Jeg har nedprioritert bloggen noen dager. Det straffer seg. Jeg får færre klikk og raser nedover på lista. Jeg som skulle opp ikke ned. (sukk). Sånn går det når man er mer opptatt av kommunestyresaker enn kjerringtanker. (dobbelt-sukk).
Ikke nok med at jeg raser nedover på lista og i antall klikk, jeg må starte dagen med å reflektere over en ukemeny. (trippel-sukk). Og som om ikke det er ille nok så er det en lavkarbo-ukemeny. (dobbel-dobbel-sukk).
Nå er vel ikke bilde jeg valgte til dette innlegget akkurat et lavkarbo-bilde. Det er vel mer karbohydrater på det bildet enn det er på hele ukemenyen tenker jeg.
To av dagene i denne ukemenyen serveres det et salatblad til middag. Et salatblad med litt fyll oppe i. Ser lekkert ut på tallerkenen, men er vel ikke noe som metter i lengden.
Jeg har ikke så mye positivt å si om pizzabunner hvor melet er byttet ut med cottage-cheese eller at man er så engstelig for å slippe til poteten i potetmosen. Jeg har alltid hørt at poteten har fødd opp flere enn den har slått i hjel.
Grubler litt over at denne lavkarbo-trenden fortsatt lever hos enkelte. Sånne fikse ideer pleier jo å gå av moten og bli erstattet av en annen enda sprøere greie etter et år eller to. Nå har denne trenden vart i over ti år. Slo vel for alvor gjennom her på berget rundt 2011. Den nye trenden nå er vel å spise bærekraftig. (Trippel-dobbel-sukk)
I innlegget Guacamole, negler og kjerringtanker. på fredag sutrer jeg i kjent stil over at guacamole ikke er det mest spennende å reflektere over. Da får jeg følgende kommentar fra Verdande:
Ut av matboksen med deg, Brit 😉. Mexico er gode på minst to ting: guacamole og narko. Narkokartellene har overtatt mange plantasjer og eliminert eierne, eller kontrollerer dem i form av beskyttelsespenger. Selvfølgelig fordi det ligger så mye penger i eksporten.
Avocado er i tillegg miljøversting. Trenger enorme mengder vann og kjemikalier, må fraktes over lange avstander, i tillegg til avskoging for å bygge nye plantasjer.
Også kan man jo velge å lage ertemole i stedet 😊
Det var en så god kommentar at den ga meg inspirasjon til et innlegg. Takk, Verdande!
Nordmenn er i Europatoppen når det gjelder konsum av avokado. I Norge ble det i 2010 importert ca. 5.100 tonn avokado. I 2019 var tallet steget til nær 14 000 tonn, 170 prosent økning.
Avokado har gått fra sjelden og luksuriøs, til superfood. Høyt innhold av vitaminer og sunt fett beskytter mot diabetes og hjertesykdom. Den er trendy og populær blant vegetarianere og veganere.
Norge importerer mest avocado fra Peru og Chile, med Mexico på tredjeplass.
Verdens avokado-hovedstad, Uruapan i Mexico står for 40 % av verdens produksjon av avocado. I 2018 eksporterte de avokado for 2.7 milliarder dollar – bare til USA. Byen ligger på 1.840 meters høyde Den vulkanske jorda og det fuktige klimaet gir unike groforhold. Uruapan betyr «stedet med evig dannelse og fruktbarhet av blomsterknopper».
Avokadotrærne i Uruapan kan høstes flere ganger i året, og et godt tre kan alene gi 600 kilo avling.
Det gikk fint lenge, men så kom det menn med pistoler og tvang bøndene til å betale beskyttelsespenger. Narkokartellene hadde funnet ut at det var gode penger å tjene på avocadoeksport. To store narko-karteller kjemper nå om herredømme over avokado-produksjonen, og de enorme inntektene det gir. Nå er den fredelige byen Uruapan blitt en av Mexicos farligste byer, med flere hundre drap i året. Narkobandene kontrollerer alt, de som protesterer blir eliminert.
