Martine Halvs topper bloggtopplista med et innlegg om kokainbruk. Hun forteller at kokainet flyter i ungdomsmiljøer, og at hun nesten som føler seg unormal som ikke bruker kokain. Skal man tro Martine, og det tror jeg vi har all mulig grunn til, så er kokain trendy, At Ritalin brukes for å holde seg i gang på jobb, at hasj brukes for å chille og at kokain er den nye festen.
Martines fremstilling av problemet gjør meg bekymret. Veldig bekymret. Når kokain er så vanlig at det nesten er unormalt å ikke bruke det, ja da er samfunnet på gale veier.

Tidligere i denne uka havnet jeg i en debatt på twitter om legalisering av hasj.
Et av argumentene i en etter hvert lang argumentrekke var at vedkommende jeg debatterte med var at han ble aggressiv av alkohol og rolig av hasj – med spørsmål om jeg mente det var bedre at han gikk rundt i samfunnet og slo ned folk og utøvde vold.
Jeg svarte at det selvsagt var et bedre alternativ å ikke ruse seg.
Jeg tror vedkommende faktisk ikke hadde vurdert den muligheten.
Hvor selvfølgelig er det egentlig at enhver må ha rett til å la seg bli ruset?

I Aftenposten i dag leser jeg at det nettopp er blitt  beslaglagt 3,5 tonn kokain som var på vei til Europa.
3,5 tonn hvitt pulver gjemt i kontainere med bananer.. I følge Rusinfo er en brukerdose kokain på mellom 20 og 50 mg – milligram.
Det vil si at det er 20 brukerdoser på ett gram. 20.000 brukerdoser på en kilo – og 70.000.000 brukerdoser i den bananlasten.
70 millioner brukerdoser!!!!
Nok til å gi samtlige innbyggere i Norge, fra spebarn til oldinger en brukerdose i døgnet i 14 dager!!!

Nå var nok ikke hele bananlasten tiltenkt Norge. De to skipene den var tiltenkt skulle til Rotterdam og Storbritannia, men det skulle muligens viderefordeles derfra. Og det er garantert flere bananlaster eller andre laster på vei fra Equador og andre land med tilsvarende mengder som ingen har klart å stoppe. Som regel er det bare toppen av isfjellet som blir oppdaget.

Kokainbruk blir i film og tv assosiert med penger, luksus og et rusmiddel for eliter.
En utelivsstudie i Oslo viser et annet bilde av kokainbruk enn det som ofte tegnes i mediene og populærkulturen.
Mange synes det var viktigere å bruke kokain for å kontrollere helgefylla enn selve rusopplevelsen som stoffet gav.  Det som overrasket mest i intervjuene med unge voksne i Oslo, var hvordan de så på bruken av kokain som et slags «prestasjonsdop» for å kunne drikke mer på byen.
De brukte kokain for å kunne drikke lenge og mye, som et slags hjelpemiddel for å klare å stå løpet ut og ikke bli sørpe full. De unge voksne på byen i Oslo brukte kokain for å gjenvinne kontrollen igjen og igjen, etter at de kjente at de ble for fulle av alkohol. Etter en linje eller en nøkkel med kokain følte de seg skjerpet, og klare for å drikke mer.

Det kollektive ved bruken ble understreket som viktig. Bruken av kokain var en del av helgefylla og det å være ute på byen.
Bruken av kokain ble sett på som frivillig risikotaking som ikke var ekstrem, men som likevel fordi det var ulovlig, hadde en spenning knyttet til seg. Det å sniffe sammen på toalettet på utestedet ga en følelse av sterke sosiale bånd. Dette var mulig å oppnå også når de kun drakk alkohol, men ble beskrevet som sterkere når de sniffet kokain.

Et tiltak som er gjennomført på mange utesteder i Oslo er å fjerne dolokkene for å forhindre sniffing av kokain på «rene» flater. Denne studien viser at dette kanskje ikke er et så aktuelt tiltak for å forebygge kokainbruk.
De unge voksne som er intervjuet, sier at de «aldri i livet» ville lagt kokain de skulle sniffe på dolokket og heller ikke på vasken, av hygieniske grunner. De sa at de helst sniffet fra nøkkelen sin, eller fra gropen i håndleddet når de strekker ut tommelen, eller har med ferdigklippede sugerør hjemmefra som de stikker ned i posen med kokain.

Kokainbruk er ikke et Oslofenomen. Det er like utbredt i utelivsmiljet over hele landet.
Kanskje en grunn til å ta en prat med unge voksne i din nærhet. Ikke først og fremst for å komme med moralske skjenneprekner, men for å få til en samtale og muligens en refleksjon rundt temaet.
Det var 70 millioner brukerdoser i den bananlasten, toppen av isfjellet. Markedet er nok mye større enn jeg i min naive kjerringhjerne har innsett. Det gir god grunn til bekymring.