøkkenbenken og strikketøyet og overlate styringen av samfunnet til mennesker som ikke mener det samme i dagslys som de mener når nattemørket senker seg. Overlate styringen av landet til Dr Jekyll og Mr. Hyde.
Sorry folkens. Jeg lokket dere inn med overskrift av mat på et innlegg som handlet om kvinnekamp og peniser. Snakk om klick-bite! Jeg burde jo ha brukt overskriften Penis og politikk, men jeg er redd jeg da ikke hadde fått et eneste klick….
Perfect vaskemaskin. Frank Robert og Randi Brenne. Annonse. *** Local Caption *** Robert, Frank;Brænne, Randi
I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Feminisme og kvinnekamp tror jeg mange kvinner i dag føler at er et tilbakelagt stadium. Vi er jo så likestilte her i landet. Kvinner har stemmerett, og menn klarer å betjene en vaskemaskin. Ingen grunn til å snekre paroler og ta til gatene. Vi har det jo så forbaska godt. La oss heller dra på shopping. Flere forretninger har salg på lekkert undertøy i anledning kvinnedagen. Så mens bestemødrene til de som er unge kvinner i dag brant bh-en på Kvinnedagen går barnebarna på shopping for å kjøpe undertøy.
Ikke én til – stopp menns kvinnedrap!
Dette er hovedarolen i 8. mars toget i mange byer i dag. Vold i nære relasjoner og at kvinner blir drept av menn de har en relasjon til er dessverre ikke et tilbakelagt stadium.
2. januar: 30 år gamle Rahavy Varatharajan blir funnet skutt og drept i en bil i Elverum. En 32 år gammel mann, som kvinnen hadde et kortvarig forhold til, blir funnet svært alvorlig skadd i samme bil. Mannen dør senere av skadene, men er siktet for drapet.
2. januar: En mann i 50-årene blir funnet død i en bolig i Stavern i Larvik kommune. Hans samboer, en kvinne i 40-årene, siktes for drap og etterlyses internasjonalt. Denne etterlysningen blir senere trukket tilbake, og grunnlaget for siktelsen er svekket. Kvinnen er fremdeles ikke funnet. Man frykter hun er drept.
6. januar: Latviske Laura Putane (35) blir funnet død på Fefor Høyfjellshotell i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. En mann i 30-årene fra Serbia er pågrepet og siktet for drap. Begge to jobbet på hotellet.
7. januar: 33 år gamle Tina Milena Solberg blir funnet død i en utbrent bil på Blomøy i Øygarden kommune utenfor Bergen. En mann hun har to felles barn med, blir pågrepet og siktet for drap. Mannen erkjenner straffskyld.
23. januar: Politiet rykker ut til en hendelse i en bolig i Skogbygda i Nes på Romerike. Katrine Nordli Korslund (30), Victoria Nordli Korslund (24) og Emily Nordli Andresen (11 måneder) blir funnet døde, i tillegg til en 65 år gammel mann. Politiet tror 65-åringen drepte sine døtre og et barnebarn før han tok sitt eget liv, og er siktet for drapene.
26. januar: 75 år gamle Aina Hynne blir funnet hardt skadd i Kirkenær i Grue kommune. Hun dør senere av skadene. En mann i 30-årene er pågrepet og siktet for drap.
4. februar: En kvinne i 20-årene og en mann i 30-årene blir funnet skadd i en leilighet i Fana i Bergen. Kvinnen blir erklært død på vei til sykehus, og mannen siktes for å ha drept henne. Mannen og kvinnen var gift og hadde tre felles barn i barnehagealder. Det var ett av barna som meldte fra om hendelsen til politiet.
Dette er listen så langt i år i Norge. Og ja, det finnes og kvinner som dreper menn. Lista over de er så langt i år på tre saker. Det er ikke noe bedre det. Vold i nære relasjoner er like ille samme hvem som blir rammet.
Omvendt voldsalarm nå!
Er en annen parole innen det samme temaet.
Frontfagmodellen er ingen unnskyldning – likelønn nå
Dette er en annen parole man kommer til å se i 8, mars tog i dag. Det er et stykke igjen før det er likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Frontfagsmodellen blir brukt som en unnskyldning for å holde lønnsveksten i for eksempel helsevesenet nede.
Forsvarlig fødsel-og barselomsorg i hele landet!
Med de mange planene som eksisterer om sentralisering av sykehustilbud vil dette berøre føde- og barselstilbudet til familier i distriktene. En fin ting å sette fokus på i dag. Det velferdssamfunnet tidligere generasjoner bygde opp er i ferd med å forvitre i takt med at også sykehus skal driftes etter prinsippet størst mulig sum på bunnlinja.
