Har du tenkt deg til Amsterdam vil jeg gjerne komme med en restaurantanbefaling.  Det er restauranten “De fem fluer” eller  d’Vijff Vlieghen, som det heter på nederlandsk.  Restauranten ligger i en 1600 talls bygning, har ,ye interiør ala 1700 tallet og en unik atmosfære.  Noen kaller den et kulinarisk museum.
Vi fikk bord i annen etasje, for å komme opp dit måtte vi ta til venstre ved en rustning i restauranten nede, gjennom en gammel eike-dør og opp en utrolig bratt loftstrapp med smale trinn.  Det var et lokale til for grupper i tredje etasje og kelnere løp opp og ned disse bratte trappene med både 4 og 5 middagstallerkener på en gang.  Imponerende!

Maten var god,  Vi gikk for en4 retters meny og fikk speket andesalat , artisjokk-suppe, havabbor, og en litt ubestemmelig dessert.  Maten var god.  Andesalaten helt fantastisk.  Men det er like mye på grunn av opplevelsen som maten at jeg anbefaler stedet. For her var det en helt spesiell atmosfære, og nok av detaljer å oppleve.
Jeg fikk plass i sofaen under det venstre maleriet på veggen på bildet.  Det var flere andre restaurantgjester som kom til bordet vårt og ba om å få fotografere veggen med de to maleriene mens vi spiste, og på spøk spurte vi kelneren vår om det kanskje var ekte Rembrandt, de to maleriene.  Det var det ikke, kunne han fortelle,  men de hadde 4  ekte skisser som Rembrandt hadde laget nede i restauranten,  Han forklarte oss hvor i restauranten de hang, og på vei ut måtte vi selvsagt ta en tur for å kikke.
En servitør som hadde den delen av restauranten forsto at vi var kommet for å se på bildene, og forklarte villig.  Det vart 4 ganske små skisser.  Det ene var et selvportrett,  så var det en skisse han ikke var helt ferdig med før han døde. Det hadde broren hans fulført for han.
Servitøren så at vi fulgte godt med i hans fortelling, og fortsatte å snakke om skinnene som kledde deler av veggene. Det kommer litt dårlig frem på bildet, men det som kan se ut som tapet er gamle, malte skinn.
Når han var ferdig med å snakke om skinnene, gikk han bort til en krok av lokalet og hektet et bilde ned fra veggen og lurte på om vi kunne se hvem det var.  Når vi nølte, pekte han på de to herrene på bildet og sa at den ene karen var den første eieren av restauranten, og den andre var Danny Kay.  Reisefølget mitt besto av alt for unge mennesker.  Jeg tror ingen av dem visste hvem Danny Kay var.  Det visste jeg, eller det demret litt. Jeg visste at det var en  amerikansk skuespiller. Jeg visste og at hvis han hadde en av hovedrollene i mandagsfilmene i min barndom,  ja da var det i følge Mamma en utrolig bra film vi virkelig måtte se. Feststund i stua!
For de som ikke er like bevandret i gamle amerikanske filmskuespillere som det min mor var, så var Danny Kay født i 1911, Hans mest kjente film var nok “White Christmas” ,På Broadway var en av de største suksessene hans  “Lady in the dark” hvor han i sangen Tchaikowsky ramser oppnavnene på 54 russiske komponister i løpet av 38 sekunder, Han hadde også mye ansiktsmimikk, sånn gummifjes du vet…

Det å besøke “De fem fluer”,  d Vijff Vlieghen var en fin opplevelse jeg anbefaler alle som skal til Amsterdam å oppleve.  Jeg har hørt det skal være ganske populært, så det kan sikkert være fornuftig å bestille bord.