Ok. Jeg vet at jeg tidligere i dag oppfordret til framsnakking her på blogg, og at noen kanskje vil mene at dette er det motsatte.  Men selv om det var to innlegg på to blogger her inne som fikk meg til å gripe til tastaturet er det innholdet, eller kanskje mest formuleringene jeg ønsker å sette fokus på. Ikke bloggerne. Litt sånn som når vi i politikken diskuterer sak og ikke personer.

Først reagerte jeg på overskriften til Monica sitt innlegg: Mannen er dausjuk og jeg skal ut og farte. For mannen til Monica er selvsagt ikke dødssyk. Han er i beste fall litt tufs, forkjøla, noe som går over i løpet av noen dager, maks ei uke. Ikke det at jeg trodde mannen var dødssyk da jeg klikket meg inn på innlegget. Det er jo bare slik man sier.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mannen min, GGG, var dødssyk i et år.  Vi var klar over det. Han klaget aldri. Huffet litt over sprøytene han måtte sette på seg selv to ganger i døgnet, men tok situasjonen som en mann. Med stoisk ro. Det er ikke sant at menn alltid er mye sykere enn kvinner, selv ved det minste snev av sykdom.

Det var formuleringen dausjuk, dødssyk, jeg reagerte på. Kanskje vi skulle spare den til man virkelig er syk, og ikke omtale hver minste snev av snue som å være dødssyk?

Det neste blogginnlegget jeg klikket meg inn på bare minutter senere var Chanettesinetanker. Ikke noe bedre der. Eller det var det ikke noen dausjuk mann.  Der var det Chanett som var dau i kroppen så tidlig på morgenen.

Jeg er ikke så morgenfrisk selv. God og morgenen er to ord jeg sjelden synes passer sammen. Men dau, eller død, er jeg ikke. Det tror jeg ikke Chanett er heller. Verken om morgenen,  kvelden eller midt på natta. Ikke så lenge hun fremdeles knotter ned innlegg på blogg.

Jeg høres sikkert utvides som ei hårsår, lett krenka kjerring når jeg påpeker at ordet dau eller død  er å ta litt hardt i i disse to tilfellene, men jeg føler meg overhode ikke atøtt eller krenket. Blogginnleggene omhandler ikke meg.  Jeg ville bare kaste frem en tanke at vi kanskje akal spare ordet død, dau, til vi virkelig mener det…..