Mexico har vært terrorisert av de brutale kartellene i årevis, og det var i Uruapan narkokrigen i Mexico startet i 2006. Minst 250.000 mennesker er drept og flere titalls tusen er kidnappet eller forsvunnet siden den gang. Nå sloss ikke lenger de mektige kartellene bare om kontroll over narkohandelen. Nå kriger de med de samme metodene om den svært lukrative avokadoindustrien også. Vi snakker om halshogging, kidnappinger og henging fra bruer som noen av virkemidlene.
Fortsatt lyst på avocado? Jeg er litt i tvil selv om det egentlig står nettopp avocadosalat på menyen i Drømmehuset I dag. Skal i det minste sjekke hvor avocadoene jeg kjøper kommer fra. Men vet jeg egentlig at det står bedre til i Peru og Chile?
Avokado fra Peru, sto det på skiltet. Med liten skrift på pakningen sto det derimot at frukten var fra Israel.
Dette meldte VG i november. Jeg har ikke noe mer lyst til å støtte Israels avocadoproduksjon.
Jeg tror avocado som miljøversting og ertemole må komme i et senere blogginnlegg. Jeg kan ikke overlate til Gamle Gubben Grå å kjøpe avocado til dagens middag og må være med på butikken nå. Ikke visste jeg at guacamole og avocado kunne være så interessant.
Så var det mandag igjen. Sola har forsvunnet bak skylaget. Det regner, og det skal det fortsette med i hele dag. Slutt på helg og festival. Den grå hverdagen er tilbake. Ja det er nesten så jeg setter meg ned som Allan og klager over blåmandag.
Nesten, for her hos Kjerringa er det verre enn som så. Kjerringa skal sitte her og reflektere over en ukemeny! Er det noe denne kjerringa ikke er, så er det matskribent.
To av oppskriftene i denne ukemenyen består av blomkål og flesk eller bacon (som er røkt flesk). Den ene dagen skal man spise tynnflesk og fløtegratinert blomkål den andre blomkål med ost& persillesaus og bacon. Blir liksom ikke så variert kosthold.
Eller så synes jeg det var en relativt vanlig og kanskje litt kjedelig ukemeny. Passer i grunn godt til en grå uke med mye regn akkurat som uka som ligger foran meg. I tillegg til rikelig med blomkål og flesk er det fiskekaker, kjøttpudding, breiflabb og spinatsuppe. En ukemeny som var relativt vanlig under min oppvekst på 60- og 70-tallet og ikke noe som får meg til å klikke meg inspirert inn på oppskriftene.
It’s a long way to Tipperary er det vel en sang som heter, men jammen er det et godt stykke til Alta også. 1.741 km fra Hønefoss der denne kjerringa bor og til Alta. Ja hvis jeg kjører den korteste veien gjennom Sverige. Litt langt for denne kjerringa å reise for å spise burger.
Jeg husker riktignok at venninnene mine og jeg dro en del til Brandbu for nettopp å spise burgere i vår ungdom. Litt langt det og bare for en burger (og kikke etter noen kjekke Hadelendinger) men det er dog bare 45 km og vi slapp å dra gjennom Sverige for å komme dit.
Så niks denne kjerringa tar ikke turen til Alta for å spise burger samme hvor mye Allan anbefaler det. Når jeg tenker meg om er vel Alta ett av de siste stedene jeg ville sette mine bein. Sikkert en helt ok plass, men jeg tror alle som har fulgt med på denne bloggen en stund skjønner at det ikke frister lenger. I 2020 derimot hadde jeg faktisk planer om en tur til Alta. Da trodde jeg vel fremdeles at jeg ville bli godt mottatt i byen. (Ja, Alta er en by. Fikk bystatus i år 2000.)