Det er mange paroler, men dette er noen jeg kunne tenkt meg å gått under hvis vi hadde hatt 8. mars tog her på Ringerike. Det har vi ikke, men det betyr ikke at dagen ikke markeres. Jeg vet om flere arrangement. Vi i Rødt er blant annet invitert til et arrangement SV har. Jeg skal ikke dit. Vi skal ha gjester i Drømmehuset denne helga.
Kvinnekamp er ikke en kamp mellom kjønnene eller en krig om hvem som er best eller viktigst. Det er for meg en kampdag for å få fokus på samfunnsforhold som direkte virker inn på kvinners liv, som når fødeavdelinger legges ned eller lønna ikke utvikler seg i tråd med andre fag. Kvinnedagen har ikke gått ut på dato. Det er fremdeles kamper det er verdt å kjempe.
An apple a day keeps the doctor away har jeg hørt det er sagt. så i stedet for å poste et bilde fra et legekontor eller av en mengde tabletter poster jeg bilde av epler for å få lesere inn på bloggen min. Jeg er mer glad i epler enn tabletter, ikke er jeg så begeistret for leger heller når jeg tenker etter. Eller leger er sikkert ålreite de. Det er vel mer pasientrollen jeg ikke liker.
Vel, i dag var det tid for kontroll hos legen enten jeg likte det eller ikke. Jeg har ikke vært så flink til å gå tur de siste ukene. Det har vært mye is og holke som gjør at jeg holder meg mer inne, livredd som jeg er for knall og fall med påfølgende knekte kroppsdeler. Det å være mer inaktiv kan fort slå ut på blodsukkeret.
Vel, blodsukkeret var bra. Det har faktisk ikke vært så lavt på flere år. Legen var og veldig fornøyd med blodtrykket, og da jeg gikk på vekta hadde det forsvunnet 5 kilo siden sist jeg veide meg. Da jeg så det tallet kom jeg med et aldri så lite gledesutbrudd. Snakk om opptur!
Legebesøket var virkelig motiverende. Jeg vet jo at nå kommer våren og sommeren. Det er den tiden av året jeg virkelig trives ute på tur , og hvor det ikke er vanskelig å komme seg ut. Det er nesten vanskeligere å motivere seg for å være inne. Så nå skal jeg fortsette det gode arbeidet og pleie meg selv – gjøre ting som gjør både meg og kroppen min godt.
I dag skulle jeg til legen og det var ønskelig å ha med urinprøve. Vet dere hvor vanskelig det er å tisse på kommando?
Jeg sto opp litt over klokka seks, nettopp fordi jeg måtte tisse. I halvvåken tilstand, og knapt nok det, glemte jeg både urinprøve og prøveglass. Vel, det var fremdeles et par timer til jeg skulle til legen Ikke noe å stresse med.
Jeg tok en god dusj, tok morgenens tablett-haug (det begynner å bli en del), sammen med et stort glass vann og koste meg med tekopp og tastatur. Blæra skulle få litt påfyll.
I god tid før jeg måtte reise gikk jeg på badet, men tror du jeg fikk lurt ut så mye som en dråpe? Etter hvert som minuttene gikk begynte jeg å stresse. Hvor vanskelig skal det være å tisse? Vanligvis flyr jeg på do både titt og ofte.
Stress gjør ikke situasjonen noe lettere. Ikke at Kidd mente jeg hadde vært lenge nok på badet og nå sto utenfor badedøra og peip og klorte på døra.
Jeg måtte rett og slett gi opp. Skulle jeg rekke legetimen måtte jeg dra nå. Stryk-karakter på urinprøva.
Kom på legekontoret 3 minutter før jeg hadde time. Gjorde et siste desperat forsøk på å tisse, og klarte heldigvis å presse ut noen dråper! Følte meg utrolig lettet da helsesekretæren ropte meg inn omtrent i det jeg plasserte rumpa på stolen på venterommet. Jeg klarte det!
Vet ikke helt hvor begeistret jeg ble da jeg klikket meg inn på bloggtoppen i dag og så at det også i dag var en av disse evinnelige ukemeny-bloggene som lå på plassen over meg. Synes kanskje det begynner å bli nok matprat på denne bloggen nå. I går hadde jeg hele to innlegg om mat. Litt om mat. og Sesamstang med fennikelkrydret farse. Har jo ikke tenkt å skifte konsept og bli matblogger.
Jeg leser toppblogglista og teller. Minst 10 av 100 er matblogger. Jeg klikker meg ikke inn på alle de jeg ikke kjenner., men ut fra tittel er 10% av bloggene på bloggtopplista matblogger. Så kanskje det ikke er så dumt å skrive om mat likevel… I det minste ha et bilde av en gul, deilig suppe for å lokke lesere inn på bloggen. Veien til mannens hjerte går gjennom magen har jeg hørt. Kanskje er magen og veien til bloggleseres hjerne?
