Sitter her og skal reflektere over Victoria Johansen sin litt såre tekst. Den handler om ikke å føle seg helt hjemme i omgivelsene, i verden.
Min første tanke er at slik har vi vel alle følt på til tider, spesielt i ungdommen. Så blir jeg usikker. Jeg vet at jeg til tider følte at jeg kom fra en annen planet. At menneskene rundt meg var opptatt av helt andre ting enn meg. Tenkte annerledes. Og selvsagt de ytre faktorene som at de gikk i andre klær enn meg, hørte på annen musikk…. Jeg tror ikke alle de andre følte seg like annerledes som det jeg følte meg. Mulig jeg tar feil.
Jeg oppfattet spesielt ungdomsskoletiden som en periode hvor alle skulle være mest mulig like, og rammene for klær, musikk og interesser som var innenfor var ganske snevre. Speideren, Anita Skorgan og søte kjoler var ikke i den ramma.
Det ytre var en ting. Jeg tror det som gjorde at jeg følte meg mest annerledes var hva som opptok meg. Selvsagt var jeg opptatt av gutter, kanskje mest fordi alle var det. Mens de andre forelsket seg dypt og inderlig og svermet for den samme gutten i måneder og år, mens jeg kunne forelske meg i en ny gutt hver uke. Antakelig mest fordi forelskelsen ikke var så ekte. Mer at det var viktig å ha en man svermet for. Hadde man ikke det var man veldig rar.
Jeg ville egentlig snakke om atomtrusselen, utbygging av Altavassdraget eller Hadelandsdrapene. Ikke at jeg var så politisk bevisst, men mer at slike saker fra nyhetene opptok tankene mine mer enn sminke, gutter og den nyeste Lewis-buksa. Jeg møtte få, om noen, som var interessert i å snakke om slike ting.
Nå har jeg nok av mennesker i omgangskretsen som er opptatt av politikk og samfunnet rundt oss. Jeg har mange jeg kan ha lange og interessante samtaler med. Mennesker med forskjellige politiske ståsted. Det er ikke slik at jeg bare lytter til å snakker med folk fra eget parti. Ekkokammer er ikke sunt, samme hvilke ekkokammer det er.
Likevel. Jeg opplever at svært mange voksne mennesker heller vil snakke om skismøring, mat og pelargoniaer enn politikk. Så sitter jeg der da og sier ja og ha og deltar i disse overfladiske samtalene.
Det er veldig mye å snakke om, båden utenom de overfladiske og politikken. Men i ungdommen er en så plassert av de som er i rundt en og avviker en litt kan det føles veldig annerledes. Men alt dette i rundt oss som er så spennende, politikk kan være en av dette… 🙂
Mye som kan være spennende å snakke om, men jeg synes de samtalene kommer sjelden i flere miljøer jeg vanker.