Hvem er jeg? Hvordan ønsker jeg å fremstå? På blogg deler jeg mye, men ikke alt. Jeg ønsker å fremstå her på blogg som ei kjerring i ordets rette betydning. En kvinne som har levd en stund, og som tør å mene noe – selv når andre mener hun bør tie, eller i det minste hilde kjerring-tankene for seg selv.

Jeg har en ærlig blogg. Det er livet mitt jeg deler fra, på godt og vondt. Så har jeg med en del karakteristiske ting ved denne kjerringa. Jeg elsker å drikke kaffe-latte, og så skyr jeg alt som kan kalles for trening og gore-tex.

Så mens andre vel knapt hadde stått opp i morges, gilk jeg av sted på søndagstur.  –  Eller, det høres for friskt og sporty ut for denne kjerringa. Vel, jeg labba nå ut døra i Drømmehuset med soppkurven i hånda i det klokka i gangen slo 9 slag. Jeg hadde tenkt meg i Hundremeterskogen for å se etter sopp.

Hundremeterskogen ble saumfart på kryss og tvers, men jeg fant ikke en eneste sopp. Så jeg krysset E16 og videre over Nymoveien og tok meg en god runde i skogen på Hensmoen med samme resultat. Ingen sopp.

Det har vært tørt lenge, kom litt regn i går. Får vi litt varme nå, og kanskje litt mer regn tipper jeg det blir sopp å finne også her.

Ble kjerringa da sur og grinete fordi turen ikke ble som forventet? Jeg mener sopptur uten sopp ville for mange vært en nedtur, et nederlag, noe man ikke deler på blogg eller andre sosiale medier. Overhode ikke. Tur er tur! Hadde jeg funnet sopp hadde det bare vært en ekstra bonus.

Jeg fant ut at det ikke var for seint å lage geiteramssaft. Kanskje tar jeg en ny tur, med saks og pose, og sanker geiterams. Jeg fant ut hvor jeg skal gå å plukke de gule blomstene jeg er usikker på hva heter, men som jeg har tenkt å ha i ei mugge på trammen. Da slipper jeg å entre ei trafikkøy på E16 slik jeg har hatt lyst til de siste dagene. (Går det an å tørke de blomstene med brukbart resultat mon tro?,) Røsslyngen har begynt å blomstre. Jeg må virkelig ta en ny tur en dag for å plukke litt av den. Så mye sånn hvit mose det er i år. Hva heter den, og hva er reglene for å plukke mose? Mange tanker surret rundt i kjerring-hode mens jeg ruslet rundt.

Det kom noen få regndråper. Jeg tenkte at det var jo dumt at jeg labbet rundt i kort sommerkjole og gnisse-truse. Det eneste på meg som var i gore-tex var skoa. Ville det bety at det bare var føttene mine som ville returnere til Drømmehuset? Det bekymret meg ikke så veldig, for i neste sti-kryss valgte jeg stien som gikk vekk fra Drømmehuset. Noen regndråper til tross, jeg følte ikke for å avslutte turen riktig ennå.

Når jeg etter halvannen time returnerte til Drømmehuset var klokka 10.45. Telefon fortalte at jeg hadde labbet litt over 5 km. 5,3 for å være nøyaktig.

Da jeg flata ut på sofaen etter endt tur fikk jeg snapp fra psykolig-venninna. Hun var småstressa. Skulle på tur med familien til Kongens utsikt. En lett søndagstur. i og med at de skulle gå fra Kleivstua. Hun fortalte at hun hadde stresset litt med å finne tynne ullsokker til fjellskoa. De hadde ligget nederst i skittentøysdunken, sist brukt på fjellet i påsken. Nå sto hun og vurderte om hun skulle ha kort- eller langærmet ulltrøye under goretex-jakka.

Sliten av søndagstur allerede før jeg kommer meg ut av gårdsplassen 

var teksten som ledsaget neste bilde der hun drev å plasserte motvillige tenåringer, kjøter og ryggsekk inn i stasjonsvogna.

Ps. Dette bildet har KI laget. Det er ikke Psykologvenninna med familie.

Jeg skrev tilbake og ønsket God tur! Fortalte og at jeg var ferdig med en 5 kilometers søndagstur og spurte om hun hadde husket myggmiddel, gnagsårplaster, ormtabletter, førstehjelpsskrin, vannflaske, paraply og fjellvettreglene.

Jeg fikk ikke noe umiddelbart svar, men hun har delt en familie-selfie med påklistra smil fra utsiktspunktet på Kongens utsikt. Søndagstur med familien kan  nok krysses av i boka.