Tekopp og tastatur. Ute er det lettskyet. Jeg velger å tro at det snart sprekker opp og sola kommer. Siden jeg brukte dagen i går til andre ting må jeg bruke dagen i dag på jobb, men jeg håper å få tatt en tur med hundene i kveld. Forhåpentligvis kan jeg da returnere til Drømmehuset med fornøyde hunder, sopp og bilder av litt idyll – i det minste på netthinna.
Vibbedille har blitt helt rå på å gå tur i år. Virkelig imponerende, og en god motivator. Hun skriver at blant alle de fine tilbakemeldingene hun får på turene sine så får hun noen tilbakemeldinger alla
“Det er en ting å gå tur når man har så fine omgivelse som det du har”
Og ja, jeg kan skjønne hva de mener. Det er noen skikkelig flotte bilder Vibbedille deler. For ei innlands-kjerring som meg er det lett å bli bergtatt av kystlandskapet på Vibbedilles trakter. Men likevel våger jeg påstanden om at det finnes ganske mange idylliske steder i nærheten av oss alle. Kanskje ikke rett på utsiden av inngangsdøra, men du skal ikke dra så langt før du finner noe som gir ro i sjela – og fine bilder på netthinna eller telefon.
På ettervinteren 2022 var jeg drit lei vinter og snø. Folk som bodde lengre syd eller nærmere kysten fylte blogg med flotte bilder av bar mark, blått hav og nydelig bøkeskog. Jeg gikk og vaset her inne i tykke furuskogen med snø til opp på leggen og syntes utrolig synd på meg selv
Jeg skrev innlegget Ennå er det langt til vår….. og delte et bilde fra turen jeg hadde gått i furuskogen her borte samme dag. Bildet er det du ser under her. For meg illustrerte det bildet hvor utrolig trist og kjedelig det var i skogen her. Jeg syntes da jeg delte det og til dels fremdeles at bildet illustrerer hvor kjedelig og trist mitt turområde var i forhold til alle de som delte idylliske naturbilder. Jeg tror jeg bevisst valgte det bildet fra turen som jeg fant mest mørkt og trist.
Folk kom med oppmuntrende kommentarer, forsikret meg om at det kom til å bli vår det året og.
Men så kom det en kommentar fra nettopp Vibbedille. Hun som kunne boltre seg i bare strender og blått hav.
Vinter eller vår, det bildet ditt der var helt fantastisk!
Forstørr og heng på veggen! 🙂
Jeg ristet på hodet av Vibbedilles kommentar. Henge det bildet på veggen var vel ensbetydende med å gi meg evig vinterdepresjon.
Men det kom flere kommentarer på at det bildet var fint. Alle fra forblåste sør-vest-landet. Jeg måtte inn og studere bildet en gang til. Jo, det var kanskje ikke så verst. Men å forstørre det å ha det på veggen? Niks. Her kommer ingen bilder av vinter i glass og ramme.
Jeg tror vi alle finner “gode” unnskyldninger for oss selv for hvorfor vi ikke tar på skoa og løfter føttene over dørstokken. At det ikke er noe pent å se på, ingen idylliske omgivelser i nærheten av vår ytterdør er en av dem.
Da jeg begynte å gå turer etter å ha møtt veggen var den dørstokken veldig høy. Den første turen var det Gamle Gubben Grå som mer tvang enn lokket meg med på. De dagene Gubben var på jobb og jeg måtte ta turen ut med hundene valgte jeg etterhvert bevisst å kjøre til nye plasser hver dag. Behøvde ikke dra så langt. Et kvarters kjøring eller kanskje en halvtime. Fremdeles i nærområdet. For at de turene skulle bli lengre enn noen få hundre meter, det er nesten like lett å finne finne på gode grunner for å snu som å finne gode grunner for ikke å forsere dørstokken, begynte jeg bevisst å lete etter fotomotiv. Det gjorde meg bevisst at det finnes mye idyll, også en grå februardag på østlandet.