Jeg kunne sikkert funnet et sted litt nærmere og dratt dit for å spise burger. Er nok av steder å velge mellom bare i Hønefoss og flere av de har utmerkede burgere. Siden de selger burgere på flere av de døgnåpne bensinstasjonene er ikke det at klokka så vidt har passert 7 noe hinder for å få tak i en burger. Jeg kikker bort på Gamle Gubben Grå der han sitter i pysj og glipper med øynene over den første kaffekoppen. Jeg tror han ville tenke at det har rabla for kjerringa hvis jeg foreslo at vi skulle dra å kjøpe burger nå. For å være ærlig så frister det ikke så veldig med burger til frokost. Så mye GT drakk jeg ikke i går.
Det får nok bli brødskive med kaviar til frokost. Den skal spises hjemme i Drømmehuset, eller muligens ute på terrassen eller trammen, men takk Allan for tipset selv om jeg nok ikke kommer til å teste den grillen i Alta.
Dette innlegget kan inneholde ord som Kari Engesvik, bloggtreff og Halvorsens Konditori, og siden jeg har forstått at diss tre ordene kan fremkalle reaksjoner hos enkelte advarer jeg leserne først som sist. Grunnen til at jeg velger dette temaet er fordi Kari Engesvik sin blogg er bloggen som ligger på plassen foran meg. Hennes siste blogginnlegg handler om et bloggtreff, og dette bloggtreffet foregikk på Halvorsens konditori. De som har fulgt bloggen min en tid forstår da at jeg ved å velge dette temaet bare følger mitt eget konsept og ikke har til hensikt å vikle meg inn i en bloggkrig.
Det i innlegget til Kari som jeg reflekterte mest over var valg av sted for bloggtreffet og ikke de tre kule bloggerne som satt hverandre stevne. Sorry damer, dere er kule og jeg skulle gjerne ha truffet dere alle tre en gang, men Halvorsens Konditori er i mine øyne mer verdt å reflektere over enn at dere koste dere med kake, kaffe og te.
I august var Gamle Gubben Grå og jeg på Oslo-tur. Det er mye som er blitt forandret siden Gamle Gubben Grå vokste opp i hovedstaden i forrige århundre. På vår vandring oppover Karl-Johan etterlyste han stadig steder som ikke fantes lengre og så storøyd på alle nye ting som hadde dukket opp. Det toppet seg for meg da han spurte dørvakta på Svaneapoteket (som var blitt cocktail-bar) og lurte på om Baker Samson og Halvorsens Konditori fremdeles eksisterte. Jeg hadde behov for å føle meg trendy og moderne. Jeg skulle helt klart ikke på Halvorsens Konditori! Når jeg ser bildene på bloggen til Kari tenker jeg at det kanskje var en feil beslutning av meg. Halvorsens konditori ser ut som et helt perfekt sted for Gamle Gubben Grå og meg. Vi får besøke det neste gang vi er i byen.
I kommentarfeltet til Kari har Apecalypso kommentert:
I gamle dager hadde Halvorsens Konditori rykte som et sted hvor middelaldrende fruer gikk for å treffe “seksuelt tilgjengelige unge menn” i en mer eller mindre profesjonell kontekst.
Denne kommentaren får meg nesten til å sette morgen-teen i halsen. Hadde ikke Gamle Gubben Grå sagt i august da vi hadde en liten disputt om Halvorsens Konditori sagt at det var et sted han og Tante Astrid pleide å frekventere da han var ung? Dette måtte jeg virkelig finne ut av.
Først ser jeg om jeg kan finne ut noe mer om etablissementet Halvorsen Konditori. Stedet er jo en institusjon. Det ble grunnlagt allerede i 1881 av Hans Halvorsen. Hans Halvorsen var født i 1840 i Kråkstad i Akershus. Han var sønn av husmann Halvor Olsen og Johanne Hansdatter, og var det nest eldste av deres sju barn. I 1870 flytta han til Kristiania, og i 1875 finner vi ham i folketellingene som ugift konditorsvenn hos Carl Eduard Günther.
