Lat morgen hjemme. Ferie. Har akkurat postet dagens første blogginnlegg. Dere vet der jeg kommenterer det sist innlegget til den bloggeren som ligger øverst på bloggtopplista. Har spist frokost. Nyter siste rest av tekoppen mens jeg spiller candycrush på pc’n. Ingen ting haster. Dagen ligger blank og ubrukt foran meg.

Da kommer det opp en liten firkant nederst i høyre hjørne på pc skjermen. “Møte i strukturutvalg om 15 minutter.”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Møte i Strukturutvalget nå? I dag? Jeg hadde fundert litt på det i går. Bladd gjennom mail for p finne en møteinnkalling uten hell. I bakhodet et sted mente jeg at det hadde blitt bestemt at det første møtet i dette såkalte Strukturutvalget skulle være før ferien. Men jeg fant ingen innkalling.

Så var det altså i dag. Lagret i kalenderen på privatmailen. Det er det ikke ofte jeg gjør. 15 minutter. Jeg rekker aldri i livet Rådhuset på 15 minutter. Men det går nesten.

Jeg  river med meg IPad, mobil, nøkler, lommebok og handleliste og løper ut døra. Setter Lille Bille i det store giret, og spinner ut av gårdsplassen. “Hade, Gamle Gubben Grå”.

Mens jeg kjører nedover E16 vurderer jeg hvor jeg ble kjøre for å komme raskest frem. Hvor det er minst trafikk en tirsdag i skoleferien sånn litt før klokka 9 om morgenen.

Ankommer Rådhuset og møterommet bare tre minutter forsinket. Møtet har ikke begynt.jeg rekker å fylle pappkruset med kaffe mens de ringer hun som ennå ikke har dukket opp.

Jeg kjenner jeg lander mens kaffen begynner å gjøre sin virkning. Blodtrykket var litt høyt en stund der. Men godmodige fortellinger fra poltikerkollega om at jeg muligens er like distre som Gamle-Ordføreren gjør at jeg føler meg i godt selskap.

Engasjert og våken deltar jeg i arbeidet med hvordan vi skal rigge et prosjekt slik at vi kan lage en plan for hvordan strukturen på tjenestene i Helse og Omsorg skal rigges i fremtiden. Hvor mange sykehjemsplasser, omsorgsboliger etc. vil vi trenge, og hvor skal de ligge? Hva slags tjenestetilbud skal vi ha til de hjemmeboende? Hvor mye kan vi forvente at er rimelig å dytte over på de pårørende og/ eller frivillige?

Nå først er det bare prosjektorganiseringen som skal landes. Vi et i gang! Dette arbeidet har jeg gledet meg til.