Dette bildet er tatt på Røssholmstranda. Ikke noe hav, bare en innlandsfjord. Tipper at det max er tatt 200 meter fra bilen og 20 minutters kjøring fra Drømmehuset. På slike dager og i slike omgivelser får man lyst til å rusle litt lenger. Det er jo så fint. Kanskje blir det enda finere litt lengre fremme.
Dette bildet er tatt en dag det ikke fristet like mye å gå ut. Hundelufteturen ble en runde her vi bor. Drømmehuset er hus nummer to på høyre side. Kanskje ikke like idylliske omgivelser, men også dette bildet fanger en stemning. Man behøver ikke alltid ta de lange turene eller bestige et fjell. Man bør begynne litt smått og pent.
Det finnes så mange flotte steder rundt om i hele landet, også der du bor. Det er bare å ta det første skrittet, det over dørstokken.
Søs pleier å si: “Det finnes sjeldent en grunn for å ikkje gå tur” og det er jo sant! En hver anledning/situasjon er en god nok grunn for å ta seg en tur; Er en trist, lei og sur og det er kun under dyna man vil, vel…en tur gjør det meste mye bedre. Er humøret på topp og alt er flott, tja…En tur blir aldri bedre enn om man snører på seg skoa med et sånt humør – Da går det som en lek! 🙂
Mener fortsatt at trebildet ditt må på veggen!
Ha en flotters dag 🙂
Vibbedille
Hører hva du sier angående det bildet.
Er helt enig med Vibbedille, bildet er veldig vakkert på sin måte. Mørkt og trist mente du da bilde ble tatt. Det var da, Men om du ser og ser, ser du det lysner litt lengre fremme. Så ja, jeg også mener du bør henge det på veggen, sammen med ett nytt bilde kanskje, tatt samme sted, en vakker sommerdag, Sola flommer og kaster trolske skygger, Snøen er borte, i stedet er det grønt gress, myk mose og fargerike ville vekster som dominerer.
Ellers så har jeg observert at det populært med utfordringer for tila. En utfordring om å sende bilde av “Min tur” kan jo være lurt for å få folket opp og ut 😉
Jeg har tenkt på det med fotoutfordring. Men med “Min tur” som tema tror jeg fort jeg får arkivbilder fra Besegfen, Trolltunga og reisen til Egypt. Det trigger de som flyr på tur hele tiden. Det er ikke de jeg vil lokke over dørstokken.
Er enig med Vibbedille og Bien at bildet må du få opp på veggen. Når det er mørkt og trist så vet du at det er lysere der framme.
Gåturer er balsam for sjela.
Hm. Jeg hører hva dere sier. Må nok få det i litt stort format.
Hvis mange nok av oss sier at tre-vinterbildet ditt bør henges opp i glass og ramme, havner det der da, kanskje?😉 Er fint, da….
Må nok vurdere det…
Og se de fine fargene på trestammene! Dette bildet synes jeg ikke var det minste trist 😊 Og, nei, jeg liker heller ikke vinter 😒
Jeg begynner å forstå at bildet er fint…
Haha, skjønna den. kriteriet bør være min tur i dag, eller senest i går, til nød i forgårs. Et godt tips er å logge seg in på Ut.no. der finner vi 140 000 tusen turforslag som feks. , gå-ski-sykkel-padle you name it over hele landet i merkede løyper på alle nivåer. For de som ikke er så kjent i nærmiljøet sitt trykker man bare “her hvor jeg bor”.
Også mange lokale friluftsråd som har egne opplegg, med registreringer og konkurranser 😉
Utfordring ble det men med annet tema.
Kommer man seg først igang, så er det mye positivt som følger med! Blant annet muligheten til å se all den idyllen du viser på bildene dine her! Det er mye vakkert rundt omkring i nærområdet også! 🙂
Det er det nok for de aller, aller fleste. Og jo flere ganger man kommer seg ut, jo enklere blir det.
Jeg likte også det trebildet,det er noe med de nydelige brun og grønnfargen sammen,og så er det et «håp» i lyset der framme!!,