Siden jeg er i gang må jeg jo sjekke denne Günther og. Carl Eduard Günther var født i 1831 i Welbsleben i Preussen. Han var en anerkjent konditor og forretningsmann i Christiania på andre halvparten av 1800-tallet. Han etablerte i 1860 konditori i Kirkegaten 16 hvor han også bodde med familien. Konditoriet flyttet senere til nabogården. Günthers konditori var et av byens fasjonable og best besøkte i byen. Senere flyttet Günther konditoriet og bopel til Egertorget der de åpnet større og mer prominente lokaler. Merker meg at Günther sitt konditori etter hvert lå på Egertorget der Baker Samson ligger i dag. Om det er samme bygg vites ikke. Men det var jo det andre konditoriet Gamle Gubben Grå var så opptatt av da vi var i Oslo i august.
Vel, tilbake til Halvorsens Conditori og ryktene fra Apecalypso. Joda. Jeg finner de dokumentert på lokalhistoriske sider. Konditoriet har lenge vært kjent for eldre fruer som tok en sherry og et kakestykke, og det har hatt et rykte for å være et sted hvor unge menn solgte tjenester etter at sherryen var inntatt. De ble kalt «melkebarter», og viste at de var gigoloer ved å snu en tom kaffekopp opp ned; noen versjoner av historien forteller at de la en sukkerbit på den snudde koppen. Hvis en kvinne gjorde det samme gikk de diskret til et egnet sted.
Når du og Tante Astrid var på Halvorsens Conditori pleide dere å drikke sherry da? spør jeg Gamle Gubben Grå som sitter i pysjamasen og nipper til dagens første kaffekopp. Sherry???? Nei! Kakao med krem. sier en litt morgentrøtt Gubbe og skjønner ikke helt hvor Kjerringa er i tankeverden denne morgenen. Ikke snudde dere koppen og stablet sukkerbiter heller? spør jeg. Gubben ser fremdeles rart på meg. Nei. Snudde kopper har jeg bare hørt om på Tesalongen på toppen av Sten og Strøm. Og Tante Astrid og jeg var som regel på Samson på Egertorget. Kakao med krem og Napoleonskake. Jeg var et barn, Kjerring. Litt snurt både på egne og salige Tante Astrid sine vegne.
Latteren min fyller Drømmehuset. Jeg har bestemt meg. Ved neste Oslo-tur skal Gamle Gubben Grå og jeg på Halvorsens Conditori. Jeg kommer til å se godt etter både sherryglass, snudde kaffekopper og sukkerbiter.
Gjesp! I dag sov jeg merkelig nok helt til 7.30! Jeg som vanligvis våkner 05.52 hver morgen. Det gjorde godt. Var litt sliten da jeg krøp til køys i går kveld.
Kjenner at jeg fremdeles er litt trøtt her jeg sitter og gjesper og skal forsøke å komme med noen kloke betraktninger over en ukemeny. Som om ikke den oppgaven er vanskelig nok så er det den samme ukemenyen som jeg satt og reflekterte over i går. Det eneste som fanget min interesse da var en ost. Og siden jeg tok for meg den osten godt i går har jeg i grunn ikke så mye mer å si om denne menyen. Lenge siden jeg fant smørdampa grønnkål inspirerende.
I går dukket det opp et problem i Drømmehuset. Vi så det alle tre, Yngste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg der vi satt litt gode og mette etter å satt il livs hver vår store porsjon med grateng til middag. Problemet sto på bordet rett foran oss. Gamle Gubben Grå hadde laget alt for mye dessert.
En pavlovakrans med sjokolade, jordbæris, makroner og friske bringebær sto foran oss. Ja Den hadde og litt karamellsaus og hakkede nøtter og. Alt i tråd med oppskriften fra Boligdrøm for Mai/juni 2019. Dette var langt mer enn tre relativt mette mennesker ville klare å sette til livs i løpet av kvelden. Og siden det var marengs dekket med krem og iskrem så er det liksom ikke noe som er så godt hvis det blir spart på i dagevis.
