Jeg er uten å kommentere toppbloggeren fremdeles på plass nummer 20. I dag tar jeg for meg nummer 21 på bloggtoppen. Det er Meglerfru1.
Jeg kjenner ikke Meglerfru1 og bloggen hennes. Men jeg klarer ikke å dy meg med en liten betraktning allerede over valg av bloggnavn. Meglerhus. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg får da liksom ved Bloggnavn som Pilotfrue og og Fotballfrue en ide om at disse kvinnene knytter sin egen identitet opp mot ektemannens yrke eller posisjon i samfunnet om du vil.
Kvinner en del eldre enn meg hadde slike titler, gjerne de som var på alder med bestemora mi, altså født rundt år 1900. Fru Postmester Frantzen. Når jeg var ung var det i kvinnesakens navn ingen som ville titteleres ut fra mannens stilling. Vi kunne jo ikke ta etternavnet hans en gang, uten i det minste å ta vårt eget pikenavn som mellomnavn. Fru Bøhler er og blir Svigermor i mine ører, selv om jeg vel har kunnet hatt den tittelen i snart 27 år.
Nå har altså pendelen snudd igjen, og unge kvinner bruker mannens stilling for å markedsføre seg selv. Merkelig.
Men tilbake til innlegget til Meglerfru1. Hun har bakt en lavkarbo bløtkake som inneholder de rette ingeridensene som mandelmel og noe hun kaller Tagatese som viser seg å være en form for bakesukker.
Kaka ser god ut, krem og jordbær. Men jeg klarer ikke å dyrke meg; Hva er galt med god gammeldags bløtkake? Du vet sånn som min bestemor laget den. Hvetemel, sukker og fløtekrem. Kan ikbe dere unge fruer også ta tilbake den skikken?
Ikke har jeg kjennskap til vedkommende på 21 plass, men sitter med samme tanken som deg. Kvinner tar mannens fine tittel. Husker hvordan det var før fru ditt og datt. Det var enten en advokatfrue eller en legefrue. Nå sier man jo ikke fru til fruen i gata man hilser på.
Ja, litt snodig det der.
Vi hadde et par i min nærhet i barndommen som var i den alderen hvor alle kvinner ble betegnet med fru… Fru Hansen var en myndig og litt streng kvinne. En stor kvinne som vi hadde respekt for. Mannen hennes var en liten fyr med briller. Gjorde lite av seg. Vi barna omtalte han bare dom “Mann til fru Hansen” Jeg vet Mamma prøvde å få oss til å si Herr Hansen men til ingen nytte
Ja, rare greier. Tittel er viktig og det ser man også på eldre gravsteder <3