I går klarte jeg å være mer opptatt av kvalitet enn kvantitet og kastet meg ikke over tastaturet i tide og utide.  Det ga uttelling i litt færre sidevisninger og en 10. plass. Det er en stund siden jeg var så langt oppe på bloggtoppen, det styrker meg i troen på at jeg har rett strategi.

Ikke det at det ikke var ting i løpet av gårsdagen som vekte engasjement.
Jeg synes valgresultatet i Sverige er verdt noen ord. At Sverigedemokraterna nå er det nest største partiet i Sverige gjør meg betenkt. Sverigedemokraterna er motstandere av multikulturalisme, og profilerer seg på ønsket om en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk, bekjempelse av kriminalitet og EU-skepsis.
Eller det med EU-skepsis er ikke så bekymringsfull, men resten…

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Partiet er kritisk til hva de anser som en kulturradikal tendens i den politiske og kulturelle eliten, og forsvarer et mer tradisjonelt syn på blant annet kultur, kriminalitet, kjønn og seksualitet.  Sverigedokraterne taler for assimilering fremfor integrering av innvandrere.
I kriminalpolitikken går Sverigedemokraterna inn for økte bevilgninger, sterkere grensekontroll og videre fullmakter til politiet, for eksempel til å benytte politiprovokasjon og «hemmelig avlyttings- og overvåkningsteknikk mot grove forbrytelser.» Partiet ønsker å skjerpe strafferammen for en rekke grove forbrytelser, innføre livsvarig fengsel, gi adgang til bruk av elektronisk fotlenke etter endt soning, utvide adgangen til kameraovervåkning, opprette et offentlig register over grove seksualforbrytere, forby tigging for utenlandske statsborgere, og lagre biometriske opplysninger om utvisningsklare, utenlandske kriminelle.

Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med bakgrunn i det tidligere Sverigepartiet som igjen hadde opprinnelse i blant annet den «nasjonalrevolusjonære» kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS), begge høyreekstreme nasjonalistbevegelser.

Valgresultatet i Sverige ble nærmest dødt løp. Rundt 45.000 stemmer og ett mandat skiller rød og blå side før opptelling av blant annet brevstemmer.  Blå side har marginene på sin side.  Det endelige resultatet ventes å være klart i morgen eller torsdag.
Da begynner regjeringsforhandlingene – forhandlinger som antakeligvis også inbefatter Sverigedemokraterne som nå er det største partiet på blå side.
Hvor mye av deres politikk de vil få gjennomslag for i disse forhandlingene gjenstår å se.
Mulig de kan fire på kravet om fotlenke på personer som er ferdig sonet mot at man begrenser litt på homofiles rettigheter.
Mulig de frafaller kravet om livsvarig fengsel mot å få ordninger som på sikt fører flere kvinner tilbake til “folkhemmet” .
Hvor mye kan et parti som har ca 20 % oppslutning i Riksdagen regne med å få gjennomslag for når det gjelder invandringspolitikken, som er den saken de har profilert seg sterkt på.
Vel, det blir spennende å følge med på, men jeg ser ingen grunn til å heise flagget.

Merket meg og at mange av landets rikeste var ute i media i går og klaget over hvor hardt det er å være rik i Norge i dag.  Ja, så hardt er det at Kjell Inge Røkke nå har sett seg nødt til å flykter til Sveits.  Hvis han hadde fortsett å ha bostedsadresse her i landet kunne han jo riskere å måtte bidra med litt mer av formuen sin til fellesskapet i form av økt formue- og eiendomsskatt.
Alle skjønner jo at det er totalt urimelig at de som er skikkelig rike skal bidra på samme måte som oss andre til å få oss alle gjennom den dyrtiden som venter.
Vel, jeg har ikke medfølelse med noen av rikingene. “Gjør din plikt, krev din rett” het det i et gammelt slagord fra Arbeiderbevegelsen. Jeg er møkk lei folk som er veldig flinke til å pukke på rettighetene sine, men ikke er villige til å gjøre sin plikt.

Både det svenske valget og rikinger på rømmen var og til stede i tankegangen i går kveld når vi i programkomiteen i Rødt Ringerike hadde vårt første arbeidsmøte for å få laget programmet vi skal gå til valg på neste høst.
Nå er det under ett år til valget, det er på tide å starte å få våre løsninger på alle de utfordringene samfunnet står ovenfor kjent for velgerne.

Jeg tror det største problemet i så måte blir å få folk til å forstå at dette blir en periode hvor vi må ha knallhard prioritering av hva vi skal bruke felleskapets midler på. At skal vi ha råd til å ha nok voksne i barnehagen, sykehjemsplasser til de som trenger det og gode og trygge tjenester til innbyggerne – ja så må vi kutte ned på konsulentbruken og nøye oss med å ha en ordfører.
Vi må kanskje utsette noen prosjekter det hadde vært skikkelig morsomt å investere i for å få råd til det vi virkelig trenger.
Vi trenger 200 nye sykehjemsplasser før 2029, da er det kanskje andre investeringer som må vente.

Det er mye morsommere å stå på torget i en valgkamp å love gull og grønne skoger enn å stå og snakke om knallharde prioriteringer.
Det å få forståelse for at kommunekassa ikke flyter over av melk og honning, og at vi må prioritere det nødvendige og litt kjedelige som eldreomsorg, lærertetthet og nødvendig vedlikehold er ikke alltid like lett å selge inn hos velgerne.
Jeg tror det blir den største utfordringen med dette valgprogrammet, å få ansvarlig politikk til å være det velgerne ønsker.

Regnet har sluttet, blå himmel kommet til syne.  Det er på tide å starte dagen.