Det var bare en ting å gjøre. Jeg grep telefonen og ringte Eldste Sønn. Kunne han tenke seg å komme en tur til Drømmehuset og hjelpe oss å bli kvitt litt dessert? Heldigvis var han ikke så veldig vanskelig å be, selv om Liverpool og Everton spilte fotballkamp.
Så jeg kastet meg i bilen og kjørte ned og hentet han, og rakk opp igjen før isen hadde smeltet og kaffen var blitt for kald. Selv med Eldste Sønn med på laget klarte vi ikke å få i oss alt, men vi kom et godt stykke på vei. Restene står i kjøleskapet og jeg har sett at det har minket i løpet av dagen. Gamle Gubben Grå er god på å få kakerester til å forsvinne. Selv når de inneholder litt smeltet jordbæris.
Det blåser litt mindre nå som jeg har kommet meg ned fra toppsjiktet og jeg kan sitte her å kommentere mat for andre dag på rad. Ja i dag sågar en hel ukemeny. (sukk). Ikke nok med det, det er en lav-karbo-ukemeny (dobbelt-sukk). Ukemenyen inneholder både pølse, taco og pizza. Mangler i grunn bare en saftig burger. Ikke den mest fantasirike menyen, og det eneste jeg kunne la meg inspirere nok til å trykke på linken er “spicy laksepanne”. Jeg gjør ikke det. Det er ikke jeg som har ansvaret for middagen i Drømmehuset i dag.
Katrine Stenhjem kommer og med noen sparetips nå som matprisene er blitt så høye. Ikke noe revolusjonerende i de heller. I det minste ikke for meg. De fleste har blitt fulgt her i husholdningen meste parten av tiden Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen. Det vil si i over 30 år.
Planlegg middagene, lag gjerne en ukemeny. Vi har alltid en plan for hva vi skal lage av mat den kommende uke. En rett for hver dag. Men hvis det står baking eller dessert som lages fra bunnen så kan den som har ansvaret for å lage middag bestemme menyen. Da blir det gjerne litt enklere mat. Sånn som pølse i brød og lompe på mandag.
Skriv handleliste. Handlelista har ligget på kjøkkenbenken siden v flyttet inn i rekkehuset. Der skriver vi opp det vi trenger når vi kommer på det. Alt fra dopapir til maldonsalt. Ja, og så supplerer vi da med det som trengs til maten som er planlagt.
Handle 1-2 ganger i uken for å unngå impulskjøp. Dette er vel et av de få tipsene jeg ikke følger. Men jeg er relativt god på å unngå impulskjøp. Kommer som regel ut igjen med kun det som står på lista. (og kanskje en is på en varm sommerdag.)
Last ned Rema1000 sin Æ-app som gir rabatter, Coop Extra og Meny har også kort/ apper hvor en får rabatt. Gamle Gubben Grå holder orden på alle slike apper og ja de brukes. (Jeg er kanskje ikke like god på det over alt som det han er. )
Sjekk hjemme i kjøleskap, fryser og matskap hvilke varer du har fra før. Der skal jeg komme med en tilleggs kommentar; Sjekk fryseren dagen før du skal bruke varen. Hurtigtining er ikke alltid smart.
Kjøp gjerne frosne grønnsaker som brokkoli og blomkål, det er ofte billigere (og bedre holdbarhetstid) Litt avhengig av hva jeg lager, men kan godt bruke frosne grønnsaker.
Sjekk datodisken hvor du handler, der kan en finne mange gode tilbud. Er alltid innom billigkroken i matbutikken. Jeg er jo ikke dum. Hvorfor betale mer? Men jeg tar bare med meg varer jeg har en ide om når jeg kommer til å bruke.
Bruk opp rester et par ganger i uken, og lag feks pai, gryte eller wok med rester. Vi har blitt utrolig flinke på å bruke opp rester. Mors lurpe er en kjent rett her i huset, også kalt kjøleskaprens. Ellers tenker vi praktisk. De siste pølsene fra middagen på mandag sprakk da Yngste Sønn varmet de opp da han kom sent hjem. De ble kuttet opp og havnet sammen med litt smårettbacon i pastasausen vi hadde til middag i går.