Blogglesere ja, hvis det er noen igjen av de snart. I dag måtte en ha 26 sidevisninger for å havne på plass 100. For noen år siden måtte en ha 10 ganger det antallet sidevisninger for å oppnå en slik plassering.
Er det mat som skal gjøre blogg stort igjen? 10 % av de på bloggtopplista skriver om mat. Det to som har regjert på bloggtoppen de siste årene er matblogger, selv om de og skriver om livet mellom måltidene. Så kanskje er mat svaret. Blogg.no skal overta arven etter Mor Hubro og Ingerid Espelid Hovig.
I går viste jeg dere middagslagingen her i Drømmehuset. Da var det jeg som kokkelerte. I dag er det Gamle Gubben Grå som skal stå for middagen. Vi skal ha toast med sopp, squash og tomater. Kjenner jeg Gubben rett klarer han å lure bacon også i den retten. Husker jeg det skal jeg ta bilde av maten og dele med dere. Men mest sannsynlig er en hver tanke om fotografering blåst bort når jeg får maten foran meg, spesielt hvis den dufter av bacon….
Jeg må vel forte meg å si at dette er et arkivbilde fra mai 2021. Så vårlig er det ikke på Hønefoss ennå. Men i dag varmet vårsola virkelig – og jeg fikk lyst på is på torget. Is ble det. Ikke på torget da. Men innomhus på senteret. Hadde nok vært litt kaldt med isspising på torget. Det er bare mars. Likevel. Is krem gir vårfølelse, eller kanskje til og med en smak av sommer.
Jeg kjøpte meg nye klær i dag og. Olabukse, lyseblå bluse og rosa strikkejakke. Skikkelig vår-antrekk. Burde tatt bilde men lyset er ikke det rette til å fotografere sarte pastellfarger. Skal på et møte i morgen hvor jeg trenger å ikle meg selvtillit. Ikke det at jeg ikke har troen på meg selv, men noen ganger ønsker man å fremstå som den beste versjonen av seg selv. Både bukse og bluse var på salg. Syns jeg gjorde et godt kjøp.
Da jeg kom hjem fra byen satte jeg terrassedøra på vidt gap en 20 minutters tid. Ville ha inn litt av den gode vårlufta. Og så gir åpen terrassedør meg en god følelse. Følelsen av at det er vår.
Før på dagen drev jeg og ute på terrassen. Fikk ei sånn blomstergruppe til jul som det var på tide å røske litt opp i og plante litt om på. Godt å stå ute med litt jord mellom fingrene. I dag har jeg virkelig hatt følelsen av vår!
I dag skal Kjerringa lage middag. Sesamstang med fennikelkrydret farse. Da må det først lages en mørdeig. Kaldt smør, hvetemel og salt. 175 g. mel og 175 g kaldt smør samt litt vann arbeides sammen til en mørdeig i kjøkkenmaskin. Deigen kjevles ut på en stekeplate og settes kaldt. Jeg har ikke plass til et helt stekebrett i kjøleskapet, og setter brettet med deig ut på terrassen. Selvsagt behørlig tildekket. Jeg ønsker jo ikke at middagen min skal bli mat for skjærer eller frekke katter fra nabolaget.
Så blander jeg 400 g. svinekjøttdeig med 1 ts. salt, 1 egg, 3 ss. strøbrød, 1 finsnittet løk, 2 fedd hvitløk, også fin-sittet., et par ts fennikelfrø og 1 ts. chilflak til en farse. Kjekt med kjøkkenmaskin også her.
Midt på deigen smører jeg 2 ss. Dijon sennep før jeg legger farsen som en pølse oppå stripa med sennep.
Så skjærer jeg deigen på hver side av kjøttdeigen i 2 cm. brede strimler på skrå og forsøker etter beste evne å brette de i en form for “flettemønster” over kjøttfarsen. Litt usikker om jeg ble helt fornøyd med den flettinga, men kjøttet ble i det minste dekket.
Sesamstangen blir så penslet med sammenpisket egg og så strødde jeg sesamfrø over. I dag ble det svarte sesamfrø, for det var det vi hadde.
Stangen ble så stekt i 25 minutter på 225 grader.
Serveres med en salat. Vi hadde rester av en potetsalat med reddiker og pepperrot fra mandag, så vi tok den. Blir jo og litt mer mat enn en grønn salat. Porsjonen på tallerkenen var ikke så stor, men jeg ble skikkelig mett, nesten for mett.
