Jakob Alexander Jakobsen Wallin

Den tredje siste som ble henrettet i Norge i fredstid var Jakob Alexander Jakobsen Wallin.  Han var født 9. oktober 1820 i Särna i Dalarna i Sverige. Foreldrene var norske omstreifere som vandret i området mellom Finnskog, Drevsjø og svenskegrensetraktene.

Wallin var en omstreifer og tater, og fikk en lang kriminell historie. Rullebladet til Wallin starter i en alder av 19 år. I 1840 blir han dømt for tyveri på en markedsplass i Varmländ, og havnet i fengsel i Karlstad. De påfølgende femten årene er han inn og ut av straffeanstalter i Sverige. Hans siste fengselsopphold i Sverige var i ett år i 1858.

Etter det siste fengselsoppholdet i Sverige vandret Wallin over grensen, og det skulle ikke ta lang tid før han brøt loven også på Norsk jord. I 1861 ble han arrestert for tyveri av noen klær i Ullensaker. For å forhindre utlevering til Sverige løy han om sitt opphav, og sa at han het Alexander Jakobsen og kom fra Elverum.
Bare to år senere, i 1863, blir han igjen tatt for tyveri, denne gangen på Hadeland. Igjen oppga han navnet Alexander Jakobsen.
Dommen ble 7 måneder og 10 dager i Botsfengselet i Oslo.

Allerede i desember 1863 er han tilbake i fengsel for tyveri, denne gangen i Hamar.
I fengselet havner Wallin i et fangeopprør etter at ulovlig alkohol har blitt smuglet inn og fortært, og seansen ender med at han setter fyr på en seng. Han blir bøtelagt for uforsiktig omgang med ild.

Wallin begynner å bli en plage for myndighetene, og de ønsker å bli kvitt han. En langtekkelig sak om Wallins nasjonalitet blir tatt opp mellom amtmannen i Hedmark og Landshøvdingen i Falun. Etter lange protester fra svensk hold må Norge akseptere Wallin som norsk statsborger.
Høres ut som samme tankegods som enkelte partier har i dag. De kriminelle hører ikke hjemme her. Send de tilbake dit de kommer fra. Synd da at Wallin kom fra Norge med norske foreldre.

I perioden etter fengselsoppholdet i Hamar følger flere perioder med straffearbeid.
Wallin blir så igjen blir dømt for tyveri, og for å ha såret en politimann med kniv i september 1870 i Kongsvinger. Dommen blir fem års straffearbeid, og Wallin blir satt inn på tukthuset i Christiania.
Under oppholdet på tukthuset blir Wallin involvert i et fangeopprør, og får en tilleggsdom på 6 måneder av høyesterett 5. september 1871.

Allerede før dommen har falt blir Wallin og noen andre fanger overført til tukthuset i Bergen, hvor de ankommer 22. juli 1871. Også her er Wallin med i nok et fangeopprør. Militæret blir satt inn, og noen av fangene, Wallin inkludert, straffes med “vannslangen”. Wallin bar nag til ledelsen i tukthuset etter hendelsen, etter det han mente var en alt for hard straff med det han kalte “morderslangen”.

Hendelsen som skal føre til Wallins henrettelse finner sted i tukthuset i Bergen, søndags morgen 2. mai 1875. Wallin var sint, og kranglet med vokterne. . I sinne trekker Wallin en kniv, og stikker underinspektør Hammer i underlivet. Hammer dør dagen etterpå.

Wallin blir stilt for retten, tiltalt for drap. Han påstår selv at han kun ville påføre Hammer varige men, men ikke ta livet av han. Saken går gjennom Bergen Byrett, Bergen Stiftsoverrett og til slutt Høyesterett. I alle instanser blir han dømt til døden.

Henrettelsen finner sted 25. januar 1876 på Norndnes i Bergen med over 5000 tilskuere.
Skarpretter  er Theodor Larsen. Wallin blir altså nummer to av de fire som Larsen henretter.
Olaus “Tyske Anders” Andersson, som var den første kan du lese om i mitt forrige innlegg. Historiene til de to siste kommer i senere innlegg her på blogg, så følg med.

 

 

2 kommentarer

    1. Det er i grunnen påfallende hvor stor andel av de som har blitt- og fremdeles blir (der så fremdeles praktiseres) dømt til døden! – En har selvsagt bestandig et ansvar for egne handlinger, men historien er jo rimelig tydelig i hht at en som omstreifer og tater har fått hakket strengere straffer og dårligere behandling i det her systemet enn hva en med overklassebakgrunn ville ha fått.
      – Det jeg imidlertid lurer på, er hvorfor det angivelig skal ha vært relevant hvorvidt han var å anse for hjemmehørende på norsk eller svensk side når dette her foregikk mellom 1814 og 1905?? Da var jo vitterlig dagens Norge under svensk styre..

      1. Jeg har og tenkt på det. At hodene nok falt raskere på omstreifere og tatere enn på folk fra overklassen. Jeg har jo nå tatt og lest om de fire siste som ble henrettet. De var liksom nederst på rangstigen allerede før de startet kriminell løpebane.
        Det der med statsborgerskap i den tiden vi var under svenskene er en interessant problemstilling. Det tenkte jeg ikke på, men skal nok finne ut av det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg