Jeg får litt følelsen av å lese en dagbok når jeg leser Danivalderrama sitt siste innlegg. Eller i grunn alle innleggene til den bloggeren. Hun er vel en av de som er mest tro mot blogg-konseptet til de rosa som har forlatt platformen. Det er ikke noe galt i det, hvis man behersker gangeren, og det mener jeg Danivalderrama gjør. Så får vi se om denne kjerringa og behersker gamle kunster. Jeg har skrevet mye dagbok i mitt liv.
I dag var jeg oppe til normal tid. 06.30 må være godkjent på en søndag og siste feriedag.
Jeg har ikke all verdens planer for uka som kommer. En avtale i morgen. Det er vel alt. Liker å ta dagene litt som de kommer. De skal nok bli fyllt. Jeg har i grunn nok å ta fatt på.
To ting jeg er ganske så sikker på at jeg ikke skal i dag er å bade og å grille. Grillen her har ikke blitt brukt i år, og kun en gang i fjor. Jeg er ikke så glad i gassgrill, leses jeg har ikke helt lært meg den.
Danivalderrama er langt yngre enn meg. Likevel kjenner jeg meg igjen i det hun skriver når hun skriver:
Jeg må begynne å tenke at ikke alle aktiviteter er såkalt «late».
For jeg har en tendens til å tenke at det er feil hvis jeg sitter og leser bok, driver med håndarbeid eller andre fritidssysler midt på dagen. Jeg burde jo gjøre noe fornuftig.
Jeg har blitt flinkere de siste årene. Flinkere til å se at det å restituere er sunt. Likevel sliter jeg med dårlig samvittighet for å være lat.
Men i dag er det søndag. Da er det hviledag. Da kan jeg sitte med tekoppen med god samvittighet. Egentlig kan vel jeg som er uføretrygdet gjøre det hver dag, sitte med tekoppen langt utover formiddagen uten å få dårlig samvittighet, mener jeg. Det må jeg nok fremdeles jobbe litt med.
Noen hotellferie har jeg ikke unnet meg i sommer, ikke tror jeg jeg kommer til å gjøre det heller. Men noen flere dagsturer ser jeg ikke bort fra at det kan bli utover sensommeren og høsten.
Jogging blir det nok ikke noe av, men en kinotur skal man ikke se bort fra. Og selv om jeg har klesskapet fullt av klær skal man ikke se bort fra at jeg kommer til å handle et par klær. Nyw bruktfunn er det vel og fare for at dukker opp, selv om jeg håper å kvitte meg med mer enn jeg drar inn i Drømmehuset.
Danivanderrama skriver om alt hun er takknemlig for. Takknemlig er et ord jeg sjelden bruker. Men jeg er takknemlig for at jeg bor i en velferdsstat som gjør at jeg ksn ta hensyn til alle skavankene kroppen har fått uten å være redd for ikke å ha råd til te i koppen. (Te har forresten blitt veldig dyrt.) Jeg er og takknemlig for alle fine folka jeg har i livet mitt. Masse fine folk i familie og vennekrets.
Da tenker jeg ikke “fine” i betydningen rike, flotte stillinger eller viktige posdisjoner, men fine fordi de er flotte mennesker som jeg trives sammen med.
Jeg kan kose meg selv om jeg er alene. I går ble det rødvin i glasset og potetgull i bollen. En halvflaske vin holder til både fredag og lørdag for denne kjerringa. Det samme med en pose potetgull.
Takk for at du gad å lese dagboknotatet mitt. Nå skal jeg ha frokost, så får vi se hva jeg finner på utover dagen. Muligens det blir en liten utflukt. Men nå frokost.





God søndag
Takk det samme.