Jo, jeg tror vi er relativt gode til å holde matbudsjettet på et noenlunde fornuftig nivå. Selvskryt er lov.
I går var det jeg som hadde ansvaret for middagen her i Drømmehuset. Det er ikke bilde av den du ser over her. Dette er et arkivbilde. Ser ut som en form for paella. Vi hadde wienerpølser i brød og/eller lompe. Enkelt og greit. Jeg var ute hos Høvdingen i går, og etter det var det møte i parolekomiteen til 1. mai. Sent hjem betyr lettvin middag. Eller nå kom jeg ikke så seint hjem, for den eneste som møtte opp på det komite-møte var meg… Møtet ble utrolig kort, kan du si.
Kanskje ikke den sunneste middagen. Er jo til og med usikker på hvor mye kjøtt det var i de pølsene. Forhåpentligvis er det en god del potet i lompene. Får ha en sunnere middag i dag. Hadde en form med sei og masse grønnsaker på søndag, så jeg har ikke dårlig samvittighet for en litt enkel middag i ny og ne.
Jeg teller verken kalorier, mineraler, vitaminer eller annet fjas. Det jeg er opptatt av når det gjelder kosthold er å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå. Unngå at blodsukkeret stiger for raskt, og hvis det gjør det må jeg ut på tur. Øke forbrenningen og få ned igjen blodsukkernivået. Blodsukker og kolesterolet. Blodpumpa er motoren i kroppen. Jeg vil ikke at den skal stoppe for tidlig. Hjerneslag og hjerteinfarkt er ikke noe jeg trakter etter. På Diabetesforbundet sin side om kostholdsråd står det noe jeg har bitt meg merke i.
Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå – et liv du kan trives med.
Det tror jeg er et godt råd. Jeg ville ikke trives med et liv med for mye forsakelse og askese. Jeg er mer opptatt av ja-mat enn nei-mat. Med det mener jeg at jeg er mer fokus av på hvilke matvarer som gir meg god helse-effekt enn å ha for mye fokus på at det og det bør jeg ikke spise. Jeg vil jo leve, ikke bare overleve.
Finnes det noe bedre sommer-mat enn blåskjell? Ikke for min gane i det minste. I dag hadde vi nettopp blåskjell til middag i Drømmehuset, dere kan tro at det var godt. Selv på en litt sur aprildag, vi så snøfiller i lufta tidligere i dag, så fikk jeg sommerfølelsen i kroppen da vi koste oss med middagen. Jeg vet jo at en lang sommer ligger foran oss, og at det blir mange muligheter til å nyte god sommermat og lange lyse, varme sommerkvelder på terrassen. Det gjelder bare å gripe de mulighetene som byr seg. Som blåskjell og høye stett-glass på en helt vanlig onsdag.
Blåskjell er forresten relativt rimelig mat. 70,- kr for et nett. Det er mer enn nok som middag til to. Stett-glassene skyldes at vi åpnet en flaske alkoholfri hvitvin som vi skulle ha i sausen, eller krafta om du vil. Resten av den tok vi til maten. Ja og så gjør det seg på bilder. Ellers består sausen av en skvett fløte, noen gulerøtter, et par stilker selleri og noen sjalottløk. Ting vi hadde i huset allerede.
Blåskjell i safran heter retten. Oppskriften kommer fra Aftenpostens lørdagsmagasin for 23. mars. Ja, safran høres kanskje litt råflott ut en onsdag i april. Men vi har en boks safran i Drømmehuset. Fikk det i gave for noen år siden av en persisk kvinne jeg kjenner. Hun hadde det med til meg etter en tur til hjemlandet. Det er ikke et krydder vi bruker så ofte, så det kommer til å vare i flere år til.
Godt var det, og sommerfølelsen kom snikende. Vi tok et par brødskiver ved siden av så vi ble mette og. Blåskjell i seg selv er jo ikke så mettende.
