Du kjenner typen. De som alltid synes de er viktigere og har dårligere tid enn andre. De som alltid bør komme først, og helst bukkes og skrapes litt for. Slike mennesker får alltid frem det verste i meg.
I går sto jeg ikke kø i kassa på matbutikken. Køa var litt lang, mange ute på helgehandel og han i kassa var ny. Jeg har ikke det minste ikke sett han der før. I tillegg er det ikke alltid bare de enkleste kundene som velger betjent kasse. Jeg fikk ikke helt med meg problemstillingen men ei et stykke før meg hadde en lang diskusjon med han i kassa om en stor haug brune bananer. Neste kunde telte mynter både lenge og vel. Tredje mann svarte klart og tydelig nei på spørsmålet om han skulle ha pose, etterpå brukte han kjeft fordi ekspeditøren ikke skjønte at han trengte pose..
Temperaturen bakover i køa begynte å stige. Det var som sagt fredag. Folk ville ha helg. Da det endelig ble min tur og varene mine for lengst var plassert på båndet brøytet en mann seg forbi meg. Han viste at han bare hadde et par varer, og signaliserte med all tydelighet at jeg burde slippe han foran meg. Jeg hadde absolutt ikke full handlevogn. Alt fikk plass i ett bærenett, men ok da. Det finnes folk som lever trailere liv enn meg. Da vinket han på to andre lengre bak i køa som og hadde et par, tre ting i hendene. De skulle tydeligvis også gå foran meg.
Desverre hadde ikke han som satt i kassa fått med seg dette forsøket på å snike i kassa, eller kanskje han bare overså det glatt. Han hadde begynt å slå inn mine varer, og fyren og gjengen hans måtte pent finne seg i å vente. Da kom det misfornøyde tilrop fra han bak meg mens han veivet med hendene: Tempo, tempo! Jeg snudde meg og så hardt på han uten at det virket å ha noen effekt.
Jeg pakket nef varene mine og bega meg mot bilen. Fyren bak meg og gjengen hans var ennå ikke ferdig i kassa. Jeg er usikker, men jeg tror de kranglet om pris.
Da jeg kom ut på parkeringsplassen og bort til bilen min så jeg de kom etter. De gikk rett bort til en Audi som sto parkert rett foran inngangen, langt unna alle oppmerkede felt. Noen folk er då viktige at de tydeligvis mener de kan tillate seg det meste.
Fy søren for en oppførsel, og ikke bare EN, her var det FLERE «drittsekker» for å si det rett ut. Blæh🤬 At det går an. Godt gjort av deg å holde kjeft, vil JEG si….
De andre så skamfulle ut. Sikkert vant til oppførselen
Når folk er SÅ frekke, og opp til flere folk også, så klarer jeg ikke å holde kjeft alltid. Jeg sier noen ganger fra høyt og tydelig!! Fysj for noen folk!
Jeg sa ikke noe i går. Tenkte det var lurt å hode kjeft. Det hadde fort blitt litt vel spisst det som kom ut.
Tråkig type. Jeg orker ikke sånne. Jeg pleier å ramse opp alt jeg har gjort den dagen og avslutter med å si: Jeg har jo så god tid så bare løp foran du. Da skjønner vedkommende hintet.
Jeg har nok lirt av meg noen kommentarer ved slike anledninger tidligere, men i går oppførte jeg meg pent.
En gang i kantina på sykehuset (jeg var på jobb) kom en ung sykepleier og stelte seg foran meg i køa. Hun sa høyt og tydelig “Jeg må få komme foran for jeg er sykepleier og har bare en halv times spisepause!” Jeg svarte høflig “Vær så god. Jeg er radiograf og er heldig om jeg får tretti minutters pause” Så så jeg meg rundt og fortsatte. “Dette er en kantine for de ansatte her ved sykehuset. Meg bekjent er det ingen yrkesgrupper her som har mer enn en halvtimes lunsj. Men siden du er sykepleier er det klart du må gå foran oss andre.”
Jeg tror ikke hun tok den flere ganger. (Hun var pur ung, mulig første dag som nyutdannet sykepleier. Sikkert redd for ikke å rekke å få spist før pausa var over.)