Jeg har ofte, som sikkert mange andre kvinner med meg, tenkt at jeg bidro med mest her i Drømmehuset. Jeg var hovedinntektskilde og jeg gjorde mesteparten av husarbeidet.
I det minste var det slik i mitt hode når jeg nok en gang så GGG sette seg godt til rette med ei bok eller slumre under pelspleddet på sofaen. Jeg gjorde alt, han gjorde nesten ingenting var mantraet mitt når jeg var frustrert og sliten og så alt som burde, skulle å måtte gjøres her i Drømmehuset. Jeg tror ikke vi var så unike der. Krangel om husarbeid er en av gjengangerne som går igjen i parforhold har jeg hørt.
Nå er jeg alene om alt. Og ja, arbeidsmengden har økt. Jeg undret meg lenge over hvor ofte jeg plutselig måtte trekke vegguret. Før trakk jeg det kanskje en par, tre ganger i året. Nå må drt plutselig trekkes hver uke… Når de tunge tomat-pottene skulle tømmes måtte jeg tømme de selv. Det ble ikke bare gjort av seg selv på mirakuløst måte. Jeg har måtte finne ut av hvordan man gjør mange ting som før bare ble gjort. Som å fylle poser i holderne på hundebåndene eller starte gressklipperen.
I dag da jeg tømte peisen for aske tenkte jeg: Dette tror jeg aldri jeg har gjort før… Litt skamfull måtte jeg erkjenne Kjerring 59 år tømmer ovnen for aske for første gang!
GGG gjorde nok mer enn jeg tenkte over, for peiser og ovner ble jevnlig tømt. Lenge før jeg tenkte at det trengtes.
Kanskje har jeg levd et langt mer priviligert liv enn jeg har forstått. Kunne konsentrere meg om jobb og verv mens noen andre har fiksa langt mer hjemme enn det jeg så. Jeg så jo bare det som ikke ble gjort. Ikke alt som faktisk ble gjort.
Ja, det er mye ektefellene gjør eller har gjort som vi ikke ser egentlig. Ha en fin helg til deg:)
Ja ikke sant. God helg til deg og.
Ja, vi har det med å legge merke til det som IKKE blir gjort, og ikke det som BLIR. Skulle nok være flinkere til å si fra hva vi gjør også, så den andre vet 😀
Mye enklere å irritere seg over alt som ikke blir gjort enn å glede seg over det som ble gjort.